Når psykolog og psykiater ikke har samarbeid

[Cilien]

Jeg er enig med deg i at det kan være vel så bra å skravle med en god venninne, så å gå til psykolog og skravle om alt og ingenting er nok ikke så nyttig.

Hva når man er syk i mange år - bør man ikke da spare både familie og venner fra å "skravle" om f.eks angst og depresjon og heller bruke en psykolog? Jeg kan også be en venninne om å klippe håret mitt, men liker å gjøre det hos en utdannet frisør.

[nitty-gritty]

Hva når man er syk i mange år - bør man ikke da spare både familie og venner fra å "skravle" om f.eks angst og depresjon og heller bruke en psykolog? Jeg kan også be en venninne om å klippe håret mitt, men liker å gjøre det hos en utdannet frisør.

Må man "skravle" om alt, da?

(Noe annet er selvsagt målrettet samtalebehandling.)

[Gjest bølger]

Hva når man er syk i mange år - bør man ikke da spare både familie og venner fra å "skravle" om f.eks angst og depresjon og heller bruke en psykolog? Jeg kan også be en venninne om å klippe håret mitt, men liker å gjøre det hos en utdannet frisør.

''Jeg har spart venner og familie for mye av mine problemer når jeg får snakket med psykolog.''

Dette skrev jeg lenger oppe. Problemene tar vi opp med psykologen, men når jeg skrev "å snakke om alt og ingenting", så mente jeg det som ikke har noe betydning for problemet våre. Det vi snakker med venner om.

[Cilien]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med to behandlere.

Men psykiateren er klart den dyktigste og den som bør instruere psykologen, han har lenger utdannelse, en konkret utdannelse, og er ikke utdannet i antagelser, men i naturvitenskapens realiteter.

Jeg nevnte en gang psykologi til min psykiater, og hun var enig med meg, det er en retning hun finner vanskelig i seg selv, når den ikke er fundamentert i noe mer konkret. Med en medisinsk konkret grunnutdanning er det hele mer begripelig.

Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av.

Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.

Jeg tenker omvendt -at psykologen har lengst utdannelse innen faget, siden denne personen har studert nettopp dette alle årene, mens legen har det meste av sin utdannelse om kroppen

[Cilien]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med to behandlere.

Men psykiateren er klart den dyktigste og den som bør instruere psykologen, han har lenger utdannelse, en konkret utdannelse, og er ikke utdannet i antagelser, men i naturvitenskapens realiteter.

Jeg nevnte en gang psykologi til min psykiater, og hun var enig med meg, det er en retning hun finner vanskelig i seg selv, når den ikke er fundamentert i noe mer konkret. Med en medisinsk konkret grunnutdanning er det hele mer begripelig.

Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av.

Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake.

"Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av. Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake."

Er du helt sikker på at dette gjelder alle hele tiden? Såvidt jeg forstår har du vel asperger syndrom, og ikke en psykriatisk sykdom - vet du da alt om hva alle blir friske av? Enig i at det man stemme for mange, men neppe for alle.

Jeg har snakket om barndom og ungdom med psykologen min, og fant det svært hjelpende i forhold til forståelse av eget liv og sykdom - og for min fungering i hverdagen etter hvert. Nå er vi forlengst over på andre ting, men jeg ville ikke vært dette foruten. Har også vært til en del pykiatere - de snakket mest om medisiniering og jeg fikk svært lite ut av selve samtalene utover å få en respept.

[Madelenemie]

"Psykologer tror jeg liker å "snakke" det blir man ikke frisk av. Man blir frisk av rasjonelle tankerekker bygget på fornuft, der man er løsningorientert og ikke ser seg dumt og nyttesløst tilbake."

Er du helt sikker på at dette gjelder alle hele tiden? Såvidt jeg forstår har du vel asperger syndrom, og ikke en psykriatisk sykdom - vet du da alt om hva alle blir friske av? Enig i at det man stemme for mange, men neppe for alle.

Jeg har snakket om barndom og ungdom med psykologen min, og fant det svært hjelpende i forhold til forståelse av eget liv og sykdom - og for min fungering i hverdagen etter hvert. Nå er vi forlengst over på andre ting, men jeg ville ikke vært dette foruten. Har også vært til en del pykiatere - de snakket mest om medisiniering og jeg fikk svært lite ut av selve samtalene utover å få en respept.

