Når psykolog og psykiater ikke har samarbeid

[Gjest bølger]

Jeg går til privatpraktiserende psykolog og nå til våren/sommeren skal jeg til privatpraktiserende psykiater. Jeg har vært hos psykiateren før og har savnet litt at de samarbeider. De har litt forskjellige oppfatninger om medisinering og diagnose, noe som betyr endel mer for psykiateren enn psykologen. Det gjør det litt vanskelig for meg, blir usikker, samtidig som jeg skal være veldig lojal mot begge. Jeg har bedt psykiateren sende kopi av epikrisen til psykologen, så han iallefall vet hva psykiateren kommer frem til.

Er det andre som har psykolog og psykiater som ikke har samarbeid, og hvordan forholder dere da til at de kanskje kommer frem til litt forskjellig?

[Gondor]

Min psykolog og psykiater samarbeider ikke, men det byr ikke på noen problemer. Psykologen aksepterte diagnosen min med en gang og også at jeg står på medisiner. Det er ikke hans bord. Psykiateren min synes det er bra at jeg går til psykolog og er glad for at han ikke er medisinmotstander.

[Gjest bølger]

Min psykolog og psykiater samarbeider ikke, men det byr ikke på noen problemer. Psykologen aksepterte diagnosen min med en gang og også at jeg står på medisiner. Det er ikke hans bord. Psykiateren min synes det er bra at jeg går til psykolog og er glad for at han ikke er medisinmotstander.

Psykologen jeg går til er litt mer skeptisk til for mye medisiner og diagnoser. Han sier ikke noe imot det psykiateren mener, men jeg har forstått det slik. Tror også han ønsker at jeg trapper ned på medisinene. Men han forstår at medisiner noen ganger er nødvendig.

[XbellaX]

Du kan godt gi dem beskjed at de må legge en felles kjøreplan og ha "felles" mål for deg og din behandling. Når der er flere ledd involvert bør de og oppsøke hverandre for å gi best mulig behandling til sin klient. Gi dem beskjed at du ønsker de skal samarbeide.

[Gjest bølger]

Du kan godt gi dem beskjed at de må legge en felles kjøreplan og ha "felles" mål for deg og din behandling. Når der er flere ledd involvert bør de og oppsøke hverandre for å gi best mulig behandling til sin klient. Gi dem beskjed at du ønsker de skal samarbeide.

'' Når der er flere ledd involvert bør de og oppsøke hverandre for å gi best mulig behandling til sin klient.''

De har mange pasienter så jeg forventer ikke at de skal bruke så mye ressurser bare på meg. Men når pasienter går til psyk.sykehus eller dps, så må de forholde seg til samme journalen, og samarbeidet er jo da mye enklere.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med to behandlere.

Men psykiateren er klart den dyktigste og den som bør instruere psykologen, han har lenger utdannelse, en konkret utdannelse, og er ikke utdannet i antagelser, men i naturvitenskapens realiteter.

Jeg nevnte en gang psykologi til min psykiater, og hun var enig med meg, det er en retning hun finner vanskelig i seg selv, når den ikke er fundamentert i noe mer konkret. Med en medisinsk konkret grunnutdanning er det hele mer begripelig.

Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av.

Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med to behandlere.

Men psykiateren er klart den dyktigste og den som bør instruere psykologen, han har lenger utdannelse, en konkret utdannelse, og er ikke utdannet i antagelser, men i naturvitenskapens realiteter.

Jeg nevnte en gang psykologi til min psykiater, og hun var enig med meg, det er en retning hun finner vanskelig i seg selv, når den ikke er fundamentert i noe mer konkret. Med en medisinsk konkret grunnutdanning er det hele mer begripelig.

Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av.

Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.

''Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av. Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake''

Til en hvis grad enig. Det høres fornuftig ut det du sier, men jeg tror mange jenter inkl meg selv kan føle seg bedre bare av å sitte å skravle over ett glass vin. Trenger ikke psykolog til da. Ei venninne, en tur ut på byen og drikke litt, kan gjøre samme susen. Sier jeg som aldri har vært til psykolog. Det er fordi jeg aldri egentlig har skjønt vitsen.

[Gjest bølger]

''Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av. Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake''

Til en hvis grad enig. Det høres fornuftig ut det du sier, men jeg tror mange jenter inkl meg selv kan føle seg bedre bare av å sitte å skravle over ett glass vin. Trenger ikke psykolog til da. Ei venninne, en tur ut på byen og drikke litt, kan gjøre samme susen. Sier jeg som aldri har vært til psykolog. Det er fordi jeg aldri egentlig har skjønt vitsen.

