Går behandlere lei enkelte pasienter?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vil jeg tro kommer helt an på om du jobber hardt med deg selv og prøver og feiler men står på, eller om du bare roter rundt og ikke anstrenger deg så voldsomt for å bli bedre. Jeg har mine mistanker om at de som hører til i sistnevnte kategori ikke får fortsette i terapi i årevis.

En god oppsummering :-)

[Gjest germimate]

En god oppsummering :-)

Gjelder det om man prøver og feiler og baler, gjentar feil, men har kanskje små fremskritt også?

[Gjest germimate]

''Jeg føler selv at jeg ikke har god nok fremgang og er redd for at jeg aldri skal klare å komme meg ut av det tankemønsteret jeg har satt meg fast i. Det er på en måte hele tiden det samme opp igjen, nye situasjoner og relasjoner, men med de samme «gamle» problemstillingene.''

Slik føler jeg det også. Lurer på om både behandler og dere på dol er lei av meg. Det går jo bedre enn når jeg begynte hos behandler da livssituasjonen min er mye bedre nå, men det grunnleggende som jeg alltid har slitt med henger likevel med.

Tror ikke vi er alene om å ha problemer med å komme videre. Behandlerne opplever det nok ofte. Men det må kanskje endres litt på behandligsmetoden, eller om det er vi som må jobbe annerledes for å komme videre. Vet ikke.

''Tror ikke vi er alene om å ha problemer med å komme videre. Behandlerne opplever det nok ofte. Men det må kanskje endres litt på behandligsmetoden, eller om det er vi som må jobbe annerledes for å komme videre. Vet ikke.''

Tror det er kjempeviktig å se på dette når man ikke oppnår noen fremgang. Det er iallefall min erfaring.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gjelder det om man prøver og feiler og baler, gjentar feil, men har kanskje små fremskritt også?

Jeg anbefaler at du leser tonie og mitt innlegg et par ganger til.

Begge er tydelige og trenger ingen utdyping.

[Gjest germimate]

Jeg anbefaler at du leser tonie og mitt innlegg et par ganger til.

Begge er tydelige og trenger ingen utdyping.

Jeg tenkte ikke klart. Beklager

[Gjest germimate]

''Jeg føler selv at jeg ikke har god nok fremgang og er redd for at jeg aldri skal klare å komme meg ut av det tankemønsteret jeg har satt meg fast i. Det er på en måte hele tiden det samme opp igjen, nye situasjoner og relasjoner, men med de samme «gamle» problemstillingene.''

Slik føler jeg det også. Lurer på om både behandler og dere på dol er lei av meg. Det går jo bedre enn når jeg begynte hos behandler da livssituasjonen min er mye bedre nå, men det grunnleggende som jeg alltid har slitt med henger likevel med.

Tror ikke vi er alene om å ha problemer med å komme videre. Behandlerne opplever det nok ofte. Men det må kanskje endres litt på behandligsmetoden, eller om det er vi som må jobbe annerledes for å komme videre. Vet ikke.

Jeg har tenkt litt på deg, bølger.

Du skriver at du er redd for at vi og behandlere skal være lei av deg. Har du tenkt på om du er avhengig av bekreftelser på det mottsatte for at du skal kunne ha det bra? At du havner i kjelleren når du er usikker?

I hvert fall så har jeg hatt, og har det fortsatt, sånn. Og jeg tror det er viktig for oss at vi øver oss på å stå i denne usikkerheten. Jeg bet meg merke i noe en annen bruker skrev i en annen tråd, og det var noe med at det er en del av det å være selvstendig og voksen å ikke trenge bekreftelser fra andre for å fungere. Har du tenkt på dette? Hadde det ikke vært en deilig befrielse å være så selvstendig at vi ikke trenger bekredtelser fra andre? Hadde ikke det gjort noe positivt med deg også?

