Ang venner.

[Bella Dotte]

Jeg synes de sirklene beskriver veldig godt det bildet jeg har av familien, venner, kollegaer, bekjente og andre. Sektordiagram blir ikke helt riktig i mitt hode.

Jeg glemte jo dette... jeg har ikke noe godt forhold til min familie. Psykologene mine, har jeg et nært og kjært forhold til. Noen venner er nærmere enn andre venner, og sånn er det med bekjente også, det kan være at jeg møter enkelte bekjente oftere enn jeg møter enkelte venner. Da må det bli sånn. Sirkeldiagrammet passer ihvertfall ikke min situasjon, og jeg synes det er skrekkelig å få det "tredd nedover hodet". Nå er jeg voksen, da, så jeg kan bruke hvilket diagram jeg vil ;-)

[Gjest prust]

Jeg glemte jo dette... jeg har ikke noe godt forhold til min familie. Psykologene mine, har jeg et nært og kjært forhold til. Noen venner er nærmere enn andre venner, og sånn er det med bekjente også, det kan være at jeg møter enkelte bekjente oftere enn jeg møter enkelte venner. Da må det bli sånn. Sirkeldiagrammet passer ihvertfall ikke min situasjon, og jeg synes det er skrekkelig å få det "tredd nedover hodet". Nå er jeg voksen, da, så jeg kan bruke hvilket diagram jeg vil ;-)

Jeg forstår det. Sirklene passer jo ikke 100%, ikke for meg heller.

Jeg har ei venninne som jeg ble kjent med på den forrige jobben jeg hadde. Vi begynte å treffes litt på fritida, og ble nærere og nærere. Etter at jeg sluttet på den jobben, er vi blitt veldig gode venner.

[Madelenemie]

Kanskje du kan bruke denne, men da tilpasset ditt behov og din livssituasjon? http://www.statped.no/Tema/Nevrobiologiske-vansker/Autismespekterforstyrrelser/Tilbud1/minesirkler/

Jeg ville ha bygget opp sirkelen i sektorer i stedet, hvor de forskjellige feltene er venner, bekjente, familie, hjelpeapparatet, foreninger, osv, og de som kjennes nærmest ut, er innerst mot sentrum: http://www.matematikk.org/aim/matematikk/61/33/storage/file.image.gif/Scale?geometry=530x800%3E

Jeg søkte på sektordiagram og venn, og kom til å tenke på "Venn-diagram" (ja, det heter det!), det er kanskje noe slikt du - og jeg - trenger: http://arkivet.blogg.no/1251157305_srdeles_enkel_humor_p.html

Hei!

Takk, men kunne du printet ut dette for meg?

Så kan jeg henge det opp, og tenke på det når jeg får bedre tid.

Jeg er stresset nå, veldig, det syns ikke på meg, men jeg har sagt ordene til min mann så da håper jeg har forstår det.

Jeg tror det for han sa "Kjører du til sykehuset i dag, så flott!" som om det ikke er en selvfølge når jeg er såpass mye hjemme.

Men jeg tror han skjønner at jeg strever, selv om jeg "spiller" flink kone når han kommer hjem. Jeg smiler, klarer vandre mindre rundt, og går inn på andre rom hvis jeg må kjenne på veggen. Så tar jeg meg sammen og går ut og smiler til han eller barna og sier, "skal jeg kanskje lage litt te?"

Alt virker derfor så bra, og det er fint for de andre syns jeg, da er det fint min mann forholder seg til at jeg strever selv om jeg smiler og er like høflig som jeg pleier.

Det er noen med autisme som skriker og mister kontrollen, det er vel de dårligfungerende, de som i tillegg har PU, noen ganger er det nok lettere å oppfatte alvoret når mennesker mister besinnelsen og kontrollen.

Jeg er nok en venn du ser sjeldnere enn bekjente?

:-)

[Bella Dotte]

Hei!

Takk, men kunne du printet ut dette for meg?

Så kan jeg henge det opp, og tenke på det når jeg får bedre tid.

Jeg er stresset nå, veldig, det syns ikke på meg, men jeg har sagt ordene til min mann så da håper jeg har forstår det.

Jeg tror det for han sa "Kjører du til sykehuset i dag, så flott!" som om det ikke er en selvfølge når jeg er såpass mye hjemme.

Men jeg tror han skjønner at jeg strever, selv om jeg "spiller" flink kone når han kommer hjem. Jeg smiler, klarer vandre mindre rundt, og går inn på andre rom hvis jeg må kjenne på veggen. Så tar jeg meg sammen og går ut og smiler til han eller barna og sier, "skal jeg kanskje lage litt te?"