Jeg har spart venner og familie for mye av mine problemer når jeg får snakket med psykolog.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har spart venner og familie for mye av mine problemer når jeg får snakket med psykolog.

Ja ok, det var tankeløst av meg å skrive dette. Trekker tilbake alt sammen :-)

[Gjest bølger]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med to behandlere.

Men psykiateren er klart den dyktigste og den som bør instruere psykologen, han har lenger utdannelse, en konkret utdannelse, og er ikke utdannet i antagelser, men i naturvitenskapens realiteter.

Jeg nevnte en gang psykologi til min psykiater, og hun var enig med meg, det er en retning hun finner vanskelig i seg selv, når den ikke er fundamentert i noe mer konkret. Med en medisinsk konkret grunnutdanning er det hele mer begripelig.

Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av.

Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.

''Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.''

Enig med deg, men så har du disse følelsene som er langt fra bygget på fornuft.

[Gjest bølger]

Ja ok, det var tankeløst av meg å skrive dette. Trekker tilbake alt sammen :-)

Jeg er enig med deg i at det kan være vel så bra å skravle med en god venninne, så å gå til psykolog og skravle om alt og ingenting er nok ikke så nyttig.

[Madelenemie]

''Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av. Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake''

Til en hvis grad enig. Det høres fornuftig ut det du sier, men jeg tror mange jenter inkl meg selv kan føle seg bedre bare av å sitte å skravle over ett glass vin. Trenger ikke psykolog til da. Ei venninne, en tur ut på byen og drikke litt, kan gjøre samme susen. Sier jeg som aldri har vært til psykolog. Det er fordi jeg aldri egentlig har skjønt vitsen.

Hei!

Ja og det er nettopp det man bør ha mer fokus på.

Skravling trenger man IKKE og skal man IKKE belaste helsevesenet med. Det bør trekkes klarere linjer.

Når man får konkrete råd og veiledning, som man retter seg etter skal og bør man få hjelp, hvis man ikke gjør som man får fortalt, men motsetter seg gode råd og veiledning dvs er vrang, så kan ikke helsevesenet gjøre noe.

Da får man vente til man er behandlingsmotagelig, dvs har tenkt til å høre på og innrette seg etter de råd man får fortalt.

Det er ikke så vanskelig egentlig, men sutring og klaging får ikke noe menneske frem, selv ikke den mishandlede bør se seg tilbake.

[Madelenemie]

''Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.''

Enig med deg, men så har du disse følelsene som er langt fra bygget på fornuft.

Hei!

Nettopp, det er de følelsene må man ta et valg vekk fra.

Håper du skjønner hva jeg mener. :-)

Jeg valgte for min egen del og for min egen fremtid å trekke en strek over min lykkelige voksentid, men de gode muligheter i seg, og den vanskelige barndom, dette fortalte faktisk ikke min psykiater meg, jeg tok selv den beslutning. Men jeg gråt en gang over min fortid, en helg, det bad min psykiater meg gjøre, men så tenkte jeg at aldri vil jeg vel ha så hovne øyne igjen, så så jeg fremover.

Jeg skjønner/ har blitt forklart at vi mennesker ikke er like og at dette ikke er så enkelt for alle, min psykiater har også fortalt meg at denne superrasjonelle tankemåten er min velsignelse fordi jeg har asperger syndrom, hun har opplevd nettopp det samme hos andre med autisme, derfor skjønner en del av meg at dette kanskje ikke er så enkelt som jeg presenterer det.

Det er likevel noe å tenke på, det er mulig, flere enn meg har gjort det, det handler om stahet, sinne, fornuft, og faktisk er det den beste måten for oss med en vond fortid å ta livet nå til oss, få det vi ikke fikk som barn, eller få det godt tross de overgrep man har måttet tåle.

Jeg tror å se frem er det eneste fornuftige for den som ble knust som barn eller voksen.

[Gjest bølger]

Hei!

Nettopp, det er de følelsene må man ta et valg vekk fra.

Håper du skjønner hva jeg mener. :-)

Jeg valgte for min egen del og for min egen fremtid å trekke en strek over min lykkelige voksentid, men de gode muligheter i seg, og den vanskelige barndom, dette fortalte faktisk ikke min psykiater meg, jeg tok selv den beslutning. Men jeg gråt en gang over min fortid, en helg, det bad min psykiater meg gjøre, men så tenkte jeg at aldri vil jeg vel ha så hovne øyne igjen, så så jeg fremover.

