NHD- Skal jeg si d som d er til psykiateren?

[BrightHope]

Det nærmer seg time hos psykiateren, og jeg gruer meg som bare det til å fortelle om denne episoden jeg hadde. Jeg hadde vært stabil et par mnd sist jeg pratet med han, tok mindre beroligende, og hadde trappet ned til 10mg prozac.

Jeg er redd for hva han vil tenke om meg... Jeg er ingen ungdom, men en voksen person som plutselig har lekt med livet det siste året. Jeg kan ha det normalt/greit en stund, for så og ikke se meningen med livet, og da har jeg kuttet meg og tatt overdoser.

Hva er det som skjer egentlig? Det er som at jeg mister kontrollen, og jeg stoler ikke på meg selv når de nedturene har kommet. Hva hvis det skjer igjen? Er jeg bare deprimert eller er det noe annet?

[nitty-gritty]

Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.

[stjernestøv]

''Er jeg bare deprimert eller er det noe annet?''

Er vel det dere skal finne ut av

[BrightHope]

''Er jeg bare deprimert eller er det noe annet?''

Er vel det dere skal finne ut av

Han har vært god å pratet med, men samtidig har det vært fokus på medisinering, jeg har brukt ulike a.d medisiner, men har ikke blitt bedre. Kanskje jeg er immun, eller at det er noe annet som feiler meg...

[BrightHope]

Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.

Det har jeg gjort også. Er veldig åpen og direkte av meg. Er bare det at nå har det skjedd så mange ganger, og jeg vil helst stikke hodet i sanden og ti stille.

[Bella Dotte]

Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.

''Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.''

Skal man forstå dette helt bokstavelig? Jeg er så begeistet for mine psykologer, og jeg legger ikke skjul på det. Men jeg kan ikke si til vikarpsykologen at jeg drømte om ham i natt? (Det var en fin drøm, forresten.)

[stjernestøv]

Han har vært god å pratet med, men samtidig har det vært fokus på medisinering, jeg har brukt ulike a.d medisiner, men har ikke blitt bedre. Kanskje jeg er immun, eller at det er noe annet som feiler meg...

Det er alltid litt prøving og feiling før en finner rett medisin, men det kan jo være noe ant som feiler deg og. Det må du snakke med din psykiater om.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du skal si alt som kan tenkes å ha med dine problemer å gjøre til psykiateren. Psykiateren kan ikke hjelpe deg om du ikke er 100% ærlig om dette.

[Gjest bølger]

''Jeg kan ha det normalt/greit en stund, for så og ikke se meningen med livet''

Det er jo slik jeg også har det. Kan også skifte slik i løpet av dagen. Forstår heller ikke hva som skjer. Har vært stabil en periode nå, men fikk meg en liten nedtur med selvskading. Er også voksen og burde hatt bedre måter å reagere på.

[Madelenemie]

''Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.''

Skal man forstå dette helt bokstavelig? Jeg er så begeistet for mine psykologer, og jeg legger ikke skjul på det. Men jeg kan ikke si til vikarpsykologen at jeg drømte om ham i natt? (Det var en fin drøm, forresten.)

Hei!

Du kan nok si dette.

Selv venter jeg med å formidle en del ting som jeg selv oppfatter som flaue, det ville være en slik ting.

Men jeg står jo ikke slik i armene til min psykiater, jeg kunne tenkt meg å tatt på på den ermekanten, som jeg har sagt til deg før, men tanken på bare komme så nære blir veldig komplisert, jeg er ikke god på slik intimitet. Når det har oppstått det jeg vil mene er følelser snur jeg meg og ser en annen vei(dette har jeg oppdaget selv) Dessuten er jeg også redd at ting skal oppleves ubehagelig for min psykiater, jeg vil min psykiater skal være tvers gjennom lykkelig, det er jo derfor jeg skrev til henne nå i helgen at det beste er når du/vi ler.

Men jeg skriver kort og historier i kortene, men disse er om dyr, og selv om jeg nok kan ha kommet inn på at disse dyre-historiene mine faktisk er meg og henne og andre, så blir det litt mindre farlig når fuglen er meg, når uglen er min psykiater osv...

Og når vi så glemmer dette til timene.

Hvis min psykiater har sagt noe flaut på timen lukker jeg øynene straks og ser ned, dette er helt i orden for henne, hun kjenner meg på den måten jeg liker at mennesker skal kjenne meg.

:-)

[Gjest Kayia]

''Hva er det som skjer egentlig? Det er som at jeg mister kontrollen, og jeg stoler ikke på meg selv når de nedturene har kommet. Hva hvis det skjer igjen? Er jeg bare deprimert eller er det noe annet?'' Det er dette psykologen kan hjelpe deg med å finne ut. I tillegg kan psykologen - etter å ha fått god innsikt i dine symptomer - finne et behandlingsopplegg som vil gjøre hverdagen din bedre. For at dette skal skje må du være ærlig.

[nitty-gritty]

''Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.''

