Et hyggelig kompliment

[Madelenemie]

Hei!

Jeg kom akkurat på det nå at hvis noen hadde sagt til meg,

" så vanlig du er", da hadde jeg sagt "tusen takk" og smilt, for det syns jeg er et hyggelig kompliment. Ingen har sagt dette til meg, men jeg kom på at det er jo en hyggelig ting man kan si, men da spørs det om andre syns det er hyggelig å være vanlige?

(for meg er det synonymt med normal)

Og hvis jeg hadde "forsvunnet"(det hender jeg forsvinner skikkelig, dvs da inn på et rom, men siden dette er merkelig for andre mennesker, prøver jeg å slutte med det, jeg har fått tilbakemeldinger på at man ikke bare gjør sånt. Nå er vi mer åpne på hvorfor jeg må ta meg en tur som det heter) i et selskap sånn at ingen ser meg, så ville det vært deilig, da får man fred og ro inni seg, så godt man kan i menneskers nærvær.

Men det er vanskelig det, når man ofte floker det til med å si noe oppsiktsvekkende, noe som får andre til å SE eller får andre til å le, eller lage store øyne, eller som min mann sier "du kan få sagt det du!" (det er flaut, og det når man bare får en god ide inni seg/eller kommer på en sak mitt i ordstrømmen til andre)

Jeg kom på dette nå pga av en sak. Men før når jeg ikke snakket noe særlig, så var jeg mer usynlig, det var fint, jeg velger ofte stillheten i dag også, men så prøver jeg stadig oftere på å "kaste meg ut i den sosiale prat/samtale" selv om det med å kaste seg ut i en samtale har sine assosiasjoner. (bulder brak, knuste kopper og fat)

[PieLill]

''" så vanlig du er", da hadde jeg sagt "tusen takk" og smilt, for det syns jeg er et hyggelig kompliment. Ingen har sagt dette til meg, men jeg kom på at det er jo en hyggelig ting man kan si, men da spørs det om andre syns det er hyggelig å være vanlige? (for meg er det synonymt med normal)''

Tror mange ville tolket 'vanlig' som 'kjedelig' og 'uten (positive) særtrekk'. Dermed ville det nok ikke blitt noe kompliment. Tvert imot.

Har man derimot en person som har gjort usedvanlig kan det påpekes i det kjedsommelige hvor vanlig h*n likevel er.

Husker da Kronprinsesse Mette Marit og Kronprins Håkon giftet seg. Det ble kjørt på i media om hvor vanlig Mette Marit var. At hun var 'av folket'. I sin tale til brudepare gjorde Kong Harald et poeng av at se hvor usedvanlig hun var når han listet opp mange av hennes egenskaper.

mvh

[Madelenemie]

''" så vanlig du er", da hadde jeg sagt "tusen takk" og smilt, for det syns jeg er et hyggelig kompliment. Ingen har sagt dette til meg, men jeg kom på at det er jo en hyggelig ting man kan si, men da spørs det om andre syns det er hyggelig å være vanlige? (for meg er det synonymt med normal)''

Tror mange ville tolket 'vanlig' som 'kjedelig' og 'uten (positive) særtrekk'. Dermed ville det nok ikke blitt noe kompliment. Tvert imot.

Har man derimot en person som har gjort usedvanlig kan det påpekes i det kjedsommelige hvor vanlig h*n likevel er.

Husker da Kronprinsesse Mette Marit og Kronprins Håkon giftet seg. Det ble kjørt på i media om hvor vanlig Mette Marit var. At hun var 'av folket'. I sin tale til brudepare gjorde Kong Harald et poeng av at se hvor usedvanlig hun var når han listet opp mange av hennes egenskaper.

mvh

Hei!

Nå endelig blir dagen bedre :-)

Jeg tenkte nemlig litt på dette her i natt og da jeg våknet at hvorfor er dette med å være vanlig, bare vanlig, bare helt normal, så fint i mitt hodet?

Nå vet jeg det!

Det er fordi det vanlige og det normale har en forutsigbarhet i seg, og forutsigbarhet det liker jeg :-) Så veldig også.

Helt vanlige dager er så bra, sånne som har det samme mønsteret og det samme lyset som dagen i går, som inneholder de samme tingene og man kjenner seg glad, på tvers og over alt, og i fred, sånn rolig fornøyd fint gjøre de samme tingene dag.

Da min psykiater hadde nye sko en dag, sko jeg aldri hadde tenkt hun kunne bruke likte jeg ikke det sånn uten videre. neste time hadde hun de normale/de vanlige skoene, de som passer og er henne og som er enkle og normale og vanlige sko, sko uten rariteter.

