Ritalin mindsker risiko for kriminalitet

[Sør]

Interessant artikkel fra Danmark, om en svensk/britisk undersøkelse:

''Den omstridte medicin Ritalin, som bruges til folk, der har ADHD gør patienter mindre kriminelle. Det viser en stor svensk og britisk undersøgelse.

- Det er første gang, det er dokumenteret i en så stor undersøgelse, siger en fynsk ekspert på området.

Undersøgelsen omfatter 25.000 patineter med ADHD og den konkluderer konkluderer, at risikoen falder med 32 procent hos mænd og 41 procent hos kvinder, når de er i behandling med Ritalin eller lignende præparater.

- -Vi vidste i forvejen, at personer med ADHD har større risiko for at blive involveret i kriminalitet. Men det er første gang, at et så stort studie dokumenterer, at medicinsk behandling nedsætter risikoen, siger Søren Dalsgaard. Han er afdelingslæge på Børne- og Ungdomspsykiatrisk afdeling på Odense Universitetshospital.''

Kilde: http://www.dr.dk/P4/Fyn/Nyheder/Fynogoeerne/2012/11/22/171703.htm

Og også her: http://politiken.dk/tjek/sundhedogmotion/sundhed/ECE1821871/udskaeldt-medicin-forebygger-kriminalitet/

En reduksjon i kriminalitet på hhv 32 og 41 prosent er massivt.

Det er verd å huske når denne medisinen diskuteres.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I tillegg halverer det risikoen for å havne ut som rusmisbruker.

[Gjest Hulderen]

Veldig nyttige artikler. Håper mange av de foreldrene som ikke vil la sine barn med ADHD få behandling leser dette.

[Madelenemie]

Hei!

Ja det er viktig informasjon.

Samtidig må man klare å huske på at debatten om ritalin og uenigheten ikke går på dette, men på at kanskje for mange barn og av feil årsaker får diagnosen adhd.. Årsakene kan skyldes mange forhold.

Og jeg mener at flyttingen annenhver uke som foreldre nå for tiden innvilger seg selv, til sin egen fordel, gir urolige barn, ingen foreldre orker tanken på å flytte annenhver uke, men barna skal man tro skal makte dette uten å påvirkes av det. Sånn er det ikke.

Det var en lege som tok opp dette problemet for en stund siden i avisen, at samlivsformen ved ekteskapsbrudd er med på å skape urolige barn med konsentrasjonsvansker som kanskje er godt forståelig.

For normale mennesker fører sentralstimulerende til at man orker ganske mye mer, det kan jo komme godt med når man egentlig ikke har krefter igjen. Jeg bor i den bydelene i Oslo, med feks høyste inntekt, lengst og best levekår, men med høysete andel barn med ME.

Debatten om sentralstimulerende går på flere plan, at det er viktig og riktig for de som virkelig har adhd tror jeg ikke mange er uenige i, men økningen av adhd tror jeg man med god grunn bør se nærmere på. Er den reell, eller skyldes den barns oppvekstvilkår?

[Stormwind]

Barn som blir tilskrevet ritalin blir mere lydige og underdanige slik at foreldrene slipper å kjefte så mye. Det er en positiv følge av behandlingen.

Men samtidig er det mer negative sider ved denne medisinen.Det medfører betydelig fare for avhengighet og misbruk. Ritalin er plassert i samme avhengighetsklasse som kokain, opium og morfin.m.fl

Bivirkninger av denne medinen kan være psykotiske reaksjoner, veksthormoner blir forstyrret, de kan føre til tristhet og depresjon, apati, trøtthet og søvnløshet. Andre bivirkninger er nedsatt apetitt og symptomer på tvangslidelser.(Tjora, 2012)

Er ikke risikoen for å havne opp som kriminell mere betinget av kvaliteten på barnets relasjoner og omgangskrets i tillegg til at det er avgjørende om man bor i et kriminelt belastet miljø?

[Sør]

Barn som blir tilskrevet ritalin blir mere lydige og underdanige slik at foreldrene slipper å kjefte så mye. Det er en positiv følge av behandlingen.

Men samtidig er det mer negative sider ved denne medisinen.Det medfører betydelig fare for avhengighet og misbruk. Ritalin er plassert i samme avhengighetsklasse som kokain, opium og morfin.m.fl

Bivirkninger av denne medinen kan være psykotiske reaksjoner, veksthormoner blir forstyrret, de kan føre til tristhet og depresjon, apati, trøtthet og søvnløshet. Andre bivirkninger er nedsatt apetitt og symptomer på tvangslidelser.(Tjora, 2012)

Er ikke risikoen for å havne opp som kriminell mere betinget av kvaliteten på barnets relasjoner og omgangskrets i tillegg til at det er avgjørende om man bor i et kriminelt belastet miljø?