Jeg har bestemt meg for å øve på dette, nettopp for å oppnå det jeg skriver over. Da må vi (jeg) stå i det og ikke søke bekreftelser når usikkerheten dominerer. Da må vi fokusere på dette npr det skjer, stå i det, og det er ubehagelig og vondt, men på sikt tror jeg det vil gjøre oss sterkere og (mer) selstendig.

Hvis du vil og tør, kan vi maile hverandre. Kanskje kan vi hjelpe hverandre.

[Gjest bølger]

Jeg har tenkt litt på deg, bølger.

Du skriver at du er redd for at vi og behandlere skal være lei av deg. Har du tenkt på om du er avhengig av bekreftelser på det mottsatte for at du skal kunne ha det bra? At du havner i kjelleren når du er usikker?

I hvert fall så har jeg hatt, og har det fortsatt, sånn. Og jeg tror det er viktig for oss at vi øver oss på å stå i denne usikkerheten. Jeg bet meg merke i noe en annen bruker skrev i en annen tråd, og det var noe med at det er en del av det å være selvstendig og voksen å ikke trenge bekreftelser fra andre for å fungere. Har du tenkt på dette? Hadde det ikke vært en deilig befrielse å være så selvstendig at vi ikke trenger bekredtelser fra andre? Hadde ikke det gjort noe positivt med deg også?

Jeg har bestemt meg for å øve på dette, nettopp for å oppnå det jeg skriver over. Da må vi (jeg) stå i det og ikke søke bekreftelser når usikkerheten dominerer. Da må vi fokusere på dette npr det skjer, stå i det, og det er ubehagelig og vondt, men på sikt tror jeg det vil gjøre oss sterkere og (mer) selstendig.

Hvis du vil og tør, kan vi maile hverandre. Kanskje kan vi hjelpe hverandre.

'' Har du tenkt på om du er avhengig av bekreftelser på det mottsatte for at du skal kunne ha det bra? At du havner i kjelleren når du er usikker?''

Der ligger nok mye i det. Har aldri tenkt slik, men når jeg leser dette så føler jeg at det treffer meg.

Vi kan godt maile, men jeg må skaffe meg en mailkonto som er anonym først. Jeg er livredd for at noen skal avsløre hvem jeg er. Kan legge mailadressen ut på meldinger når jeg har fått den

[Gjest bølger]

Jeg har tenkt litt på deg, bølger.

Du skriver at du er redd for at vi og behandlere skal være lei av deg. Har du tenkt på om du er avhengig av bekreftelser på det mottsatte for at du skal kunne ha det bra? At du havner i kjelleren når du er usikker?

I hvert fall så har jeg hatt, og har det fortsatt, sånn. Og jeg tror det er viktig for oss at vi øver oss på å stå i denne usikkerheten. Jeg bet meg merke i noe en annen bruker skrev i en annen tråd, og det var noe med at det er en del av det å være selvstendig og voksen å ikke trenge bekreftelser fra andre for å fungere. Har du tenkt på dette? Hadde det ikke vært en deilig befrielse å være så selvstendig at vi ikke trenger bekredtelser fra andre? Hadde ikke det gjort noe positivt med deg også?

Jeg har bestemt meg for å øve på dette, nettopp for å oppnå det jeg skriver over. Da må vi (jeg) stå i det og ikke søke bekreftelser når usikkerheten dominerer. Da må vi fokusere på dette npr det skjer, stå i det, og det er ubehagelig og vondt, men på sikt tror jeg det vil gjøre oss sterkere og (mer) selstendig.

Hvis du vil og tør, kan vi maile hverandre. Kanskje kan vi hjelpe hverandre.

Jeg skriver e-mailen her istedefor på meldinger

[email protected]

[Gjest germimate]

Jeg skriver e-mailen her istedefor på meldinger

[email protected]

Jeg sender deg en mail i morgen

[Gjest bølger]

Jeg sender deg en mail i morgen

ok :-)

[Gjest germimate]

ok :-)

Mail sendt