Litt alternativt

[Gondor]

Jeg står på medisiner og jeg føler en indre fred. Men er det ikke bare juks? En kjemiskindusert fred?

Psykologen min sa i dag at jeg burde nyte det, det samme sier min mor (en klok kvinne).

Men allikevel; hvis jeg ikke hadde stått på medisiner, hadde jeg da ikke hatt det vondt? Veldig vondt. Forferdelig. Ulevelig.

Jeg føler at jeg har mislykkes i å møte livets utfordringer. At jeg er svak.

[Kalevaala]

''Jeg står på medisiner og jeg føler en indre fred. Men er det ikke bare juks? En kjemiskindusert fred? ''

Jeg har tatt migrenemedisin i dag, og føler meg så bra og avslappet. Jeg kunne gå på jobb i stedet for å bli hjemme. Jeg kan hjelpe barna med lekser istedenfor å ligge på det mørke soverommet og kaste opp. Medisinene har fjernet all smerten.

Men er det ikke bare juks?

''Jeg føler at jeg har mislykkes i å møte livets utfordringer. At jeg er svak.''

Ville du sagt det samme til meg?

[stjernestøv]

''Psykologen min sa i dag at jeg burde nyte det, det samme sier min mor (en klok kvinne).''

Fornuftige folk, hør på dem!

[Gondor]

''Jeg står på medisiner og jeg føler en indre fred. Men er det ikke bare juks? En kjemiskindusert fred? ''

Jeg har tatt migrenemedisin i dag, og føler meg så bra og avslappet. Jeg kunne gå på jobb i stedet for å bli hjemme. Jeg kan hjelpe barna med lekser istedenfor å ligge på det mørke soverommet og kaste opp. Medisinene har fjernet all smerten.

Men er det ikke bare juks?

''Jeg føler at jeg har mislykkes i å møte livets utfordringer. At jeg er svak.''

Ville du sagt det samme til meg?

Absolutt ikke. Jeg hadde vært glad på dine vegne. Du jukser ikke.

[Kalevaala]

Absolutt ikke. Jeg hadde vært glad på dine vegne. Du jukser ikke.

Nettopp :-)

Derfor bør du være glad på egne vegne også :-)

[Gondor]

Nettopp :-)

Derfor bør du være glad på egne vegne også :-)

Men for svarte svingende! Jeg synes fremdelses det er juks det jeg holder på med. Hva synes Gud om dette? Eller er hjernen som et hvilket som helst annet organ? Jeg skjønner ingenting. Jeg må finne en løsning på dette.

[Gjest bølger]

Nyt det.

Det er mange sykdommer som gjør at en må ha medisiner for å ha det bra, og da må vi bare være glad når det er medisiner som hjelper.

Vil heller ha det godt med medisiner enn dårlig uten.

[Gjest poncho]

Jeg bruker blodsukkermedisiner, blodtrykksmedisiner, stoffskiftemedisiner og flere til. Er jeg også et svakt menneske?

Jeg bruker også AD og AP. Tenker også som du mange ganger at jeg må være svak som ikke greier meg uten. Jeg aner egentlig ikke hvorfor disse skulle være så mye værre enn de førstnevnte? Er man syk, så er man syk, enten det er psykisk eller fysisk. Kanskje har vi ikke kommet så langt at vi likestiller disse sykdommene? Hvordan kan så andre mennesker greie det, når vi som er syk selv, fornekter det?

[Gjest poncho]

Men for svarte svingende! Jeg synes fremdelses det er juks det jeg holder på med. Hva synes Gud om dette? Eller er hjernen som et hvilket som helst annet organ? Jeg skjønner ingenting. Jeg må finne en løsning på dette.

''Hva synes Gud om dette? Eller er hjernen som et hvilket som helst annet organ?''

Hjernen vår styrer jo det meste i kroppen. Blir det sykdom her er det ikke så rart at det blir mye krøll.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mener du det samme om andre som trenger medisiner f. eks diabetikere?

[Gondor]

Mener du det samme om andre som trenger medisiner f. eks diabetikere?

Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare så vanskelig å skille mellom hjernevirksomhet og sjel. Jeg er så usikker. Kan jeg gå inn i noe åndelig praksis med medisiner svirrende rundt i hodet?

Uff, er det ikke bare juks alt sammen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare så vanskelig å skille mellom hjernevirksomhet og sjel. Jeg er så usikker. Kan jeg gå inn i noe åndelig praksis med medisiner svirrende rundt i hodet?

Uff, er det ikke bare juks alt sammen?

Hva er åndelig praksis?

[Gjest poncho]

Hva er åndelig praksis?

Jeg studerte slike ting før jeg fikk AP. Hadde fullt av indianske fjær, figurer, leste bøker om ånder og det sjelelige liv, energier osv. AP stoppet dette ganske effektivt. Mange driver med dette, er det da tegn på sykdom hos alle? Eller finnes det mennesker med evne til å se ting andre mennesker ikke kan se? Hva er sant og hva er ikke sant, og hvem bestemmer dette?

[Gondor]

Hva er åndelig praksis?

Jeg tenker på å gripe øyeblikket. Innse at vi lever fra øyeblikk til øyeblikk. Ikke identifisere oss med våre tanker og følelser, men se dem utenifra. Søke det å være til stede her og nå, men kunne planlegge i fremtiden og ta lærdom av fortiden allikevel. Le av oss selv og vår hang til å ta livet dødsseriøst.

