Legen tror ikke noe på at jeg er narsissist...

[Bløtkaka]

Legen mener at jeg tar det grusomme jeg gjorde da jeg var 15 ut av alle proporsjoner, og begrunner det med at jeg er dypt deprimert. Hun mener videre at jeg trenger behandling for depresjonen og mitt avhengighetsforhold til samboer. Det vil jo jeg også, men det hjelper jo lite når jeg er så fæl, hvis jeg ikke får hjelp med å lære empati. Legen mener at jeg vil se annerledes på det når jeg er frisk fra depresjonen og har fått tatt tak i det som skjedde den gangen og fått perspektiv på det. Men om jeg gjør det så kommer jeg jo bare til å fortsette å være grusom! Og jeg kjenner jo på meg at jeg egentlig bare er deprimert fordi jeg har holdt på å miste objektet mitt - samboeren min, og har kvaler med meg selv og alt jeg har gjort på grunn det. Hvorfor er dette så lett for meg å kjenne meg igjen i, men så vanskelig for hun å se/forstå? Og hvordan kan jeg få hun til å forstå dette?

[Gjest togli]

Nå vet ikke jeg hva "grusomt" du gjorde når du var femten, men det virker som legen din mener du overdramatiserer det hele? I så fall tenker jeg at du bør lytte til det legen din sier og ikke gjøre dette verre enn det er...

[Bløtkaka]

Nå vet ikke jeg hva "grusomt" du gjorde når du var femten, men det virker som legen din mener du overdramatiserer det hele? I så fall tenker jeg at du bør lytte til det legen din sier og ikke gjøre dette verre enn det er...

Men det er virkelig avskyelig! Jeg skjønner ikke hvorfor hun mener det ikke så alvorlig. Jeg er ond, jeg vet ikke engang om jeg hadde lettet på ett øyelokk om noen nære hadde dødd! Jeg har ikke turt å fortelle eller snakke om dette jeg gjorde til noen i løpet av 13 år fordi jeg skammer meg sånn, og når jeg først gjør det, så er det visst ikke så ille... men jeg leser jo om sånne som meg stadig vekk og vet jo hva alle tenker om det, og jeg synes jo det er like ille som alle andre synes jeg også.

[Gjest togli]

Men det er virkelig avskyelig! Jeg skjønner ikke hvorfor hun mener det ikke så alvorlig. Jeg er ond, jeg vet ikke engang om jeg hadde lettet på ett øyelokk om noen nære hadde dødd! Jeg har ikke turt å fortelle eller snakke om dette jeg gjorde til noen i løpet av 13 år fordi jeg skammer meg sånn, og når jeg først gjør det, så er det visst ikke så ille... men jeg leser jo om sånne som meg stadig vekk og vet jo hva alle tenker om det, og jeg synes jo det er like ille som alle andre synes jeg også.

Du var et barn, og du sier selv at du føler det var avskyelig..... Det betyr at du har masse samvittighet. Et menneske som kjenner på dårlig samvittighet er et normalt menneske med normale menneskelige reaksjoner. Tror du skal legge dette bak deg og tenke på det som et tilbakelagt stadium av livet. Hva er poenget med å "gro fast" i noe du ikke kan endre uansett?

[Bløtkaka]

Du var et barn, og du sier selv at du føler det var avskyelig..... Det betyr at du har masse samvittighet. Et menneske som kjenner på dårlig samvittighet er et normalt menneske med normale menneskelige reaksjoner. Tror du skal legge dette bak deg og tenke på det som et tilbakelagt stadium av livet. Hva er poenget med å "gro fast" i noe du ikke kan endre uansett?

Jeg vet ikke... hvorfor hadde jeg ikke nok samvittighet den gangen da? Da hadde det ikke skjedd.

[Gjest togli]

Jeg vet ikke... hvorfor hadde jeg ikke nok samvittighet den gangen da? Da hadde det ikke skjedd.

Spiller fortiden noen rolle? Det er nåtiden som teller.... Når man er femten er man gjerne meget selvsentrert og umoden. Jeg vrenger meg når jeg leser dagboka mi fra da jeg var femten Helt ærlig er jeg et helt annet menneske idag enn den gangen

Noe sier meg at du liker å henge deg opp i tanken på at du er fæl og ond, og at det er dette som gir livet mening? I så fall trenger du hjelp til å legge dette bak deg og velge å se framover!

