Person som truer med selvmord! HASTER!

[Gjest Jeg_får_ikke_fred]

Hei!

En på skolen som er ca 16-17 år har nettopp gjort det slutt med kjæresten som går i samme klasse, dette har de gjort flere ganger.

Men denne gangen har det gått litt for langt og pga min erfaring med psykiske vansker har de nå brukt meg som "psykolog".

Jeg har nå vært dems "psykolog" i flere dager og i dag lå virkelig presset på meg!

Han ene sa at dette er mitt trekk og at jeg skulle få hun til å slutte å møte vennen hennes som er gutt ellers skulle han ta livet sitt!

Når jeg spurte om det var noen han ville jeg skulle ta kontakt med for at han skulle få det bedre så sa han navnet til den personen og sa at jeg skulle ringe henne og si at hun skulle slutte å møte den andre personen ellers var det *goodbye*.

Jeg er psykisk syk selv og var redd for å ta det ansvaret i tilfellet jeg skulle bli syk selv, så jeg kontaktet politiet og sa jeg var bekymret og fortalte hva som var galt og hun sa hun skulle ta kontakt med foreldrene og at dette ikke var mitt ansvar!

Men jeg føler likevel dette er mitt ansvar!

Tenk om han tar livet av seg, og så er det jeg som sitter med skyldfølelse, det kan jeg ikke leve med etter et selvmord!

Er det nå foreldrene som har ansvar eller kunne jeg gjort noe mer?

Hva om han betror seg til meg igjen eller finner ut at det var jeg som ringte politiet, han vil jo bli forbanna! Hva skal jeg si?

At jeg gjorde det i beste mening og at jeg var bekymret og ville ikke ta ansvaret alene?

Han tvinger meg til at det er jeg som skal holde ham i livet? Men hva kan jeg gjøre som bor flere mil unna? Reise avgårde å sette meg oppå han slik at han ikke får gjort seg noe?

Er det egentlig ikke foreldre og politi som skal gripe inn hvis noe skjer ham nå? Jeg har jo varslet politiet som igjen skulle varsle foreldre så jeg regner jo med at han er i trygge hender nå! Men hva om han ikke er det? Tenk om han stikker av?

Er det noe mer jeg kan gjøre?

Og sier han mest sannsynlig dette og legger ansvaret på meg fordi han vil oppnå oppmerksomhet?

Selvmordstanker kan jo være alvorlig, men det kan også være oppmerksomhetsbehov!

Skal jeg gi ham denne oppmerksomheten og fortsatt spille "psykolog" eller skal jeg bare si at dem får ordne opp selv og at fra nå av må jeg konsentrere meg om meg selv?

Takknemlig for svar!

Mvh

[Gjest poncho]

Jeg synes du har gjort alt det riktige her. Du kan ikke gjøre mere og ikke skal du ta på deg ansvaret for det heller.

Egentlig mener jeg at alle mennesker har anvaret for sitt eget liv. Jeg synes det er veldig stygt gjort å true med selvmord til noen uten å da ville søke hjelp selv. Dette er ikke ditt ansvar.

[Gjest poncho]

Jeg har forresten noen erfaringer selv på dette området. Tror det er 5 personer som har truet med selvmord ovenfor meg ved flere anledninger. Alle sammen lever enda i beste velgående.

De som jeg kjenner som har tatt livet sitt, har aldri sagt dette til noen på forhånd.

De som truet med å ta livet sitt for å oppnå noen fordeler, tror jeg egentlig ikke mener det, de bruker dette som et middel for å kjempe igjennom viljen sin. Det er slemt gjort synes jeg.

[skipohoi]

Hei,

Ja, helt enig, du har gjort det eneste riktige og alt som står i di makt. Resten er opp til han/ andre støttespillere.

Det er ingen tvil om at kjærlighetssorg er helt forferdelig, og at livet kan føles tungt og meiningsløst en tid etter "et brudd". Det vil likevel gå over, og livet føles bedre.

Jeg forstår din bekymring, men du kan ikke ta ansvar for hans liv, annet en å si 1 gang at du er glad i han og at sorgen vil gå over. Den andre jenta vil ikke være singel resten av livet, selv om hun ikke velger han. Dette må han respektere, sjalusien må han legge bort. På generelt grunnlag vil jeg si at det er meget feigt å true med selvmord på denne måten, men skal jo ikke "trø på noen som ligger nede" heller.

Jeg har en kamerat, mora sier hver gang når han skal ut å reise: Kjør forsiktig, vær forsiktig...

Sønnen svarer: Slapp av, mor, det er nok folk i verden....

Dette er selvfølgelig en dårlig spøk, men livet er så skjørt som det er, at det ikke nytter å gå rundt å bekymre seg for døden eller noen andres død.

Lykke til, jeg håper vennen din ser "lyset i tunnellen"...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har gjort alt du kan og mere til. Du skal ikke gjøre mer. Slå av telefonen for resten av kvelden.

Du skal ikke ta på deg slike oppgaver igjen.

[Gjest Psyk av alt]

Dere er unge og fra et voksent synspunkt er det svært ubetenksomt og "dårlig gjort" av disse vennene å bruke deg som hobbypsykolog når de vet at du har slitt/sliter med psykiske vansker. Men det er ikke sikkert de klarer å reflektere over dette på riktig måte, at det faktisk er en belastning for deg. Dette er tenåringsdrama og du er blitt plassert midt i det hele.

Du har håndtert dette helt riktig! Dette er foreldrenes ansvar og de har garantert fått beskjed om dette av politiet. Om min egen ungdom hadde vært i din situasjon og gjort det du har gjort, ringt politiet, hadde jeg blitt veldig stolt og glad! Glad for at han ikke tok på seg ansvaret og stolt fordi han ringte politiet.

Du må fortsette og ta vare på deg selv slik du har gjort. Og hvis han blir forbanna for at du har ringt politiet (dårlig venn) kan du si til ham at du blir forbanna for at han truer med selvmord og legger ansvaret på deg.

Synes du har vært flink! Jeg har mange tenåringer i huset (venner av min sønn) og det er til tider drama uten like. Kjærlighetsproblematikk som tar helt av og jenter/gutter som bare vil dø fordi kjæresten har slått opp. Mang en gang har de sittet inne hos meg i stuen og grått og vært helt i oppløsning. Mange har slike sterke følelser i ungdommen.

Slipp dette, du har gjort det rette, mer får du ikke gjort (og skal du heller ikke gjøre).

Håper du har det litt bedre nå :-)