BrightHope Skrevet 4. desember 2012 Skrevet 4. desember 2012 Han har hjulpet meg mye, men jeg har vært betatt av han helt fra starten av. Han er noen år eldre enn meg, kjekk mann...Husker jeg ble overrasket første gang jeg så han, så ikke for meg en "slik mann/psykiater".... Jeg opplever at det har vært et problem for meg i perioder, da jeg gleder meg til å se han av andre grunner enn de problemene jeg har slitt/sliter med. Når det har stormet rundt meg, har han vært god å snakke med, og han har lettet mange byrder fra meg... Men, jeg får litt hjertebank, og jeg tenker mye på han. Jeg er vel betatt av hans ytre, samt hans "dyphet", eller hva jeg skal kalle det. Generelt blir jeg betatt av menn som er "dype", og når han også har et utseende som jeg liker, samt samme type humor..... Vurderer nå å skifte psykiater pga dette, men er samtidig usikker på om jeg kan finne en som er like dyktig som han, og som jeg kan ha god kjemi med. Hva skal jeg si til han? Det er for flaut å si sannheten.... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 4. desember 2012 Skrevet 4. desember 2012 Hvis han hjeper deg og ikke misbruker din betatthet, hvorfor skal du da bytte? 0 Siter
BrightHope Skrevet 4. desember 2012 Forfatter Skrevet 4. desember 2012 Hvis han hjeper deg og ikke misbruker din betatthet, hvorfor skal du da bytte? Jeg tenker å bytte fordi jeg er gift. Vi er i en separasjonfase, men prøver å finne tilbake til hverandre. Han jeg er gift med, er en veldig god mann, men er noe overfladisk på en del områder. Da jeg hadde det veldig vanskelig, meldte han seg ut, men jeg hadde psykiateren min. Han hjalp meg. Jeg forstår at jeg ikke kan sammenligne de to, men psykiateren møter behov jeg har, som mannen min ikke klarer å gi meg. Forstå meg rett, jeg mener ikke at en ektefelle skal opptre som en psykiater, men det oppleves godt å bli forstått.... 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 4. desember 2012 Skrevet 4. desember 2012 Jeg tenker å bytte fordi jeg er gift. Vi er i en separasjonfase, men prøver å finne tilbake til hverandre. Han jeg er gift med, er en veldig god mann, men er noe overfladisk på en del områder. Da jeg hadde det veldig vanskelig, meldte han seg ut, men jeg hadde psykiateren min. Han hjalp meg. Jeg forstår at jeg ikke kan sammenligne de to, men psykiateren møter behov jeg har, som mannen min ikke klarer å gi meg. Forstå meg rett, jeg mener ikke at en ektefelle skal opptre som en psykiater, men det oppleves godt å bli forstått.... ''Jeg forstår at jeg ikke kan sammenligne de to, men psykiateren møter behov jeg har, som mannen min ikke klarer å gi meg. '' Det er jo det han er utdannet til og får betalt for. 0 Siter
BrightHope Skrevet 4. desember 2012 Forfatter Skrevet 4. desember 2012 ''Jeg forstår at jeg ikke kan sammenligne de to, men psykiateren møter behov jeg har, som mannen min ikke klarer å gi meg. '' Det er jo det han er utdannet til og får betalt for. Jeg vet jo det,men det er vanskelig når man er i en sårbar situasjon. 0 Siter
Gjest HHP58 Skrevet 4. desember 2012 Skrevet 4. desember 2012 Jeg vet jo det,men det er vanskelig når man er i en sårbar situasjon. Hvis ikke legen misbruker sin stilling og gjør tilnærmelser mot deg,bør du beholde ham.Gjør du tilnærmelser,blir du jo avvist.Hvis ikke kan du anmelde ham for sex trakasering,han kan da miste jobben. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 4. desember 2012 Skrevet 4. desember 2012 Hei! Det er ikke sikkert det er noe annet enn beundring fordi du opplever å bli hørt, hjulpet og sett :-) Jeg har alltid sagt litt på tull, men ikke helt på tull at "jeg er glad min psykiater er en dame", for, jeg er og har vært så opptatt av henne, beundret henne slik og opphøyd henne, nesten i praksis over Gud. Ja for timene gikk jeg trofast til, men Gud sløyfet jeg søndag etter søndag :-) Likevel er det ikke bare tull når jeg sier dette, fordi også jeg er gift med en veldig snill, kjærlig mann, som selv om ulik meg, har så mange fine sider jeg elsker og verdsetter. Men min psykiater har, selv om hun er dame, til tider, stengt for min beundring og respekt for min mann, håper du skjønner, fordi min psykiater har møtt meg på områder verken min mann eller noen annen har gjort, og hjulpet meg så veldig. Derfor er jeg også litt alvorlig når jeg sier og skriver at jeg er så glad min psykiater er en dame. Det gjør det hele mer levelig, for meg selv, for min mann, for tankene mine, for hvilken måte mitt begjær styres, Hadde jeg fått disse følelsene for en mannlig psykiater, kunne jeg dratt han med meg inn i nokså erotiske drømmer, og jeg vet ikke om de drømmene ville gavne mitt eget ekteskap og min relasjon til min mann. Jeg vet jo ikke dette, men at min psykiater er en kvinne gjør at hun sitter på sengekanten, og hvis min psykiater i mine drømmer har sittet på sengekanten, hvor ville ikke så en mannlig psykiater befunnet seg ?, det er det jeg av og til alvorlig har tenkt på. Jeg elsker så intenst når jeg oppdager noen, glemmer ikke, og mennesker setter seg liksom fast i meg, jeg blir jo like opptatt av dem, i vertfall min psykiater som reptiler, det er uvant for meg, derfor er jeg så glad hun er en dame. Jeg vil bare fortelle deg at jeg tror vi har følt noen av de samme følelsene og tenkt kanskje noen like tanker og derfor ville jeg skrive dette til deg. 0 Siter
BrightHope Skrevet 4. desember 2012 Forfatter Skrevet 4. desember 2012 Hei! Det er ikke sikkert det er noe annet enn beundring fordi du opplever å bli hørt, hjulpet og sett :-) Jeg har alltid sagt litt på tull, men ikke helt på tull at "jeg er glad min psykiater er en dame", for, jeg er og har vært så opptatt av henne, beundret henne slik og opphøyd henne, nesten i praksis over Gud. Ja for timene gikk jeg trofast til, men Gud sløyfet jeg søndag etter søndag :-) Likevel er det ikke bare tull når jeg sier dette, fordi også jeg er gift med en veldig snill, kjærlig mann, som selv om ulik meg, har så mange fine sider jeg elsker og verdsetter. Men min psykiater har, selv om hun er dame, til tider, stengt for min beundring og respekt for min mann, håper du skjønner, fordi min psykiater har møtt meg på områder verken min mann eller noen annen har gjort, og hjulpet meg så veldig. Derfor er jeg også litt alvorlig når jeg sier og skriver at jeg er så glad min psykiater er en dame. Det gjør det hele mer levelig, for meg selv, for min mann, for tankene mine, for hvilken måte mitt begjær styres, Hadde jeg fått disse følelsene for en mannlig psykiater, kunne jeg dratt han med meg inn i nokså erotiske drømmer, og jeg vet ikke om de drømmene ville gavne mitt eget ekteskap og min relasjon til min mann. Jeg vet jo ikke dette, men at min psykiater er en kvinne gjør at hun sitter på sengekanten, og hvis min psykiater i mine drømmer har sittet på sengekanten, hvor ville ikke så en mannlig psykiater befunnet seg ?, det er det jeg av og til alvorlig har tenkt på. Jeg elsker så intenst når jeg oppdager noen, glemmer ikke, og mennesker setter seg liksom fast i meg, jeg blir jo like opptatt av dem, i vertfall min psykiater som reptiler, det er uvant for meg, derfor er jeg så glad hun er en dame. Jeg vil bare fortelle deg at jeg tror vi har følt noen av de samme følelsene og tenkt kanskje noen like tanker og derfor ville jeg skrive dette til deg. Ja det er godt å bli sett og forstått... Hadde jeg møtt han på en annen måte og blitt kjent med han som en venn, ville nok tiltrekningen vært der uansett, men da kunne jeg holdt avstand... 0 Siter