Hei!

Nei det er ikke sikkert jeg har rett.

Det kan hende det er annerledes for andre mennesker.

Min psykiater har faktisk nevnt for meg at visse ting er nokså annerledes for de uten autisme.

Hun mente min autisme feks har "beskyttet" meg mot å pådra meg en psykisk skade av barndommen, dette hadde hun sett hos andre voksne med autisme også. Hun forklarte det hele så det ble forståelig for meg, men jeg klarer ikke selv forklare det så godt.

Kanskje det da er enkelt for meg som lever veldig her og nå, å mene slike ting?

Min psykiater mener forøvrig det du skriver at jeg bare har asperger syndrom og ingen psykisk lidelse, der er hun uenig med NHD som mener asperger syndrom er en psykisk lidelse.

Det kan da tyde på at jeg ikke bør uttale meg på psykisk skadede og syke sine vegne, det blir veldig ut i fra meg selv jeg skriver.

Fint å lese det hjalp deg. jeg vet om en dame som har snakket over 10 år om sin barndom med psykologer, hun gråter fortsatt over det samme, og det var med det i tankene jeg også skrev.

Jeg tenker hun burde få hjelp til å bli ferdig med det som har vært.

[Gjest bølger]

Hei!

Nei det er ikke sikkert jeg har rett.

Det kan hende det er annerledes for andre mennesker.

Min psykiater har faktisk nevnt for meg at visse ting er nokså annerledes for de uten autisme.

Hun mente min autisme feks har "beskyttet" meg mot å pådra meg en psykisk skade av barndommen, dette hadde hun sett hos andre voksne med autisme også. Hun forklarte det hele så det ble forståelig for meg, men jeg klarer ikke selv forklare det så godt.

Kanskje det da er enkelt for meg som lever veldig her og nå, å mene slike ting?

Min psykiater mener forøvrig det du skriver at jeg bare har asperger syndrom og ingen psykisk lidelse, der er hun uenig med NHD som mener asperger syndrom er en psykisk lidelse.

Det kan da tyde på at jeg ikke bør uttale meg på psykisk skadede og syke sine vegne, det blir veldig ut i fra meg selv jeg skriver.

Fint å lese det hjalp deg. jeg vet om en dame som har snakket over 10 år om sin barndom med psykologer, hun gråter fortsatt over det samme, og det var med det i tankene jeg også skrev.

Jeg tenker hun burde få hjelp til å bli ferdig med det som har vært.

Jeg tror at enkelte trenger å snakke om det som har vært vanskelig, men du skal ikke grave deg ned i fortiden. Jeg klarte iallefall lettere å bli ferdig med gamle ting når jeg fikk snakket om det.

Nå har ikke jeg opplevd alvorlige ting, men tror nok en del av vanskelige ting jeg har opplevd har betydning for den personligheten jeg har utviklet meg til. Spesielt at jeg reagerer så kraftig på forskjellig.

Det er vel en blanding av gener og opplevelser som er med på å forme oss, men det hjelper ikke å grave seg ned i vanskelige ting.

[Madelenemie]

Jeg tror at enkelte trenger å snakke om det som har vært vanskelig, men du skal ikke grave deg ned i fortiden. Jeg klarte iallefall lettere å bli ferdig med gamle ting når jeg fikk snakket om det.

Nå har ikke jeg opplevd alvorlige ting, men tror nok en del av vanskelige ting jeg har opplevd har betydning for den personligheten jeg har utviklet meg til. Spesielt at jeg reagerer så kraftig på forskjellig.

Det er vel en blanding av gener og opplevelser som er med på å forme oss, men det hjelper ikke å grave seg ned i vanskelige ting.

Hei!

Takk, da skal jeg spørre min psykiater om dette.

Dette er en nyttig menneskelig erfaring for meg å skrive inn i det øvrige systemet. Det er en bit jeg manglet. Når den er innsatt glemmer jeg den ikke, jeg vil da uttale meg annerledes ut i fra den nye informasjonen.