[Bløtkaka]

Spiller fortiden noen rolle? Det er nåtiden som teller.... Når man er femten er man gjerne meget selvsentrert og umoden. Jeg vrenger meg når jeg leser dagboka mi fra da jeg var femten Helt ærlig er jeg et helt annet menneske idag enn den gangen

Noe sier meg at du liker å henge deg opp i tanken på at du er fæl og ond, og at det er dette som gir livet mening? I så fall trenger du hjelp til å legge dette bak deg og velge å se framover!

Ja, så lenge jeg ikke lærer av fortiden så spiller den en rolle for hvordan fremtiden blir. Jeg kjenner meg egentlig ikke en dag eldre enn jeg var da. Og det er ikke bare dette her, jeg kjenner meg igjen i nesten alt jeg leser om narsissisme.

Jeg tenker ikke så mye på det jeg gjorde eller går å tenker på at jeg er grusom når jeg ikke er deprimert, det hender en gang i måneden kanskje, men jeg har ikke lest om narsissisme før de siste månedene, og har ikke tenkt på det før. Men jo mer jeg leser, jo sikrere blir jeg egentlig.

[Gjest germimate]

Jeg kjenner igjen tankegangen din fra da jeg var deprimert (men det er meg, og det trenger selvsagt ikke være slik for deg).

[Bella Dotte]

Jeg tror nok det er depresjonen din som snakker her... Du angrer jo, og du tar avstand fra det du har gjort. Det ville ikke en ond person ha gjort. Du må leve med det du har gjort. Kanskje er det lettere for deg å grave deg ned enn å prøve å komme videre. Er det derfor du ikke vil gjøre noe med depresjonen? Dette var jo ting du gjorde da du var "ung og dum". Hvor lenge har du "sonet" nå? Føler du at du fremdeles fortjener mer straff? Hva mener du selv må til for at du skulle synes at nå er det nok?

[Gjest Slitsomtja]

Ja, så lenge jeg ikke lærer av fortiden så spiller den en rolle for hvordan fremtiden blir. Jeg kjenner meg egentlig ikke en dag eldre enn jeg var da. Og det er ikke bare dette her, jeg kjenner meg igjen i nesten alt jeg leser om narsissisme.

Jeg tenker ikke så mye på det jeg gjorde eller går å tenker på at jeg er grusom når jeg ikke er deprimert, det hender en gang i måneden kanskje, men jeg har ikke lest om narsissisme før de siste månedene, og har ikke tenkt på det før. Men jo mer jeg leser, jo sikrere blir jeg egentlig.

Men hva er det egentlig du har gjort for noe, da?

[Lillemus]

Men hva er det egentlig du har gjort for noe, da?

Det lurer jeg også fryktelig på...

[Bella Dotte]

Det lurer jeg også fryktelig på...

Jeg har googlet, og det er ikke bra, men hun har forandret seg nå. Jeg synes bløtkaka kan få en ny sjanse!

[Madelenemie]

Hei!

Hvis din fastlege sier det så er det sånn, da bør du begynne å høre på fastlegen og ikke lage problemer for deg selv.

Jeg tror ikke narsissister har samvittighet, hvis du plages ved det du har gjort, er du neppe narsissist. (men dette ved jo NHD bedre)

Alle mennesker gjør feil, alle kan gjøre grusomme ting, innser man sin skyld, sier unnskyld og angrer i hjertet sitt, så er det på tide å tilgi seg selv.

Å tilgi seg selv kan ta tid, det er vanskelig, kanskje trenger du hjelp til det, men hjelp kan du bare få hvis du velger å høre på gode råd fra andre, du bør høre på det fastlegen din sier.

Når man har dårlig samvittighet for noe galt man har gjort er man ikke den rette til å bedømme alvoret av det, da kan man trenge andres hjelp for å sette det i rett perspektiv.

Hvis du er en narsissist så er du litt spesiell, de fleste tror vel de er suverene, tror du det om deg selv da?

[Gjest togli]

Jeg har googlet, og det er ikke bra, men hun har forandret seg nå. Jeg synes bløtkaka kan få en ny sjanse!

Hvordan googla du det? Er gruelig nysgjerrig på dette jeg også..må bare innrømme det...

[Lillemus]

Hvordan googla du det? Er gruelig nysgjerrig på dette jeg også..må bare innrømme det...

Jeg antar Bella Dotte vet hva trådstarter heter? Hun må vel vite mer enn det vi andre vet for å kunne google dette vil jeg tro.

[Gjest togli]

Jeg antar Bella Dotte vet hva trådstarter heter? Hun må vel vite mer enn det vi andre vet for å kunne google dette vil jeg tro.

