Gjest kasstanje Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg lyver noen ganger for behandlerne mine. Hvorfor gjør jeg dette?, noen ganger så blir jeg i tvil om jeg har snakket sant eller ikke etter en time, det er flaut for jeg blir sikkert gjennomskuet . Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette, det er nesten umulig for meg å hele tiden være ærlig. Er dette et vanlig fenomen i terapi?. Kanskje er det også fordi jeg lyver for meg selv mange ganger, jeg ønsker jo ikke å manipulere men kanskje er det det jeg gjør. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg mener selv at jeg ikke lyger i terapi, men holder nok litt tilbake, og pynter på ting. Men dette fikk jeg til svar fra NHD. ''Du lever som en struts med hodet i sanden. Hvordan kan behandleren din hjelpe deg når du holder unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn. "Du kan aldri hjelpe en pasient som lyver for deg", sa min kloke psykoterapilærer/veileder. All min erfaring tilsier at han hadde rett.'' Har tenkt endel på det. Skal behandleren kunne hjelpe oss så må vi være 100 % åpne og ærlige. Du kan jo si at du lyger noen ganger i timene, og at dere snakker om det. Hvorfor du lyger og hva du kan gjøre med det. Det er jo noe av problemet ditt, og bør være et tema i timene. Jeg skal til psykologen igjen og skal prøve å få de upyntet frem de svakeste sidene mine. Men jeg gruer meg. Vil gjøre et godt inntrykk, også hos psykologen. Lettere å snakke om hverdagsproblemer, enn å snakke om hvor dum og tåpelig jeg er. 0 Siter
Gjest kasstanje Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg mener selv at jeg ikke lyger i terapi, men holder nok litt tilbake, og pynter på ting. Men dette fikk jeg til svar fra NHD. ''Du lever som en struts med hodet i sanden. Hvordan kan behandleren din hjelpe deg når du holder unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn. "Du kan aldri hjelpe en pasient som lyver for deg", sa min kloke psykoterapilærer/veileder. All min erfaring tilsier at han hadde rett.'' Har tenkt endel på det. Skal behandleren kunne hjelpe oss så må vi være 100 % åpne og ærlige. Du kan jo si at du lyger noen ganger i timene, og at dere snakker om det. Hvorfor du lyger og hva du kan gjøre med det. Det er jo noe av problemet ditt, og bør være et tema i timene. Jeg skal til psykologen igjen og skal prøve å få de upyntet frem de svakeste sidene mine. Men jeg gruer meg. Vil gjøre et godt inntrykk, også hos psykologen. Lettere å snakke om hverdagsproblemer, enn å snakke om hvor dum og tåpelig jeg er. Takk for svar. Det er bare det at jeg har løyet så lenge for meg selv at jeg vet ikke helt lenger hva som er rett og galt. Hva som er mitt og hva som er andres tanker og ideer. Jeg vil liksom ikke framstå som veldig syk, men heller ikke framstå som for lite syk til å motta hjelp. Så jeg pynter gjerne på ting jeg også, ikke for mye og ikke forlite. Så begynner jeg å si forskjellige ting hver gang, og jeg blir nok gjennomskuet. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Takk for svar. Det er bare det at jeg har løyet så lenge for meg selv at jeg vet ikke helt lenger hva som er rett og galt. Hva som er mitt og hva som er andres tanker og ideer. Jeg vil liksom ikke framstå som veldig syk, men heller ikke framstå som for lite syk til å motta hjelp. Så jeg pynter gjerne på ting jeg også, ikke for mye og ikke forlite. Så begynner jeg å si forskjellige ting hver gang, og jeg blir nok gjennomskuet. Du kommer nok til å bli gjennomskuet, å lyge er ikke greit. Sannheten vil sette deg fri vet du :-) 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Takk for svar. Det er bare det at jeg har løyet så lenge for meg selv at jeg vet ikke helt lenger hva som er rett og galt. Hva som er mitt og hva som er andres tanker og ideer. Jeg vil liksom ikke framstå som veldig syk, men heller ikke framstå som for lite syk til å motta hjelp. Så jeg pynter gjerne på ting jeg også, ikke for mye og ikke forlite. Så begynner jeg å si forskjellige ting hver gang, og jeg blir nok gjennomskuet. ''Jeg vil liksom ikke framstå som veldig syk, men heller ikke framstå som for lite syk til å motta hjelp. Så jeg pynter gjerne på ting jeg også, ikke for mye og ikke forlite.'' Kan godt tenke meg at det er mange som kjenner seg igjen i det. En annen ting jeg sliter litt med i terapi, er at jeg ønsker at behandleren skal like meg. Er redd for å si/gjøre noe som gjør at han ikke liker meg, blir skuffet over meg eller såret. 