Jeg skjønner/ har blitt forklart at vi mennesker ikke er like og at dette ikke er så enkelt for alle, min psykiater har også fortalt meg at denne superrasjonelle tankemåten er min velsignelse fordi jeg har asperger syndrom, hun har opplevd nettopp det samme hos andre med autisme, derfor skjønner en del av meg at dette kanskje ikke er så enkelt som jeg presenterer det.

Det er likevel noe å tenke på, det er mulig, flere enn meg har gjort det, det handler om stahet, sinne, fornuft, og faktisk er det den beste måten for oss med en vond fortid å ta livet nå til oss, få det vi ikke fikk som barn, eller få det godt tross de overgrep man har måttet tåle.

Jeg tror å se frem er det eneste fornuftige for den som ble knust som barn eller voksen.

Jeg har snakket litt med psykologen om ting som har skjedd før, og føler det hjalp meg til å bli ferdig med det, men lurer likevel på hvor mye det har formet meg som menneske. Om det har påvirket hvordan jeg takler forskjellige ting.

[Madelenemie]

Jeg har snakket litt med psykologen om ting som har skjedd før, og føler det hjalp meg til å bli ferdig med det, men lurer likevel på hvor mye det har formet meg som menneske. Om det har påvirket hvordan jeg takler forskjellige ting.

Hei!

Det er jo forskjell på å opplyse om en sak, eller svare på et spørsmål.

Jeg svarte selv på min psykiaters spørsmål, det var svært ubehagelig for meg, men etter dette følte jeg nok litt mer sånn at da viste hun noe som andre ikke viste.

Det holdt på et vis, trengte ikke si så mye mer da, og følte at bare noen tilføyelser til så viste hun nok, det var en lettelse for meg.

Det var da hun sa at "smerten og sorgen blir mindre med årene" jeg tenkte "hm gjør den det?", men den gjorde det, men en medvirkende faktor er altså å se fremover :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når det er er flere behandlere som behandler en pasient, og særlig for samme lidelse, har de plikt på seg til å samarbeide og utveksle informasjon.

Det er slett ikke umulig at en kan ta for seg ulike deler av sykdommen, f. eks. kan psykiateren i hovedsak ta seg av den bipolare lidelsen mens psykologen mer fokuserer på personlighetsproblematikk. Dette generelt - ikke spesielt for deg.

[Gjest bølger]

Når det er er flere behandlere som behandler en pasient, og særlig for samme lidelse, har de plikt på seg til å samarbeide og utveksle informasjon.

Det er slett ikke umulig at en kan ta for seg ulike deler av sykdommen, f. eks. kan psykiateren i hovedsak ta seg av den bipolare lidelsen mens psykologen mer fokuserer på personlighetsproblematikk. Dette generelt - ikke spesielt for deg.

Jeg visste ikke at de har plikt på seg til å samarbeide og utveksle informasjon, men behandlingen fungerer vel bedre når de gjør det.

[Gjest bølger]

Når det er er flere behandlere som behandler en pasient, og særlig for samme lidelse, har de plikt på seg til å samarbeide og utveksle informasjon.

Det er slett ikke umulig at en kan ta for seg ulike deler av sykdommen, f. eks. kan psykiateren i hovedsak ta seg av den bipolare lidelsen mens psykologen mer fokuserer på personlighetsproblematikk. Dette generelt - ikke spesielt for deg.

''Det er slett ikke umulig at en kan ta for seg ulike deler av sykdommen, f. eks. kan psykiateren i hovedsak ta seg av den bipolare lidelsen mens psykologen mer fokuserer på personlighetsproblematikk.''

Gjelder plikten her også når det er forskjellige deler av sykdommen de tar seg av?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Det er slett ikke umulig at en kan ta for seg ulike deler av sykdommen, f. eks. kan psykiateren i hovedsak ta seg av den bipolare lidelsen mens psykologen mer fokuserer på personlighetsproblematikk.''

Gjelder plikten her også når det er forskjellige deler av sykdommen de tar seg av?

Ja, det mener jeg.

[Gjest bølger]

Ja, det mener jeg.

Ok, men det fungerer ikke slik der jeg har vært. Spurte engang psykologen om de hadde noe samarbeid, og det hadde de ikke. Derfor ba jeg psykiateren også sende kopi av epikrisen til psykolgen når jeg sluttet hos ham. Når jeg var hos psykiateren en gang senere og selv fikk kopi av brevet han sendte til legen tok jeg det med til psykologen så han fikk lese det.