Ja, tviler på det går an å google "bløtkaka+15 år"

[Bløtkaka]

Ja, tviler på det går an å google "bløtkaka+15 år"

Jeg gjetter på at hun gikk inn i ett av mine tidligere innlegg, og googlet det jeg har limt inn fra internett.

Ingenting av det jeg limte inn der er forøvrig direkte knyttet til meg, sånn at det er sagt. Jeg har aldri vært voldelig eller gjort noe aktivt, men jeg var veldig, veldig passiv og gjorde ikke det som var mitt ansvar. Heldigvis ble det oppdaget veldig fort, så resultatet ble langt fra det som det skrives om i media, men jeg vet ærlig talt ikke hvor langt det hadde gått om det ikke ble oppdaget så fort.

Om det kunne ha skjedd igjen, vet jeg ikke, jeg har aldri satt meg i den situasjonen igjen hvor jeg har hatt lignende ansvar, og ikke har jeg noe ønske om å gjøre det igjen heller. Derfor er jeg så redd for at de skal gjøre meg "bra", slik at jeg kanskje trooor at det ikke vil skje igjen, også får jeg barn eller noe, også skjer det igjen, men med langt, langt alvorligere konsekvenser.

[Bella Dotte]

Hvordan googla du det? Er gruelig nysgjerrig på dette jeg også..må bare innrømme det...

Bløtkaka la inn noen fraser fra "lignende saker" i media i en annen tråd her. Jeg søkte på dem og så fant jeg det ut.

[Bløtkaka]

Hei!

Hvis din fastlege sier det så er det sånn, da bør du begynne å høre på fastlegen og ikke lage problemer for deg selv.

Jeg tror ikke narsissister har samvittighet, hvis du plages ved det du har gjort, er du neppe narsissist. (men dette ved jo NHD bedre)

Alle mennesker gjør feil, alle kan gjøre grusomme ting, innser man sin skyld, sier unnskyld og angrer i hjertet sitt, så er det på tide å tilgi seg selv.

Å tilgi seg selv kan ta tid, det er vanskelig, kanskje trenger du hjelp til det, men hjelp kan du bare få hvis du velger å høre på gode råd fra andre, du bør høre på det fastlegen din sier.

Når man har dårlig samvittighet for noe galt man har gjort er man ikke den rette til å bedømme alvoret av det, da kan man trenge andres hjelp for å sette det i rett perspektiv.

Hvis du er en narsissist så er du litt spesiell, de fleste tror vel de er suverene, tror du det om deg selv da?

Takk Madelenemie.

Jeg vet ikke jeg heller, men jeg tror man kan få depresjoner innimellom som jeg har hvor man innser alt det gale man gjort, men så går det over og så er alt tilbake til det vanlige igjen hvor man skader sine nærmeste.

Jeg har angret i mange år, men jeg vet ikke hva som er verst; skammen, eller det at det faktisk hendte. Jeg har forsøkt å gå videre siden, men det innhenter meg stadig, og jeg kommer ikke videre på innsiden. Det butter bare i alle ender når jeg forsøker å finne ut hvordan jeg skal løse det og gå videre. Magen velter seg og protesterer mot det legen sier, jeg kjenner med hele meg at det ikke stemmer det hun sier.

Men jeg skal forsøke!

[Bella Dotte]

Jeg gjetter på at hun gikk inn i ett av mine tidligere innlegg, og googlet det jeg har limt inn fra internett.

Ingenting av det jeg limte inn der er forøvrig direkte knyttet til meg, sånn at det er sagt. Jeg har aldri vært voldelig eller gjort noe aktivt, men jeg var veldig, veldig passiv og gjorde ikke det som var mitt ansvar. Heldigvis ble det oppdaget veldig fort, så resultatet ble langt fra det som det skrives om i media, men jeg vet ærlig talt ikke hvor langt det hadde gått om det ikke ble oppdaget så fort.

Om det kunne ha skjedd igjen, vet jeg ikke, jeg har aldri satt meg i den situasjonen igjen hvor jeg har hatt lignende ansvar, og ikke har jeg noe ønske om å gjøre det igjen heller. Derfor er jeg så redd for at de skal gjøre meg "bra", slik at jeg kanskje trooor at det ikke vil skje igjen, også får jeg barn eller noe, også skjer det igjen, men med langt, langt alvorligere konsekvenser.

Du var ikke engang aktivt med på det? Det er ikke noe rart om man blir "handlingslammet"! Hvilke konsekvenser ville det ha fått for deg om du "sladret"? Når man er ung har man ikke samme overikten over muligheter og konsekvenser som en voksen har.

Prøv å være litt grei med deg selv nå!!