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg lyver egentlig hele tiden tror jeg. Ikke bevisst, men jeg glemmer viktige ting som jeg kommer på etterpå som setter alt i ett litt annet lys, ihvertfall i mitt eget hode. Også har humør og stemning så mye å si for hvordan jeg ser på ting og hva slags vinkling jeg har, så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går. Det blir mye kaos og forvirring og falskføleri av sånt, men jeg får vel frem alt etterhvert, og håper de gjennomskuer det. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg lyver egentlig hele tiden tror jeg. Ikke bevisst, men jeg glemmer viktige ting som jeg kommer på etterpå som setter alt i ett litt annet lys, ihvertfall i mitt eget hode. Også har humør og stemning så mye å si for hvordan jeg ser på ting og hva slags vinkling jeg har, så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går. Det blir mye kaos og forvirring og falskføleri av sånt, men jeg får vel frem alt etterhvert, og håper de gjennomskuer det. ''så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går.'' Jeg skifter mye sinnstemning. Går sjelden til psykolog, så føler jeg meg frisk akkurat når jeg er hos behandler er jeg positiv og husker mest positive ting, men er jeg dårlig blir jeg negativ og husker mest de negative tingene. 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 ''så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går.'' Jeg skifter mye sinnstemning. Går sjelden til psykolog, så føler jeg meg frisk akkurat når jeg er hos behandler er jeg positiv og husker mest positive ting, men er jeg dårlig blir jeg negativ og husker mest de negative tingene. Ja, enig! 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 ''så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går.'' Jeg skifter mye sinnstemning. Går sjelden til psykolog, så føler jeg meg frisk akkurat når jeg er hos behandler er jeg positiv og husker mest positive ting, men er jeg dårlig blir jeg negativ og husker mest de negative tingene. Men jeg lurer litt på om det er det de kaller for splitting eller noe sånt... ? *redd* 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 ''så ett svar på ett spørsmål i dag blir ofte helt annerledes enn i går.'' Jeg skifter mye sinnstemning. Går sjelden til psykolog, så føler jeg meg frisk akkurat når jeg er hos behandler er jeg positiv og husker mest positive ting, men er jeg dårlig blir jeg negativ og husker mest de negative tingene. Dette er ikke å lyge, det er bare sannheten det. Det du har fokus på er sannheten, enten det er negativt eller positivt. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Dette er ikke å lyge, det er bare sannheten det. Det du har fokus på er sannheten, enten det er negativt eller positivt. Det gir likevel et skjevt bilde over hvordan jeg har hatt det siste halvår. Det avhenger av hvordan jeg har det akkurat da. Jeg har en del å jobbe med, men føler jeg meg frisk når jeg er hos psykologen så får jeg det ikke frem. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Det gir likevel et skjevt bilde over hvordan jeg har hatt det siste halvår. Det avhenger av hvordan jeg har det akkurat da. Jeg har en del å jobbe med, men føler jeg meg frisk når jeg er hos psykologen så får jeg det ikke frem. Men det er jo naturlig å fokusere på det positive når du har det bra, og det negative når du har det dårlig. Jeg har ofte ingenting å snakke om og føler jeg ikke har problemer, glemmer de vonde stundene når jeg ikke er i dem. Det betyr ikke at jeg lyger. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Men det er jo naturlig å fokusere på det positive når du har det bra, og det negative når du har det dårlig. Jeg har ofte ingenting å snakke om og føler jeg ikke har problemer, glemmer de vonde stundene når jeg ikke er i dem. Det betyr ikke at jeg lyger. Det er jo ikke akkurat løgn, men NHD svarte meg tidligere at å holde unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn. Jeg vet at det er viktige tema, men klarer ikke å få de frem når jeg føler meg bra. En annen ting jeg skrev i innlegget når jeg fikk dette svaret er at jeg ikke hadde våget å la psykologen lese hva jeg skriver her på dol. 