Alt virker derfor så bra, og det er fint for de andre syns jeg, da er det fint min mann forholder seg til at jeg strever selv om jeg smiler og er like høflig som jeg pleier.

Det er noen med autisme som skriker og mister kontrollen, det er vel de dårligfungerende, de som i tillegg har PU, noen ganger er det nok lettere å oppfatte alvoret når mennesker mister besinnelsen og kontrollen.

Jeg er nok en venn du ser sjeldnere enn bekjente?

:-)

Les artikkelen som ble lagt ut her i dag: http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf og la mannen din lese den også!

Nå for tiden ser jeg deg altfor sjelden! Sånn vil det bare være nødt til å variere, gå litt opp og ned. Jeg så på nettverksdiagrammet som jeg lagde for to år siden, og en god del av navnene har flyttet seg, noen er helt vekk, mens nye har kommet til, jeg ville ha fjernet et par sektorer også. Jeg sender deg en "tom" mal så kan du fylle inn selv!

[Madelenemie]

Les artikkelen som ble lagt ut her i dag: http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf og la mannen din lese den også!

Nå for tiden ser jeg deg altfor sjelden! Sånn vil det bare være nødt til å variere, gå litt opp og ned. Jeg så på nettverksdiagrammet som jeg lagde for to år siden, og en god del av navnene har flyttet seg, noen er helt vekk, mens nye har kommet til, jeg ville ha fjernet et par sektorer også. Jeg sender deg en "tom" mal så kan du fylle inn selv!

Hei!

Jeg har lest den før :-)

Jeg strever forferdelig i disse dager, det er rot og kaos over alt, og jeg forstår ikke hva som plutselig har gjort meg så ustrukturert i høst?

Nå kanskje jeg har funnet et svar. Min datter snurrer rundt hele tiden!! lager lyder, ler, snurrer rundt, løper forbi, snurrer rundt.

Jeg blir så sliten. Jeg kan jo ikke stoppe henne i denne gleden!

Det hender når kl er 21.00 at jeg sier, nå orker jeg ikke mer, nå skal du sette deg ned. Hun gjør leksene fort, har like lett for skolen som han du vet, men hun er forferdelig slitsom med den snurringen rundt. Jeg trekker meg lite tilbake på rommet mitt for der har hun laget masse systemer jeg ikke kan røre, med leker alle steder.

Å jeg er så sliten. Og hvis jeg har ryddet plass, så får jeg kommentarer fra mannen min, "ja nå er det alenetid for aspergeren" og da får jeg dårlig samvittighet, jeg vil ikke være en sånn særing, også liker jeg jo å være i stuen med de andre.

Hvis det blir diagnose neste uke, så er jeg nå glad, da kanskje vi kunne fått noe hjelp med denne snurringen, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Kanskje vi kunne fått dekket en aktivitet til, vi har ikke råd til mer, hun spiller jo to instrumenter og danser.

Hun burde gått på turn og svømming og hatt noen til å følge seg så jeg kunne fått litt fred.

Kanskje jeg besøker deg en dag hvis du vil, jeg får ikke likevel gjort noe av det jeg skal, jeg er bare sliten, og kreftene kommer ikke, og det var godt for meg å være sosial på det kurset på mandag. Jeg kjente meg mer glad etter på.

[Madelenemie]

Les artikkelen som ble lagt ut her i dag: http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf og la mannen din lese den også!

Nå for tiden ser jeg deg altfor sjelden! Sånn vil det bare være nødt til å variere, gå litt opp og ned. Jeg så på nettverksdiagrammet som jeg lagde for to år siden, og en god del av navnene har flyttet seg, noen er helt vekk, mens nye har kommet til, jeg ville ha fjernet et par sektorer også. Jeg sender deg en "tom" mal så kan du fylle inn selv!

Hei!

det var fint mandag å møte en behandler som sa "du jobber vel ikke også" og da jeg oppgitt svarte studerte sa hun "ja hadde du vært min pasient så hadde du fått råd om å slutte" jeg ble overrasket og glad, som jeg har lengtet etter at noen skulle si noe sånt.

Men så sa hun "men jeg er jo ikke din behandler", nei hun er ikke det, og jeg vet ikke å sette grenser egentlig, akkurat som hun sa på det kurset, jeg forstår ikke før jeg er helt helt utslitt.