Det var jo ikke at de skoene hun en time hadde på seg ikke var fine, de var sikkert fine, sikkert moderne, jeg satt og lurte på det, men jeg tenkte jeg foretrekker gode, normale sko uten for mye rart.

Jo mer vanlige og normale mennesker er, jo finere er de, de som gjør mye rart, som ser unormale ut, som pynter seg som juletrær med glitter og maling får jeg så mye å tenke på av.

Avisene de der dagbladet og VG er sånne aviser jeg bør holde meg unna, jeg lurer så veldig på hvro nyhetene er, ja det jeg tenker er nyheter, det jeg leter etter, også står det så masse rart på veien frem til nyhetene, om mennesker som bor i hus sammen for å vinne en premie og i huset krangler de, eller om mennesker som vil finne kjærligheten på TV? Foran alle mennesker? Det er jo rart Og en dag var det en dame som skulle vise noen triks om høye hæler og det er jo rart at sånne ting er i avisen?

Derfor er Aftenposten avisen for meg, der slipper jeg å bli sliten før jeg kommer til hovedgrunnen for at jeg leser avisen.

Men til saken, det vanlige er altså det beste, til vanlig er jo mennesker snille også, det er når det skjer noe inni dem at de kan bli onde, men det vanlige, det normale er å være snill, derfor er det normale det man bør se opp til arbeideren som holder hjulene i samfunnet i gang, barna som bare helt vanlig går på skolen og det vanlige som jeg gjør med å smøre matpakker hver dag kl 06.00, det er jammen fint å bli minnet om for flott det er å være så vanlig :-)

[PieLill]

Hei!

Nå endelig blir dagen bedre :-)

Jeg tenkte nemlig litt på dette her i natt og da jeg våknet at hvorfor er dette med å være vanlig, bare vanlig, bare helt normal, så fint i mitt hodet?

Nå vet jeg det!

Det er fordi det vanlige og det normale har en forutsigbarhet i seg, og forutsigbarhet det liker jeg :-) Så veldig også.

Helt vanlige dager er så bra, sånne som har det samme mønsteret og det samme lyset som dagen i går, som inneholder de samme tingene og man kjenner seg glad, på tvers og over alt, og i fred, sånn rolig fornøyd fint gjøre de samme tingene dag.

Da min psykiater hadde nye sko en dag, sko jeg aldri hadde tenkt hun kunne bruke likte jeg ikke det sånn uten videre. neste time hadde hun de normale/de vanlige skoene, de som passer og er henne og som er enkle og normale og vanlige sko, sko uten rariteter.

Det var jo ikke at de skoene hun en time hadde på seg ikke var fine, de var sikkert fine, sikkert moderne, jeg satt og lurte på det, men jeg tenkte jeg foretrekker gode, normale sko uten for mye rart.

Jo mer vanlige og normale mennesker er, jo finere er de, de som gjør mye rart, som ser unormale ut, som pynter seg som juletrær med glitter og maling får jeg så mye å tenke på av.

Avisene de der dagbladet og VG er sånne aviser jeg bør holde meg unna, jeg lurer så veldig på hvro nyhetene er, ja det jeg tenker er nyheter, det jeg leter etter, også står det så masse rart på veien frem til nyhetene, om mennesker som bor i hus sammen for å vinne en premie og i huset krangler de, eller om mennesker som vil finne kjærligheten på TV? Foran alle mennesker? Det er jo rart Og en dag var det en dame som skulle vise noen triks om høye hæler og det er jo rart at sånne ting er i avisen?

Derfor er Aftenposten avisen for meg, der slipper jeg å bli sliten før jeg kommer til hovedgrunnen for at jeg leser avisen.

Men til saken, det vanlige er altså det beste, til vanlig er jo mennesker snille også, det er når det skjer noe inni dem at de kan bli onde, men det vanlige, det normale er å være snill, derfor er det normale det man bør se opp til arbeideren som holder hjulene i samfunnet i gang, barna som bare helt vanlig går på skolen og det vanlige som jeg gjør med å smøre matpakker hver dag kl 06.00, det er jammen fint å bli minnet om for flott det er å være så vanlig :-)

''Avisene de der dagbladet og VG er sånne aviser jeg bør holde meg unna, jeg lurer så veldig på hvro nyhetene er, ja det jeg tenker er nyheter, det jeg leter etter, også står det så masse rart på veien frem til nyhetene,...''

Herlig! :-)

Likt særlig: "...også står det så masse rart på veien frem til nyhetene..." Du har helt rett.

mvh

[Gjest Lurer på hvor mye tid folk kaster bort her]

Ser ikke noe poeng i å poengtere at noen er vanlig. Hadde jeg stadig vært uvanlig og sett vanlig ut for en gangs skyld, da er det ok at noen sier det. Ellers -Whats the point? Pleier du å se uvanlig ut? Feks. hvis noen hadde endret fra punk til vanlig stil hadde jeg sagt "nå ser du vanlig ut".