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Det gir likevel et skjevt bilde over hvordan jeg har hatt det siste halvår. Det avhenger av hvordan jeg har det akkurat da. Jeg har en del å jobbe med, men føler jeg meg frisk når jeg er hos psykologen så får jeg det ikke frem. Jeg er også veldig sånn: Når legen f.eks. spurte meg i dag om hvordan jeg hadde sovet de siste dagene, sa jeg at jeg hadde snudd døgnet og at jeg sto opp rundt 18:00-tiden i går, men at jeg stort sett sover 6-7 timer med litt oppvåkning innimellom. Jeg glemte helt at jeg når jeg våknet i går hadde jeg sovet mer eller mindre 14 timer i strekk. Når hun spurte om hvordan konsentrasjonen er, svarte jeg at jeg får med meg ett og annet hjernedødt tv-program, at jeg ikke får til å lese bok, ikke klarer å konsentrere meg om nyheter og slikt. Men jeg tenkte ikke på at jeg helt fint klarer å konsentrere meg når jeg snakker med henne, eller leser og skriver her dagen lang. Det blir jo da også blank løgn. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Det er jo ikke akkurat løgn, men NHD svarte meg tidligere at å holde unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn. Jeg vet at det er viktige tema, men klarer ikke å få de frem når jeg føler meg bra. En annen ting jeg skrev i innlegget når jeg fikk dette svaret er at jeg ikke hadde våget å la psykologen lese hva jeg skriver her på dol. ''å holde unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn.'' Ikke enig i det. Er noe ant å lyge bevisst. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Jeg er også veldig sånn: Når legen f.eks. spurte meg i dag om hvordan jeg hadde sovet de siste dagene, sa jeg at jeg hadde snudd døgnet og at jeg sto opp rundt 18:00-tiden i går, men at jeg stort sett sover 6-7 timer med litt oppvåkning innimellom. Jeg glemte helt at jeg når jeg våknet i går hadde jeg sovet mer eller mindre 14 timer i strekk. Når hun spurte om hvordan konsentrasjonen er, svarte jeg at jeg får med meg ett og annet hjernedødt tv-program, at jeg ikke får til å lese bok, ikke klarer å konsentrere meg om nyheter og slikt. Men jeg tenkte ikke på at jeg helt fint klarer å konsentrere meg når jeg snakker med henne, eller leser og skriver her dagen lang. Det blir jo da også blank løgn. Det kan ikke være lett å være lege. Jeg sliter også endel med konsentrasjonen, men konsentrasjonen er betraktelig bedre når det snakkes om noe som interesserer meg. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 ''å holde unna tema som er viktige, og som du vet er viktige? Dette er å sidestille med løgn.'' Ikke enig i det. Er noe ant å lyge bevisst. Er enig i det, men går du i terapi er det ikke så lett for behandler å hjelpe deg hvis du holder noe igjen. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Er enig i det, men går du i terapi er det ikke så lett for behandler å hjelpe deg hvis du holder noe igjen. Sikkert rett det, men det gjør deg ikke til en løgner fordet. 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Det kan ikke være lett å være lege. Jeg sliter også endel med konsentrasjonen, men konsentrasjonen er betraktelig bedre når det snakkes om noe som interesserer meg. Hehe, nei, det tror jeg vitterlig ikke. Men, men, selv om jeg sa at jeg følte meg bedre enn sist og hun sa det virket som jeg følte meg bedre mente hun at jeg har en dyp depresjon (hva som nå menes med det) og jeg fikk en resept på sånn Cipralex. Jeg vet ikke om det er galt å ta om man egentlig ikke er deprimert i det hele tatt? 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 16. november 2012 Skrevet 16. november 2012 Det kan ikke være lett å være lege. Jeg sliter også endel med konsentrasjonen, men konsentrasjonen er betraktelig bedre når det snakkes om noe som interesserer meg. Ja, enig i det. Som når jeg snakker om meg (eller saumfarer tråder på DOL og leter etter narsissimekunnskap på nett, men det handler jo i grunn om meg det også). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.