NHD. Har jeg grunn til å være sint?

[Gjest Nesten alltid]

Er ei gift og hjemmeværende dame. Har psykiske problemer og det påvirker nok naturligvis mannen min til tider..

Mannen min jobber mye. Men jeg gjør mitt for å holde familien min samlet. En ting er at jeg ønsker at familien. (Har barn.) Skal spise middag sammen hver dag.

Legger opp til at vi skal ha middag 16.30. Men mannen min dukker ikke opp. Det er alltid unnskyldninger at han har glemt tiden, har hatt mye å gjøre o.l. Gir vanligvis ikke beskjed om at han blir sen for langt etter middagstid.

Dette gjør at barna og jeg spiser alene mesteparten av uka..

Føler at mannen min ikke prioriterer oss. Han er svært pliktoppfyllende på jobb og glemmer aldri en avtale der..

I går sa jeg til han at jeg gir opp familiemiddagene og at fikk lage middag til seg selv når han kommer hjem..

Er jeg vanskelig? Og har jeg grunn til å være sint?

[Mandolaika]

Hva med å ha middag kl. 17 da, hvis mannen din har problemer med å rekke hjem? Går ut i fra at han jobber til kl. 16?

Du skal vel uansett lage middag til deg og barna, så å si til mannen at han må lage sin egen middag når han kommer hjem, er slemt gjort synes jeg.

[Gjest Nesten alltid]

Hva med å ha middag kl. 17 da, hvis mannen din har problemer med å rekke hjem? Går ut i fra at han jobber til kl. 16?

Du skal vel uansett lage middag til deg og barna, så å si til mannen at han må lage sin egen middag når han kommer hjem, er slemt gjort synes jeg.

Her er det nok ikke det at han har problemer med å rekke hjem.. Men viljen det står på. Han jobber ikke langt fra hjemmet og arbeidsdagen er over kl 16. Men har jobber alltid lengre enn det..

Det var kanskje slemt sagt, men det var i affekt fra en såret sjel..

[laban]

Flytt middagen til et senere tidspunkt, så oppdager du fort om det faktisk er for tidlig for ham mht. jobben, eller om han lurer seg unna.

Synes ikke du skal legge for mye sinne eller andre følelser i dette, før dere har forsøkt å finne ut av det rent praktisk.

[Gjest germimate]

Her er det nok ikke det at han har problemer med å rekke hjem.. Men viljen det står på. Han jobber ikke langt fra hjemmet og arbeidsdagen er over kl 16. Men har jobber alltid lengre enn det..

Det var kanskje slemt sagt, men det var i affekt fra en såret sjel..

Jeg synes Mandolaika ga deg et godt råd; hva med noe senere middag? Bli enig med mannen din om et tidspunkt. Går ikke det - vel, da ville jeg også sagt at han får lage middagen sin selv.

[Gjest Nesten alltid]

Jeg synes Mandolaika ga deg et godt råd; hva med noe senere middag? Bli enig med mannen din om et tidspunkt. Går ikke det - vel, da ville jeg også sagt at han får lage middagen sin selv.

Har prøvd ja og ha middag senere.. Det passer stortsett ikke for mannen min da heller. Har tidligere pratet om middagstid og da sa han at 16.30 var greit.. Men dette har tydeligvis gått i glemmeboka. Det er også vanskelig med barna og ha middag senere da de skal på fritidsaktiviteter..

[Mandolaika]

Her er det nok ikke det at han har problemer med å rekke hjem.. Men viljen det står på. Han jobber ikke langt fra hjemmet og arbeidsdagen er over kl 16. Men har jobber alltid lengre enn det..

Det var kanskje slemt sagt, men det var i affekt fra en såret sjel..

Ok, hvis det er slik, så burde han muligens se litt på sine prioriteringer.

[Gjest Nesten alltid]

Ok, hvis det er slik, så burde han muligens se litt på sine prioriteringer.

Ihverfall tatt seg "bryet" med å si i fra at han blir sein/ikke kommer..?

[Mandolaika]

Ihverfall tatt seg "bryet" med å si i fra at han blir sein/ikke kommer..?

''Ihverfall tatt seg "bryet" med å si i fra at han blir sein/ikke kommer..?''

Helt enig, det har jo med respekt å gjøre.

[laban]

Har prøvd ja og ha middag senere.. Det passer stortsett ikke for mannen min da heller. Har tidligere pratet om middagstid og da sa han at 16.30 var greit.. Men dette har tydeligvis gått i glemmeboka. Det er også vanskelig med barna og ha middag senere da de skal på fritidsaktiviteter..

Da synes jeg du skal avskrive fellesmiddagen de dagene noen skal av gårde, spise sammen med barna kl. 1630 og ikke regne med mannen. Han får endre rutinene sine hvis han synes han går glipp av noe.

Hvis det er en dag ingen skal noe (f.eks. fredag?), tar dere middagen til et så sent tidspunkt at det er nokså sikkert at han har kommet hjem. Prioriter også fellesmåltider i helgene.