[Madelenemie]

Ser ikke noe poeng i å poengtere at noen er vanlig. Hadde jeg stadig vært uvanlig og sett vanlig ut for en gangs skyld, da er det ok at noen sier det. Ellers -Whats the point? Pleier du å se uvanlig ut? Feks. hvis noen hadde endret fra punk til vanlig stil hadde jeg sagt "nå ser du vanlig ut".

Hei!

jeg mener bare at det er jo så fint å bare være helt vanlig, med gode myke joggesko, og samme dagsplan hver dag, hvis man er heldig er været akkurat som det var i går, da blir været vanlig og man kjenner seg glad av all den vanligheten. det var nok det jeg mente å skrive.

[Gjest Lurer på hvor mye tid folk kaster bort her]

Hei!

jeg mener bare at det er jo så fint å bare være helt vanlig, med gode myke joggesko, og samme dagsplan hver dag, hvis man er heldig er været akkurat som det var i går, da blir været vanlig og man kjenner seg glad av all den vanligheten. det var nok det jeg mente å skrive.

Litt filosofisk men greit. Det er fint å ha fint vær men kjedelig hvis være ikke endrer seg noen gang som i Sahara.

[Bløtkaka]

Hei!

Nå endelig blir dagen bedre :-)

Jeg tenkte nemlig litt på dette her i natt og da jeg våknet at hvorfor er dette med å være vanlig, bare vanlig, bare helt normal, så fint i mitt hodet?

Nå vet jeg det!

Det er fordi det vanlige og det normale har en forutsigbarhet i seg, og forutsigbarhet det liker jeg :-) Så veldig også.

Helt vanlige dager er så bra, sånne som har det samme mønsteret og det samme lyset som dagen i går, som inneholder de samme tingene og man kjenner seg glad, på tvers og over alt, og i fred, sånn rolig fornøyd fint gjøre de samme tingene dag.

Da min psykiater hadde nye sko en dag, sko jeg aldri hadde tenkt hun kunne bruke likte jeg ikke det sånn uten videre. neste time hadde hun de normale/de vanlige skoene, de som passer og er henne og som er enkle og normale og vanlige sko, sko uten rariteter.

Det var jo ikke at de skoene hun en time hadde på seg ikke var fine, de var sikkert fine, sikkert moderne, jeg satt og lurte på det, men jeg tenkte jeg foretrekker gode, normale sko uten for mye rart.

Jo mer vanlige og normale mennesker er, jo finere er de, de som gjør mye rart, som ser unormale ut, som pynter seg som juletrær med glitter og maling får jeg så mye å tenke på av.

Avisene de der dagbladet og VG er sånne aviser jeg bør holde meg unna, jeg lurer så veldig på hvro nyhetene er, ja det jeg tenker er nyheter, det jeg leter etter, også står det så masse rart på veien frem til nyhetene, om mennesker som bor i hus sammen for å vinne en premie og i huset krangler de, eller om mennesker som vil finne kjærligheten på TV? Foran alle mennesker? Det er jo rart Og en dag var det en dame som skulle vise noen triks om høye hæler og det er jo rart at sånne ting er i avisen?

Derfor er Aftenposten avisen for meg, der slipper jeg å bli sliten før jeg kommer til hovedgrunnen for at jeg leser avisen.

Men til saken, det vanlige er altså det beste, til vanlig er jo mennesker snille også, det er når det skjer noe inni dem at de kan bli onde, men det vanlige, det normale er å være snill, derfor er det normale det man bør se opp til arbeideren som holder hjulene i samfunnet i gang, barna som bare helt vanlig går på skolen og det vanlige som jeg gjør med å smøre matpakker hver dag kl 06.00, det er jammen fint å bli minnet om for flott det er å være så vanlig :-)

Hei.

Jeg vil også mange ganger bare være helt vanlig. Jeg tror livet for meg hadde blitt enklere om jeg var. Vanlige tanker, vanlige handlinger, vanlige meninger. Ett helt enkelt A4 liv. Hele livet har jeg fått spørsmål om hvorfor jeg bare ikke kan være og gjøre som alle andre, om hvorfor jeg alltid må gå mine egne veier. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å følge strømmen i ett og alt, men samfunnet føles på mange måter så konformt, og det har jeg alltid hatt en trang til å bryte med, på godt og vondt.

Jeg tror det hadde kjentes godt å vite at alt ved meg var helt normalt, og på den måten skjønner jeg deg veldig godt, selv om jeg med årene kanskje har lært å skjule "unormalitetene" mine for de fleste.