Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Jeg lot psykologen lese litt av det jeg har skrevet på forumet. Det var ikke annet å gjøre med overreaksjonene mine, enn å prøve å akseptere at det er slik jeg er. Eventuelt medisinering. Føler nå at jeg har utlevert meg til ingen nytte. Ble kvalm, uvel og enda mer destruktiv etter timen. Skal aldri mer la noen som vet hvem jeg er få vite så mye om meg mer. Det er jo ingen vits i det likevel. Gir meg bare en veldig ubehagelig følelse av å ha utlevert meg. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Det er ikke så mye de kan gjøre, joda prate med deg og høre på deg. Tilby deg medisiner, resten er opp til deg. 0 Siter
Gjest Lurejepå Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Skulle du akseptere det for all tid, eller skulle du bare akseptere at det er slik du er akkurat nå? Fordi det må til for å komme videre? 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Det er ikke så mye de kan gjøre, joda prate med deg og høre på deg. Tilby deg medisiner, resten er opp til deg. Det er ingenting de kan gjøre, det er sant, så derfor skulle jeg holdt det for meg selv. Nå blir jeg bare dårligere pga at jeg har utlevert meg til ingen nytte. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Skulle du akseptere det for all tid, eller skulle du bare akseptere at det er slik du er akkurat nå? Fordi det må til for å komme videre? Skulle akseptere det for alltid. Det er ingenting å gjøre med det likevel. Kunne komme til samtale, men hva er vitsen? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Enten kan du like godt gi opp all psykoterapi, eller så må du være ærlig. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Det er ingenting de kan gjøre, det er sant, så derfor skulle jeg holdt det for meg selv. Nå blir jeg bare dårligere pga at jeg har utlevert meg til ingen nytte. Da har du lært noe til neste gang. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Enten kan du like godt gi opp all psykoterapi, eller så må du være ærlig. Var ærlig og det var tøft, men det er jo ingenting å gjøre med det likevel. Har ny time til våren. Kunne få time tidligere for å snakke om det, men hva er vitsen? 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Da har du lært noe til neste gang. Ja 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Var ærlig og det var tøft, men det er jo ingenting å gjøre med det likevel. Har ny time til våren. Kunne få time tidligere for å snakke om det, men hva er vitsen? Kanskje å få hjelp til å akseptere det, feks? Bare et forslag og råd.. Jeg synes for øvrig du var knalltøff! 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Kanskje å få hjelp til å akseptere det, feks? Bare et forslag og råd.. Jeg synes for øvrig du var knalltøff! Jeg har hørt så mange ganger her på dol om å jobbe med problemene. Men hvordan skal du jobbe? Hjelper det å bare snakke om problemene? 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Jeg har hørt så mange ganger her på dol om å jobbe med problemene. Men hvordan skal du jobbe? Hjelper det å bare snakke om problemene? Noen ganger finnes det ikke noen annen løsning enn å akseptere, har gruppeterapeuten min sagt. Det er iallefall noe av det jeg for min del jobber endel med. Og det funker for meg.. Så ja, dette er en måte å jobbe med problemer på. 0 Siter
Bløtkaka Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Kanskje å få hjelp til å akseptere det, feks? Bare et forslag og råd.. Jeg synes for øvrig du var knalltøff! Jeg er enig, synes det var knalltøft gjort! Og leit at du fikk den reaksjonen! 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Noen ganger finnes det ikke noen annen løsning enn å akseptere, har gruppeterapeuten min sagt. Det er iallefall noe av det jeg for min del jobber endel med. Og det funker for meg.. Så ja, dette er en måte å jobbe med problemer på. Ok. Det er tøft å akseptere. Vil så gjerne bli mer hardfør. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Jeg er enig, synes det var knalltøft gjort! Og leit at du fikk den reaksjonen! Det var ikke noe galt med reaksjonen hans, men jeg følte han ikke hadde mer hjelp å tilby. Jeg vet egentlig ikke hva hjelp jeg hadde forventet å få heller. Jeg fikk tilbudet om flere samtaler, men jeg så ingen vits i det når det ikke var noe å gjøre med det likevel. 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Ok. Det er tøft å akseptere. Vil så gjerne bli mer hardfør. Jeg vet 0 Siter
Gjest seipo Skrevet 19. november 2012 Skrevet 19. november 2012 Er du klar over hvor mange ganger jeg nesten har kastet opp i terapi? Det kommer ikke gratis å bli frisk. Vær nå litt tøff du og, det er verdt det. 0 Siter
Sør Skrevet 20. november 2012 Skrevet 20. november 2012 Det var ikke noe galt med reaksjonen hans, men jeg følte han ikke hadde mer hjelp å tilby. Jeg vet egentlig ikke hva hjelp jeg hadde forventet å få heller. Jeg fikk tilbudet om flere samtaler, men jeg så ingen vits i det når det ikke var noe å gjøre med det likevel. ''Det var ikke noe galt med reaksjonen hans, men jeg følte han ikke hadde mer hjelp å tilby. Jeg vet egentlig ikke hva hjelp jeg hadde forventet å få heller. Jeg fikk tilbudet om flere samtaler, men jeg så ingen vits i det når det ikke var noe å gjøre med det likevel. – bølger'' Når du allerede har gitt opp, så har du jo selv tatt valget, bølgen. Du må velge å bli friskere, og du må akseptere at du må jobbe med det. Det er DU som må gjøre det, psykologen er der for å vise veien. Med vennlig hilsen 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 20. november 2012 Skrevet 20. november 2012 Skulle akseptere det for alltid. Det er ingenting å gjøre med det likevel. Kunne komme til samtale, men hva er vitsen? Kan han hjelpe deg med å akseptere, tror du? Og i så fall, var det da feil å gi ham skrivet? Gi ham - og deg selv - en sjanse til... 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 20. november 2012 Skrevet 20. november 2012 Hvis du ikke greier å snakke, greier du kanskje å skrive? Jeg gjør det veldig mye og dette har også hjulpet meg. Jeg greier ikke å snakke når jeg er psyk, men når jeg blir bedre kan jeg som regel forklare hvordan jeg har hatt det. Da ser jeg jo også gjerne hvor ille ting har vært. Skriv og vær helt ærlig med hva som plager deg, bare på den måten kan du komme deg videre. Håper du har en time, eller to til? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.