Terapi til nytte eller besvær

[nitty-gritty]

Jeg har gått til en terapeut i et par måneder eller så nå. Jeg er svært usikker på om jeg skal fortsette, da resultatene er noe ubehagelige og jeg undres hvor nyttig dette er.

Som noen vet ble jeg diagnosert med PTSD for et tiår siden, da jeg var nitten. Jeg kom svært langt i forhold til dette med kognitiv terapi. Graving i fortiden forårsaket kun selvskading, økte symptomer og dårlig fungering.

Terapeuten nå er anskaffet for å bli kvitt noen siste symptomer, få bedre tilgang til mine egne følelser og finne en balanse mellom mine behov og andres behov. Noen store veivalg står (har stått) foran meg.

Men selv om terapeuten ikke graver i fortiden, så gjør fokuset på følelser at funksjonsnivået mitt synker. Plutselig føler jeg sinne for ting som skjedde for tjuefem år siden - noe jeg aldri tidligere har brydd meg om å føle (for hva er vitsen). Jeg har fått flere flashbacks og finner det vanskeligere å oppnå den følelsesmessige distansen jeg ofte bruker for å takle ting og tang.

Jeg vet bare ikke om dette har noen nytte overhodet eller om det ødelegger mer enn det gagner. Jeg har jo et, relativt sett, veldig høyt funksjonsnivå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en typisk feilvurdering som folk i Norge i 2012 gjør.

Dette er terapi til besvær.