NHD- Skal jeg si d som d er til psykiateren?

[BrightHope]

Ja, du skal si alt som kan tenkes å ha med dine problemer å gjøre til psykiateren. Psykiateren kan ikke hjelpe deg om du ikke er 100% ærlig om dette.

Hvis jeg var din pasient, ville du tenkt negativt om meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis jeg var din pasient, ville du tenkt negativt om meg?

Hvorfor skulle jeg det?

[BrightHope]

Hvorfor skulle jeg det?

Psykiatere er jo også mennesker med tanker, og kan tenke sitt...Jeg har heller ingen spesiell diagnose, og derfor er jeg redd.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykiatere er jo også mennesker med tanker, og kan tenke sitt...Jeg har heller ingen spesiell diagnose, og derfor er jeg redd.

Jeg har det utgangspunktet at jeg tenker positivt om folk inntil de evt har gjort en iherdig innsats for at jeg skal tenke negativt om dem.

[Gjest prust]

Jeg har det utgangspunktet at jeg tenker positivt om folk inntil de evt har gjort en iherdig innsats for at jeg skal tenke negativt om dem.

''Jeg har det utgangspunktet at jeg tenker positivt om folk inntil de evt har gjort en iherdig innsats for at jeg skal tenke negativt om dem.

''

Likte denne innstillingen!!!!

Slik tenker jeg og :-)

[Gjest germimate]

Jeg har det utgangspunktet at jeg tenker positivt om folk inntil de evt har gjort en iherdig innsats for at jeg skal tenke negativt om dem.

Fint sagt. Håper alle behandlere tenker sånn..

[Madelenemie]

Jeg er relativt åpen med at jeg er begeistret, jeg blir til tider ganske flau, men noen ganger presser jeg meg selv og sier ting som er på grensa til at jeg ikke tør.

Jeg tror jeg skal være forsiktig med å si for mye om hva jeg mener/tenker om vikarpsykologen til vikarpsykologen, for han er ikke så god til å ta imot komplimenter. Eller kanskje jeg bare sier veldig kårni ting! Den faste er mye mer laidback på det området, og jeg har fått eksplisitt lov til å dyrke ham. Så lenger jeg ikke stalker, er det helt i orden.

Hei!

Fint du fant innlegget mitt, for jeg la det jo feil.

Ja jeg har inntrykk av du er åpen om dette.

Jeg er det jo selv på en måte, men jeg pleier skrive slikt i kort, og det er ting vi ikke snakker om i timene. Jeg tror faktisk min psykiater forstår at jeg liker litt avstand, men passe avstand, ikke sånn avstand som blir kald, men sånn avstand der vi sitter på hver vår stol og snakker.

Når hun ser på meg selv om jeg sa sist da jeg skulle forklare at noen/et menneske så for lenge på meg, så vet hun da at akkurat hun kan se så mye hun vil, merkelig nok så er øynene hennes helt utmerkede. Jeg har flere ganger oppdaget at selv om jeg ser ned i gulvet så ser hun på meg likevel. Det er rart, jeg trodde hun da ikke så på meg. Men selv om man ikke tror at andre ser på en fordi man selv ser et annet sted, så kan det likevel være at mennesker ser på en.

Ja sånt syns jeg er forunderlig.

Ha en fin dag

[Bella Dotte]

Hei!

Fint du fant innlegget mitt, for jeg la det jo feil.

Ja jeg har inntrykk av du er åpen om dette.

Jeg er det jo selv på en måte, men jeg pleier skrive slikt i kort, og det er ting vi ikke snakker om i timene. Jeg tror faktisk min psykiater forstår at jeg liker litt avstand, men passe avstand, ikke sånn avstand som blir kald, men sånn avstand der vi sitter på hver vår stol og snakker.

Når hun ser på meg selv om jeg sa sist da jeg skulle forklare at noen/et menneske så for lenge på meg, så vet hun da at akkurat hun kan se så mye hun vil, merkelig nok så er øynene hennes helt utmerkede. Jeg har flere ganger oppdaget at selv om jeg ser ned i gulvet så ser hun på meg likevel. Det er rart, jeg trodde hun da ikke så på meg. Men selv om man ikke tror at andre ser på en fordi man selv ser et annet sted, så kan det likevel være at mennesker ser på en.