Skal man forstå dette helt bokstavelig? Jeg er så begeistet for mine psykologer, og jeg legger ikke skjul på det. Men jeg kan ikke si til vikarpsykologen at jeg drømte om ham i natt? (Det var en fin drøm, forresten.)

''Skal man forstå dette helt bokstavelig?''

Vel, nei. Man kan jo ikke fortelle absolutt alt mellom himmel og jord, for det har man ikke tid til. Men alt som er relevant for din psykiske helse og behandlingen.

[Gjest Kayia]

''Du skal alltid si det som det er til behandlerene dine.''

Skal man forstå dette helt bokstavelig? Jeg er så begeistet for mine psykologer, og jeg legger ikke skjul på det. Men jeg kan ikke si til vikarpsykologen at jeg drømte om ham i natt? (Det var en fin drøm, forresten.)

Det kan du sikkert, men husk at du går til behandling hos psykologen. Tenk derfor gjennom hvordan du bruker timene dine, og hva du trenger å snakke om. Er drømmen relevant for det du trenger hjelp til å forstå/ jobbe med? I såfall er det på sin plass å fortelle det. Dersom ikke er det nok like lite matnyttig for psykologen å vite om drømmen din som det å opplyse hvordan været i Østersund er i dag... ;-)

[Gjest Kayia]

''Skal man forstå dette helt bokstavelig?''

Vel, nei. Man kan jo ikke fortelle absolutt alt mellom himmel og jord, for det har man ikke tid til. Men alt som er relevant for din psykiske helse og behandlingen.

Der slo du meg på målstreken ;-) Vi er imidlertid enige da...

[nitty-gritty]

Der slo du meg på målstreken ;-) Vi er imidlertid enige da...

Jeg ser på det som positivt å være enig med deg

[Gjest Kayia]

Jeg ser på det som positivt å være enig med deg

Takk det var hyggelig å høre I lige så forresten!

[Gjest poncho]

Jeg mener at er du ikke ærlig, så har du heller ikke bruk for psykiater. Du må fortelle alt som har med psyken din å gjøre. Psykiatere er ikke synske, ihvertfall tror ikke jeg det ;-)

[Bella Dotte]

Det kan du sikkert, men husk at du går til behandling hos psykologen. Tenk derfor gjennom hvordan du bruker timene dine, og hva du trenger å snakke om. Er drømmen relevant for det du trenger hjelp til å forstå/ jobbe med? I såfall er det på sin plass å fortelle det. Dersom ikke er det nok like lite matnyttig for psykologen å vite om drømmen din som det å opplyse hvordan været i Østersund er i dag... ;-)

Ja, jeg er ihvertfall veldig enig i at det er bortkastet å snakke om været!!

Takk!

[Bella Dotte]

Hei!

Du kan nok si dette.

Selv venter jeg med å formidle en del ting som jeg selv oppfatter som flaue, det ville være en slik ting.

Men jeg står jo ikke slik i armene til min psykiater, jeg kunne tenkt meg å tatt på på den ermekanten, som jeg har sagt til deg før, men tanken på bare komme så nære blir veldig komplisert, jeg er ikke god på slik intimitet. Når det har oppstått det jeg vil mene er følelser snur jeg meg og ser en annen vei(dette har jeg oppdaget selv) Dessuten er jeg også redd at ting skal oppleves ubehagelig for min psykiater, jeg vil min psykiater skal være tvers gjennom lykkelig, det er jo derfor jeg skrev til henne nå i helgen at det beste er når du/vi ler.

Men jeg skriver kort og historier i kortene, men disse er om dyr, og selv om jeg nok kan ha kommet inn på at disse dyre-historiene mine faktisk er meg og henne og andre, så blir det litt mindre farlig når fuglen er meg, når uglen er min psykiater osv...

Og når vi så glemmer dette til timene.

Hvis min psykiater har sagt noe flaut på timen lukker jeg øynene straks og ser ned, dette er helt i orden for henne, hun kjenner meg på den måten jeg liker at mennesker skal kjenne meg.

:-)

Jeg er relativt åpen med at jeg er begeistret, jeg blir til tider ganske flau, men noen ganger presser jeg meg selv og sier ting som er på grensa til at jeg ikke tør.

Jeg tror jeg skal være forsiktig med å si for mye om hva jeg mener/tenker om vikarpsykologen til vikarpsykologen, for han er ikke så god til å ta imot komplimenter. Eller kanskje jeg bare sier veldig kårni ting! Den faste er mye mer laidback på det området, og jeg har fått eksplisitt lov til å dyrke ham. Så lenger jeg ikke stalker, er det helt i orden.

[Bella Dotte]

''Skal man forstå dette helt bokstavelig?''

Vel, nei. Man kan jo ikke fortelle absolutt alt mellom himmel og jord, for det har man ikke tid til. Men alt som er relevant for din psykiske helse og behandlingen.

Vel... vi snakker i grunnen om alt mellom himmel og jord... vanskelig å si hva vi ikke snakker om, men det føles som alt er relevant for behandlingen likevel.