''Er ikke risikoen for å havne opp som kriminell mere betinget av kvaliteten på barnets relasjoner og omgangskrets i tillegg til at det er avgjørende om man bor i et kriminelt belastet miljø?''

Jo, det er nok også det, men det endrer ikke på statistikken i linken, eller på det NHD skriver. De handler jo om alle (gjennomsnittet).

Med vennlig hilsen

[frosken]

Hei!

Ja det er viktig informasjon.

Samtidig må man klare å huske på at debatten om ritalin og uenigheten ikke går på dette, men på at kanskje for mange barn og av feil årsaker får diagnosen adhd.. Årsakene kan skyldes mange forhold.

Og jeg mener at flyttingen annenhver uke som foreldre nå for tiden innvilger seg selv, til sin egen fordel, gir urolige barn, ingen foreldre orker tanken på å flytte annenhver uke, men barna skal man tro skal makte dette uten å påvirkes av det. Sånn er det ikke.

Det var en lege som tok opp dette problemet for en stund siden i avisen, at samlivsformen ved ekteskapsbrudd er med på å skape urolige barn med konsentrasjonsvansker som kanskje er godt forståelig.

For normale mennesker fører sentralstimulerende til at man orker ganske mye mer, det kan jo komme godt med når man egentlig ikke har krefter igjen. Jeg bor i den bydelene i Oslo, med feks høyste inntekt, lengst og best levekår, men med høysete andel barn med ME.

Debatten om sentralstimulerende går på flere plan, at det er viktig og riktig for de som virkelig har adhd tror jeg ikke mange er uenige i, men økningen av adhd tror jeg man med god grunn bør se nærmere på. Er den reell, eller skyldes den barns oppvekstvilkår?

Godt og nyansert skrevet :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Barn som blir tilskrevet ritalin blir mere lydige og underdanige slik at foreldrene slipper å kjefte så mye. Det er en positiv følge av behandlingen.

Men samtidig er det mer negative sider ved denne medisinen.Det medfører betydelig fare for avhengighet og misbruk. Ritalin er plassert i samme avhengighetsklasse som kokain, opium og morfin.m.fl

Bivirkninger av denne medinen kan være psykotiske reaksjoner, veksthormoner blir forstyrret, de kan føre til tristhet og depresjon, apati, trøtthet og søvnløshet. Andre bivirkninger er nedsatt apetitt og symptomer på tvangslidelser.(Tjora, 2012)

Er ikke risikoen for å havne opp som kriminell mere betinget av kvaliteten på barnets relasjoner og omgangskrets i tillegg til at det er avgjørende om man bor i et kriminelt belastet miljø?

''Men samtidig er det mer negative sider ved denne medisinen.Det medfører betydelig fare for avhengighet og misbruk. Ritalin er plassert i samme avhengighetsklasse som kokain, opium og morfin.m.fl''

Dette er korrekt om den brukes av personer som ikke har ADHD. For personer med ADHD halveres risikoen for å havne ut som rusmisbruker dersom de får ritalin. Jfr mitt tidligere innlegg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

Ja det er viktig informasjon.

Samtidig må man klare å huske på at debatten om ritalin og uenigheten ikke går på dette, men på at kanskje for mange barn og av feil årsaker får diagnosen adhd.. Årsakene kan skyldes mange forhold.

Og jeg mener at flyttingen annenhver uke som foreldre nå for tiden innvilger seg selv, til sin egen fordel, gir urolige barn, ingen foreldre orker tanken på å flytte annenhver uke, men barna skal man tro skal makte dette uten å påvirkes av det. Sånn er det ikke.

Det var en lege som tok opp dette problemet for en stund siden i avisen, at samlivsformen ved ekteskapsbrudd er med på å skape urolige barn med konsentrasjonsvansker som kanskje er godt forståelig.

For normale mennesker fører sentralstimulerende til at man orker ganske mye mer, det kan jo komme godt med når man egentlig ikke har krefter igjen. Jeg bor i den bydelene i Oslo, med feks høyste inntekt, lengst og best levekår, men med høysete andel barn med ME.

Debatten om sentralstimulerende går på flere plan, at det er viktig og riktig for de som virkelig har adhd tror jeg ikke mange er uenige i, men økningen av adhd tror jeg man med god grunn bør se nærmere på. Er den reell, eller skyldes den barns oppvekstvilkår?