Ja sånt syns jeg er forunderlig.

Ha en fin dag

Det er forskjell på å bli *sett* og å bli *uglesett*... Jeg merker ogå stor forskjell på når noen stirrer på meg, og når noen ser på meg, interessert og velmenende. Jeg er glad for at du har din kjære psykiater!

[Madelenemie]

Det er forskjell på å bli *sett* og å bli *uglesett*... Jeg merker ogå stor forskjell på når noen stirrer på meg, og når noen ser på meg, interessert og velmenende. Jeg er glad for at du har din kjære psykiater!

Hei!

:-) Ja siden min psykiater er min uglemor så ugleser hun meg vel :-)

Uansett uglesett eller sett jeg jeg merker ikke forskjell på det tror jeg, akkurat det er kanskje en velsignelse, det mener i vertfall min psykiater det er at man ikke oppfatter signaler er bare bra, bedre å oppfatte det reelle, dvs det som blir sagt.

Men er det ikke rart det der at man sitter og tror man er alene i verden i enkelte tenkestunder, så ser man opp også oppdager man at man blir sett på. Og det når man trodde man ikke ble sett på. Jeg syns det er merkelig.

Det er sånne stunder hvor jeg er helt alene, tror jeg, fordi jeg tenker, så ser jeg opp og jammen sitter ikke min psykiater og ser rett på meg, når jeg tenker?

Jeg liker ikke å bli sett på så lenge av gangen, så da den psykiateren en gang på legevakten sa "sett deg her så jeg får sett deg skikkelig" ble jeg forbauset, jeg satte meg der han sa fordi jeg er høflig, men egentlig ville jeg snu meg vekk, eller i vertfall sette meg lengst unna der han satt. Jeg fomlet så fælt og klarte ikke svare på spørsmålene så bra fordi han skulle sitte så nære meg for å se på meg.

Men jeg tror han så på meg og ikke ugleså på meg.

Ubehagelig var det uansett, og hvis han ville SE meg burde han sette deg så langt unna meg som mulig også late som om han ikke så på meg, for så kunne jeg svart bedre på spørsmålene hans.

Ja ja mennesker er ikke lette å forstå selv om de har gode meninger og hensikter.

[Madelenemie]

Det er forskjell på å bli *sett* og å bli *uglesett*... Jeg merker ogå stor forskjell på når noen stirrer på meg, og når noen ser på meg, interessert og velmenende. Jeg er glad for at du har din kjære psykiater!

Hei!

:-) Ja siden min psykiater er min uglemor så ugleser hun meg vel :-)

Uansett uglesett eller sett jeg jeg merker ikke forskjell på det tror jeg, akkurat det er kanskje en velsignelse, det mener i vertfall min psykiater det er at man ikke oppfatter signaler er bare bra, bedre å oppfatte det reelle, dvs det som blir sagt.

Men er det ikke rart det der at man sitter og tror man er alene i verden i enkelte tenkestunder, så ser man opp også oppdager man at man blir sett på. Og det når man trodde man ikke ble sett på. Jeg syns det er merkelig.

Det er sånne stunder hvor jeg er helt alene, tror jeg, fordi jeg tenker, så ser jeg opp og jammen sitter ikke min psykiater og ser rett på meg, når jeg tenker?

Jeg liker ikke å bli sett på så lenge av gangen, så da den psykiateren en gang på legevakten sa "sett deg her så jeg får sett deg skikkelig" ble jeg forbauset, jeg satte meg der han sa fordi jeg er høflig, men egentlig ville jeg snu meg vekk, eller i vertfall sette meg lengst unna der han satt. Jeg fomlet så fælt og klarte ikke svare på spørsmålene så bra fordi han skulle sitte så nære meg for å se på meg.

Men jeg tror han så på meg og ikke ugleså på meg.

Ubehagelig var det uansett, og hvis han ville SE meg burde han sette deg så langt unna meg som mulig også late som om han ikke så på meg, for så kunne jeg svart bedre på spørsmålene hans.

Ja ja mennesker er ikke lette å forstå selv om de har gode meninger og hensikter.