Det handler vel om mitt behov for å slippe mitt lille jeg med sine hangups og vaner fri og bli del av noe større.

Dette har vært en lengsel hos meg i mange år.

[Gondor]

Jeg studerte slike ting før jeg fikk AP. Hadde fullt av indianske fjær, figurer, leste bøker om ånder og det sjelelige liv, energier osv. AP stoppet dette ganske effektivt. Mange driver med dette, er det da tegn på sykdom hos alle? Eller finnes det mennesker med evne til å se ting andre mennesker ikke kan se? Hva er sant og hva er ikke sant, og hvem bestemmer dette?

Jeg tror ikke det er noe sykelig med dette. Jeg står også på ap og mitt behov for en dypere mening med livet har ikke blitt mindre.

[Gjest poncho]

Jeg tror ikke det er noe sykelig med dette. Jeg står også på ap og mitt behov for en dypere mening med livet har ikke blitt mindre.

En dypere mening søker jeg også, men jeg har ikke fjær i senga lenger da. Jeg tror jeg gjorde slike ting fordi jeg var veldig utrygg, med AP blir jeg tryggere og ikke så redd. Jeg måtte liksom trygge alle steder i huset så det ikke skulle skje noe galt, tror jeg var litt ute å kjøre egentlig.

Det rare er jo at AP stopper slike ting hos meg, da er det kanskje også et tegn på sykdom? Eller er det naturlig å gjøre slike ting i gitte situasjoner?

[Gondor]

En dypere mening søker jeg også, men jeg har ikke fjær i senga lenger da. Jeg tror jeg gjorde slike ting fordi jeg var veldig utrygg, med AP blir jeg tryggere og ikke så redd. Jeg måtte liksom trygge alle steder i huset så det ikke skulle skje noe galt, tror jeg var litt ute å kjøre egentlig.

Det rare er jo at AP stopper slike ting hos meg, da er det kanskje også et tegn på sykdom? Eller er det naturlig å gjøre slike ting i gitte situasjoner?

Jeg vet ikke. Skulle ønske jeg visste. Du berører essensen i mitt dilemma.

Jeg er takknemlig for at jeg slipper å gå til sengs med mine demoner. Det vet jeg.

[Gondor]

Jeg tenker på å gripe øyeblikket. Innse at vi lever fra øyeblikk til øyeblikk. Ikke identifisere oss med våre tanker og følelser, men se dem utenifra. Søke det å være til stede her og nå, men kunne planlegge i fremtiden og ta lærdom av fortiden allikevel. Le av oss selv og vår hang til å ta livet dødsseriøst.

Det handler vel om mitt behov for å slippe mitt lille jeg med sine hangups og vaner fri og bli del av noe større.

Dette har vært en lengsel hos meg i mange år.

Høres i grunnen ikke så alternativt ut. Derimot sunt.

[Gjest poncho]

Jeg vet ikke. Skulle ønske jeg visste. Du berører essensen i mitt dilemma.

Jeg er takknemlig for at jeg slipper å gå til sengs med mine demoner. Det vet jeg.

Det er kanskje slik at hvis man ikke blir redd slike ting som dukker opp, så er det ganske okey. Når det "tipper over" og det blir noe vondt ved det, så blir man syk.

Hos meg utviklet dette seg over år. Ble bare mere og mere intenst oppmerksom på at jeg ikke var alene. I begynnelsen var det godt, fordi noen passet på meg, følte jeg. Etterhvert slo det kontra og ble til noe vondt som forfulgte meg. Jeg var konstant redd og torde ikke gjøre noe, alt ble farlig. Tror jeg trenger en dose AP enda jeg :-). Skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre da, men har du det bedre nå enn før? Hvis svaret er JA så synes jeg du bør stå på en jevn dose AP over tid, ikke gå opp eller ned på flere måneder. Tror det er veldig viktig med jevn dosering, selv om jeg er dårlig på dette selv :-)

[Gondor]

Det er kanskje slik at hvis man ikke blir redd slike ting som dukker opp, så er det ganske okey. Når det "tipper over" og det blir noe vondt ved det, så blir man syk.

Hos meg utviklet dette seg over år. Ble bare mere og mere intenst oppmerksom på at jeg ikke var alene. I begynnelsen var det godt, fordi noen passet på meg, følte jeg. Etterhvert slo det kontra og ble til noe vondt som forfulgte meg. Jeg var konstant redd og torde ikke gjøre noe, alt ble farlig. Tror jeg trenger en dose AP enda jeg :-). Skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre da, men har du det bedre nå enn før? Hvis svaret er JA så synes jeg du bør stå på en jevn dose AP over tid, ikke gå opp eller ned på flere måneder. Tror det er veldig viktig med jevn dosering, selv om jeg er dårlig på dette selv :-)

Ja, jeg har det bedre nå enn før. Nå er det nesten helt stille oppe i hodet. Vidunderlig!

Men allikevel har jeg den følelsen av at jeg jukser; at jeg burde klart å hamle opp i dette i kraft av meg selv.

Er det ikke normalt å ha brølende stemmer oppe i hodet? Alle har da stemmer i hodet! Hvorfor klarer ikke jeg å hamle opp med det?

Svak? Det er det jeg frykter.