Som i alle andre sammenhenger snakker en her om personer som får medisin på riktig indikasjon.

Det kan umulig brukes som et argument mot insulin at det vil ha negative virkninger på personer som ikke har diabetes.

[Madelenemie]

Som i alle andre sammenhenger snakker en her om personer som får medisin på riktig indikasjon.

Det kan umulig brukes som et argument mot insulin at det vil ha negative virkninger på personer som ikke har diabetes.

Hei!

det er litt lettere å med større sikkerhet konkludere med insulinresistens eller diabetes og nytte av diabetesmedisin.

Det er ikke like lett å konkludere med adhd med samme sikkerhet hos barn og ungdom.

Det kan som jeg skrev ha mange ulike årsaker, uro, dårlig konsentrasjon m.m. Det man VET er at sentralstimulerende hos alle mennesker gir økt fokus, noe som tilsynelatende kan virke som en bedring av konsentrasjon.

Jeg er ikke uenig i medisinering av de barn som virkelig har adhd, det tror jeg ingen er, jeg stiller kun spørsmål ved økningen av uro og konsentrasjonsvansker hos barn, jeg tror mange barn som får denne medisinen kunne få god hjelp bare ved å gi dem bedre forutsetninger for ro.

Det har i mange år verdt hevdet at uro blant autister kan være adhd, nå imidlertid snakkes det om at autister ikke kan ha både adhd og autisme, jeg er spent på utviklingen, for selv om jeg kan ha uro er det en annen uro enn den som så lett i dag medisineres med sentralstimulerende. Jeg har er personlig erfaring med dette, men ingen andre kan se/kjenne forskjellen.

Medisin gis ikke alltid på riktig grunnlag, noen ganger antar man at en person kanskje har adhd og man ser om personen kan ha nytte av sentralstimulerende. Når det gjelder voksne mennesker syns jeg denne praksisen er greiere, når det kommer til mennesker i sin utvikling og vekst syns jeg man skal være langt mer sikker enn man i dag er før diagnosen adhd settes og en medisinering startes. Eksemplene er mange på barn som aldri skulle hatt denne medisinen, deres uro skyldtes noe helt annet.

[Sør]

Hei!

det er litt lettere å med større sikkerhet konkludere med insulinresistens eller diabetes og nytte av diabetesmedisin.

Det er ikke like lett å konkludere med adhd med samme sikkerhet hos barn og ungdom.

Det kan som jeg skrev ha mange ulike årsaker, uro, dårlig konsentrasjon m.m. Det man VET er at sentralstimulerende hos alle mennesker gir økt fokus, noe som tilsynelatende kan virke som en bedring av konsentrasjon.

Jeg er ikke uenig i medisinering av de barn som virkelig har adhd, det tror jeg ingen er, jeg stiller kun spørsmål ved økningen av uro og konsentrasjonsvansker hos barn, jeg tror mange barn som får denne medisinen kunne få god hjelp bare ved å gi dem bedre forutsetninger for ro.

Det har i mange år verdt hevdet at uro blant autister kan være adhd, nå imidlertid snakkes det om at autister ikke kan ha både adhd og autisme, jeg er spent på utviklingen, for selv om jeg kan ha uro er det en annen uro enn den som så lett i dag medisineres med sentralstimulerende. Jeg har er personlig erfaring med dette, men ingen andre kan se/kjenne forskjellen.

Medisin gis ikke alltid på riktig grunnlag, noen ganger antar man at en person kanskje har adhd og man ser om personen kan ha nytte av sentralstimulerende. Når det gjelder voksne mennesker syns jeg denne praksisen er greiere, når det kommer til mennesker i sin utvikling og vekst syns jeg man skal være langt mer sikker enn man i dag er før diagnosen adhd settes og en medisinering startes. Eksemplene er mange på barn som aldri skulle hatt denne medisinen, deres uro skyldtes noe helt annet.

Joda, Madelenemie, men du snakker jo om noe helt annet.

Det du beskriver er feil-diagnostisering, og selvsagt er det et problem noen ganger.

Men om Ritalin reduserer kriminalitet hos (korrekt diagnostiserte) mennesker med ADHD er en annen diskusjon.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Joda, Madelenemie, men du snakker jo om noe helt annet.

Det du beskriver er feil-diagnostisering, og selvsagt er det et problem noen ganger.

Men om Ritalin reduserer kriminalitet hos (korrekt diagnostiserte) mennesker med ADHD er en annen diskusjon.

