Angst, innsyn i journal

[Gjest rådvill angstproblematikk]

Hei, uten å skrive så alt for mye, har jeg slitt med angst (på og av) i ca 6år. Har en syk far siden jeg var 10 og tror det bunner i dette. Siste 3-4 åra har det blitt verre- spesielt nå siste året. Er nå 25. Situasjonen er slik at angsten kommer over meg når som helst, jeg klarer ikke kontrollere dette. Fungerer bra under stress og når jeg har tidspress. Er alene med en gutt på 4år, går nå siste året på sosionom-utdanning og er for øyeblikket ute i praksis v/Bup. Angsten kommer å setter seg i halsen, får en diger klump. Har jeg samtaler med pasienter forsvinner dette. Er også tillitsvalgt på skolen, og har ikke problemer med å stå fremme ved kateter å ha samtaler med klassen/møter med fagutvalget osv. På vidergående dukket denne angsten opp, jeg vet ikke hvorfor. Tok kontakt med psykolog, men da ble samtalen rundt en abort jeg tok istedenfor. Har også tatt kontakt med psykolog nå siste 2-3 årene uten å klare å røske opp i denne angsten. Husker jeg fortalte at jeg følte jeg hadde 10fingrer- men alle var bare halve. Hehe, dette er nok vanskelig å forstå. Men jeg strakk ikke til så mye som jeg ville/hadde klart før. Angsten tok over, men jeg skjønte ikke hvorfor. Videre flytter jeg til Bergen å startet på folkehøyskole, til Ålesund på Bjørknes og møtte der barnefar og ble gravid. Startet på Drama og Teater-linjen på høgskolen i Volda for å utvikle meg selv, få bedre selvtillit, ++. Hadde også tanker om å nytte meg av drama i min videre utdanning som sosionom. Angsten tar for mye plass i livet mitt, den kommer selv om jeg er alene og i trygge omgivelser. Hukommelsen har ikke hvert på topp- så jeg har problemer med å huske hva samtalene tidligere har dreid seg om og er veldig interessert i dette for å få en bedre oversikt over meg seg- og hva som har "plaget" meg tidligere. Har hatt mye hodepine siden jeg var 14-15 år også, sjekket syn osv. Fikk lesebriller. Hodepine ikke bedre, men var hos en psykomotorisk fysioterapeut- der hun kjente at musklene mine var korte pga mangel på oksygen. Dette falt naturlig da angsten tar mer plass i livet mitt enn ønsket. Har tydeligvis ikke pustet skikkelig på flere år- ikke rart jeg har hodepine. Dette er bedre etter behandliger, men angsten er der. Har nå begynt å notere ned hvilke dager jeg har angst- og har i skrivende tid hatt det i 11dager i sammenheng. Jeg har null kontroll på den- bortsett fra at jeg vet den forsvinner når fokuset og konsentrasjonen min er på noe annet. Usikker på hva jeg skal gjøre- men tenker å vite litt mer om hva tidligere psykologer har ført ned i journalen for å få en bedre forståing og forhåpentligvis forstå en mulig sammenheng.. Hva tror du? Jeg er litt rådvill for øyeblikket...