BrightHope Skrevet 4. desember 2012 Forfatter Skrevet 4. desember 2012 Hvis ikke legen misbruker sin stilling og gjør tilnærmelser mot deg,bør du beholde ham.Gjør du tilnærmelser,blir du jo avvist.Hvis ikke kan du anmelde ham for sex trakasering,han kan da miste jobben. Vi har en god kjemi, men det har aldri vært noen tilnærmelser fra noen av oss. 0 Siter
Gjest HHP58 Skrevet 5. desember 2012 Skrevet 5. desember 2012 Vi har en god kjemi, men det har aldri vært noen tilnærmelser fra noen av oss. Da forstår jeg ikke problemet.Dette sitter bare i ditt hode,ikke hans."Man må være to for å danse tango" Ha en fin julefeiring og du får håpe at neste år blir bedre for deg! Klem. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 5. desember 2012 Skrevet 5. desember 2012 Da forstår jeg ikke problemet.Dette sitter bare i ditt hode,ikke hans."Man må være to for å danse tango" Ha en fin julefeiring og du får håpe at neste år blir bedre for deg! Klem. ''Da forstår jeg ikke problemet.Dette sitter bare i ditt hode,ikke hans."Man må være to for å danse tango" '' Helt enig med deg, men antar trådstarter mener de gode følelsene for psykiater står i veien for godt forhold til sin mann. Det gode forholdet til psykiater har derimot åpenbart den dårlige kommunikasjonen med mann. Tipper dette er ganske vanlig... Uansett er løsningen neppe å bytte ut en flink psykiater. 0 Siter
BrightHope Skrevet 5. desember 2012 Forfatter Skrevet 5. desember 2012 Da forstår jeg ikke problemet.Dette sitter bare i ditt hode,ikke hans."Man må være to for å danse tango" Ha en fin julefeiring og du får håpe at neste år blir bedre for deg! Klem. Takk likens :-) Det er et problem når man blir betatt av behandleren sin, og attpåtil er gift. De følelsene jeg har for han, og det jeg kjenner på når jeg er der, føles godt, men etterpå kommer den dårlige samvittigheten... Samt at det har skapt et savn i meg, der jeg ønsker at mannen min kunne vært mer lik han. Jeg har funnet roten til hvorfor ting ble som det ble dette året. Faren min svikta meg da jeg var lita. Så giftet jeg meg, og han var mye borte i forbindelse med jobb. Jeg følte meg atter en gang sviktet og forlatt. Da han kom hjem, var han sliten og trøtt, og vi har ikke hatt tid til gode, dype samtaler, slik som jeg trenger innimellom. Jeg forstår mannen min veldig godt, jeg hadde vært dønn ferdig om jeg arbeidet slik som han. Men det skapte et stort savn i meg, og der kom psykiateren inn og gav meg det jeg ønsket mannen min kunne gjøre.... Men det er han ikke istand til.... Ikke bare fordi han tilbringer nesten all sin tid på jobb, han er heller ikke så dyp av seg.... Snakker jeg med han om historie eller sport, er han helt med. Men der stopper det altså. Okay, nå har jeg fått ut litt frustrasjon.... :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 5. desember 2012 Skrevet 5. desember 2012 Ja det er godt å bli sett og forstått... Hadde jeg møtt han på en annen måte og blitt kjent med han som en venn, ville nok tiltrekningen vært der uansett, men da kunne jeg holdt avstand... Hei! .-) Men kanskje kunne du få en like dyktig kvinnelig psykiater? Ofte tror jeg det er en fordel i mange terapier at man er av samme kjønn, det er mer min erfaring jeg skriver det ut i fra. Ellers jobber jeg likt med både menn og kvinner og tenker ikke over kjønn, heldigvis, men i terapien har jeg altså gjort denne erfaringen av at sterke følelser og bindinger kan skje. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.