Med vennlig hilsen

Hei!

ja jeg er klar over det,

Jeg syns bare man skal ha litt mer fokus på feildiagnostiseringen av barn, fordi den er viktig, og fordi den rammer mange og den rammer galt og feil og gir andre enda ikke så godt belyste problemer.

For å få 100 mennesker med adhd til å være mindre kriminelle, den % av dem som kommer ut i en kriminell bane da, så er det synd i den gode hensikt å medisinere 400 ekstra uten grunn, bare sånn litt for sikkerhets skyld.

Det må være greit å debattere det også.

[Gjest Hulderen]

Hei!

ja jeg er klar over det,

Jeg syns bare man skal ha litt mer fokus på feildiagnostiseringen av barn, fordi den er viktig, og fordi den rammer mange og den rammer galt og feil og gir andre enda ikke så godt belyste problemer.

For å få 100 mennesker med adhd til å være mindre kriminelle, den % av dem som kommer ut i en kriminell bane da, så er det synd i den gode hensikt å medisinere 400 ekstra uten grunn, bare sånn litt for sikkerhets skyld.

Det må være greit å debattere det også.

Hva er det med deg og ADHD? Det er like forutsigbart at du vil skrive noe negativt om ADHD-diagnoser som at NordogNed henger seg på Sør.

Det er like viktig for personer med ADHD å få riktig diagnose og medisinering som det er for folk med AS å få hjelp. Hvorfor er det så vanskelig for deg å skjønne det?

[Madelenemie]

Hva er det med deg og ADHD? Det er like forutsigbart at du vil skrive noe negativt om ADHD-diagnoser som at NordogNed henger seg på Sør.

Det er like viktig for personer med ADHD å få riktig diagnose og medisinering som det er for folk med AS å få hjelp. Hvorfor er det så vanskelig for deg å skjønne det?

Hei!

Jeg mente ikke å skrive noe negativt, jeg mente bare skrive noe om at en del barn får denne diagnosen når de kanskje ikke har den.

Det begynner å bli ganske mange tilfeller av feildiagnostisering, og det gjelder også asperger syndrom.

Nå er det ingen medisinering ved AS, slik at utgangspunktet for de jeg skrev var at mange barn som får denne diagnosen mulig får medisiner de ikke burde hatt, da deres uro bunner i en annen problemstilling,

For øvrig er jeg enig med deg i at selvsagt skal også mennesker med adhd få hjelp og god hjelp og medisiner, noe man jo gir de fleste i dag, derfor også gode resultater, men uro er ikke alltid adhd, det var noe om det jeg mente å skrive.

Jeg mente ikke såre deg.

[frosken]

Hva er det med deg og ADHD? Det er like forutsigbart at du vil skrive noe negativt om ADHD-diagnoser som at NordogNed henger seg på Sør.

Det er like viktig for personer med ADHD å få riktig diagnose og medisinering som det er for folk med AS å få hjelp. Hvorfor er det så vanskelig for deg å skjønne det?

Det er svært mange flere enn Madelenemie som har tilsvarende tanker knyttet til medikalisering av atferdsvansker. Blant annet har nestoren i norsk spesialpedagogikk, Edvard Befring, uttrykt mange tilsvarende tanker. Sist jeg hørte ham forelese på en konferanse, trakk han også frem forskning som viser at hjernene til de som benytter ritalin og tilsvarende, aldres svært mye tidligere enn vanlig. Jeg har ikke funnet referanser til denne forskningen, men det han la frem var uhyre tankevekkende.

Det er vist gjennom adskillige forsøk, at mange av dem som diagnostiseres med adhd kan gis like god hjelp gjennom optimal tilrettelegging som ved medisinering - men at samfunnet ikke ønsker å prioritere å bruke tilstrekkelig med midler til å gjennomføre dette. Medisinering koster samfunnet mye mindre og langtidseffektene av dette valget gjenstår å se.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært mange flere enn Madelenemie som har tilsvarende tanker knyttet til medikalisering av atferdsvansker. Blant annet har nestoren i norsk spesialpedagogikk, Edvard Befring, uttrykt mange tilsvarende tanker. Sist jeg hørte ham forelese på en konferanse, trakk han også frem forskning som viser at hjernene til de som benytter ritalin og tilsvarende, aldres svært mye tidligere enn vanlig. Jeg har ikke funnet referanser til denne forskningen, men det han la frem var uhyre tankevekkende.