Det er slitsomt for alle hvis du skal være stresset og irritert nesten hver eneste dag akkurat i den perioden barna er hjemme og skal ha middag.

[Gjest hos oss]

Du må absolutt kunne snakke med ham om at han viser lite omtanke og respekt ved å ikke komme (og i hvertfall å ikke gi beskjed om at han ikke kommer) hjem til midag.

Ta det opp en dag dere er rlige, slik at dere kan diskutere på en hyggelig måte og komme frem til en løsning.

Dere kan jo se på om dere skal gjøre noe med tidspunktet for middagen - noen - eller alle dagene i uken.

Vi har tidlig middag (før lekser / aktiviter) et par dager i uken,, og sen middag (etter aktiviteter, i kveldsmattid) et par dager i uken + fredag.

Vi har faste dager jeg / mannen min lager middag, og regel om at man må sende sms før klokken 15 hvis man ikke rekker middag / blir med noen hjem osv (gjelder altså både barn og voksne). De to tidlige middagene har vi ansvar for en hver, slik at det er en hjemme med barna disse ettermiddagene, og den andre kan velge å jobbe lenge, eller komme hjem til middag.

Kommer man ikke til middag, kan man spise rester hvis det finnes, eller lage seg et ostesmørbrød etc.

La mannen få ansvar for to eller tre middager i uken,(fortrinnsvis fredag - søndag, så lenge du ikke jobber i uken)), så blir det ikke en så utakknemlig jobb for deg?

[....AV]

Hvis dere har en fast avtale om at han skal komme hjem til middag 16.30, synes jeg det er uhøflig å ikke si fra når han ikke kommer eller blir forsinket.

For å minske stress og irritasjon for deg, ville jeg firt på kravene om fellesmiddag. Hos oss spiser vi sjelden alle fire sammen til hverdags, jeg og barna spiser ofte tidligere slik at de ikke skal få mat rett oppi treningstidene, så spiser mannen når han kommer hjem senere. De dagene ungene har tidlig aktivitet, spiser vi felles etterpå når alle har kommet hjem, de dagene ingen har aktivitet, spiser vi når det passer for alle, dvs. det planlegger vi den dagen etter å ha sett på arbeidsbelastning osv.

[Katt-ja]

Ikke det at jeg er NHD, men....

Hvis han har problemer med å rekke fellesmiddagen kl 16:30 ville jeg (om jeg syntes det var viktig at alle skulle spise samtidig) flyttet den til senere.

Jeg er utrolig glad for at min mann og jeg har hatt samme type jobb og derved har forståelse for at man ikke går fra jobben om det er noe man burde fått gjort. Jeg hadde blitt _sprø_ om han maste om at jeg skulle komme hjem til en viss tid. Hvis det var viktig for meg at vi skulle spise sammen alle sammen (en god del dager har det ikke gått, i alle fall ikke før langt på kveld) - så ville jeg spurt ham om han kunne komme til middag og når det hadde passet.

[Lillemus]

Kan du f.eks. lage middag til ungene kl. 16:30 og så lager du middag til mannen og deg når han kommer hjem hvis det ikke blir for sent?

[fineline]

Jeg lurer på hvorfor du spør NHD om dette. Spørsmålet har ingenting med dine psykiske problemer å gjøre.

[Gjest har det vel]

Jeg lurer på hvorfor du spør NHD om dette. Spørsmålet har ingenting med dine psykiske problemer å gjøre.

Det har det vel!. Ved f.eks eupf kan man stille seg spørsmål om sinnet er berettiget eller ikke. Det er vel det trådstarter også lurer på. Har hun reelt grunn til å være sint eller overreagerer hun?

[PieLill]

Har du ensidig bestemt tidspunktet for middagen eller er det noe dere har blitt enig om ilag?

Spør ham hva som er passende tidspunkt for middagen og innrett deg etter det om det ikke blir for ubeleilig for ungene.

Om felles middag har blitt en maktkamp dere imellom, kommer han nok til å sabotere.

Hva med at du endrer strategi til å ikke bebreide ham og la det være middagsrester til når han kommer?

Jeg er enig i at et felles måltid om dagen er viktig, men det går ikke om den andre voksne nekter ved stille sabotasje. Slikt er til å bli sint av. Spørsmåle er om sinnet hjelper deg å nå målet.

mvh

[fineline]

Det har det vel!. Ved f.eks eupf kan man stille seg spørsmål om sinnet er berettiget eller ikke. Det er vel det trådstarter også lurer på. Har hun reelt grunn til å være sint eller overreagerer hun?

Jeg er ikke enig at dette har noe med psykiske problemer å gjøre. Hvordan skal en psykiater vite om sinne er berettiget eller ikke ut fra slike spørsmål på nettet?

Spørsmålet er helt aktuelt og hører godt hjemme på Samliv f.eks. Dette er høyest aktuelt i mange forhold og vi har alle sammen psyke og overreagerer en eller annen gang uten at det blir sett på som psykisk problem.