Det er vist gjennom adskillige forsøk, at mange av dem som diagnostiseres med adhd kan gis like god hjelp gjennom optimal tilrettelegging som ved medisinering - men at samfunnet ikke ønsker å prioritere å bruke tilstrekkelig med midler til å gjennomføre dette. Medisinering koster samfunnet mye mindre og langtidseffektene av dette valget gjenstår å se.

Fakta kan være vanskelig å ta inn over seg om funnene ikke er slik en ønsker at de skal være.

Jeg forstår ut fra manges ytringer at kriminalomsorgen vil være en trygg arbeidsplass i generasjoner fremover.

[frosken]

Fakta kan være vanskelig å ta inn over seg om funnene ikke er slik en ønsker at de skal være.

Jeg forstår ut fra manges ytringer at kriminalomsorgen vil være en trygg arbeidsplass i generasjoner fremover.

Edvard Befring har såvidt meg bekjent vært en av dem som har sett mye på ungdomskriminalitet. Jeg tror ikke hans bekymringer er uten faglig fundament, selv om jeg personlig ikke har satt meg nok inn i dette temaet til å kunne oppgi hvilke resultater hans utsagn bygger på.

Det er sannsynligvis billigst på kort sikt for samfunnet med en ganske omfattende medisinering av unger man mener kan ha adhd. Hvilke kostnader dette kan komme til å få for samfunn og individ på lang sikt, er jeg mer usikker på.

Situasjonen i dag i en del Oslo-skoler er at det finnes en haug med urolige barn som ikke gis et adekvat pedagogisk tilbud. På den måten blir det også vanskeligere å skille mellom hvilke barn som har et konstitusjonelt grunnlag for sin uro og hvem som kun reagerer adekvat på manglende mening og muligheter for mestring i sin skolehverdag.

Jeg er ikke motstander av medisinering av barn med adhd generelt sett - men jeg er en stor motstander av det som foregår av manglende pedagogisk tilrettelegging i Oslo-skolen i dag, og er spent på hva fremtidig forskning vil vise om langtidseffekter av sentralstimulerende midler.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Edvard Befring har såvidt meg bekjent vært en av dem som har sett mye på ungdomskriminalitet. Jeg tror ikke hans bekymringer er uten faglig fundament, selv om jeg personlig ikke har satt meg nok inn i dette temaet til å kunne oppgi hvilke resultater hans utsagn bygger på.

Det er sannsynligvis billigst på kort sikt for samfunnet med en ganske omfattende medisinering av unger man mener kan ha adhd. Hvilke kostnader dette kan komme til å få for samfunn og individ på lang sikt, er jeg mer usikker på.

Situasjonen i dag i en del Oslo-skoler er at det finnes en haug med urolige barn som ikke gis et adekvat pedagogisk tilbud. På den måten blir det også vanskeligere å skille mellom hvilke barn som har et konstitusjonelt grunnlag for sin uro og hvem som kun reagerer adekvat på manglende mening og muligheter for mestring i sin skolehverdag.

Jeg er ikke motstander av medisinering av barn med adhd generelt sett - men jeg er en stor motstander av det som foregår av manglende pedagogisk tilrettelegging i Oslo-skolen i dag, og er spent på hva fremtidig forskning vil vise om langtidseffekter av sentralstimulerende midler.

Har du lest disse?

http://jaapl.org/content/29/2/186.short

[fineline]

Edvard Befring har såvidt meg bekjent vært en av dem som har sett mye på ungdomskriminalitet. Jeg tror ikke hans bekymringer er uten faglig fundament, selv om jeg personlig ikke har satt meg nok inn i dette temaet til å kunne oppgi hvilke resultater hans utsagn bygger på.

Det er sannsynligvis billigst på kort sikt for samfunnet med en ganske omfattende medisinering av unger man mener kan ha adhd. Hvilke kostnader dette kan komme til å få for samfunn og individ på lang sikt, er jeg mer usikker på.

Situasjonen i dag i en del Oslo-skoler er at det finnes en haug med urolige barn som ikke gis et adekvat pedagogisk tilbud. På den måten blir det også vanskeligere å skille mellom hvilke barn som har et konstitusjonelt grunnlag for sin uro og hvem som kun reagerer adekvat på manglende mening og muligheter for mestring i sin skolehverdag.

Jeg er ikke motstander av medisinering av barn med adhd generelt sett - men jeg er en stor motstander av det som foregår av manglende pedagogisk tilrettelegging i Oslo-skolen i dag, og er spent på hva fremtidig forskning vil vise om langtidseffekter av sentralstimulerende midler.

Jeg er helt enig med deg, uten å orke å gå inn i den diskusjonen her og nå.