Første Jul uten Mamma

[Gjest sorgjenta33]

Ja det er bare 3 uker igjen til jul ca, og jeg kjenner det påvirker psyken min nå.

Alt er ubetydelig uten min kjære mor, som døde fra meg av kreft i sommer.

Jeg aner ikke hvordan denne julen vil bli, men jeg er klar over at jeg vil få det tøft. Sorgen vil komme, minnene og følelsene.

Men jeg vil gå igjennom sorgen og ta den som den kommer.

Uten å sykeliggjøre den og ta valium for å føle meg bedre.

Sorg er en normal følelse men den er vond, men jeg vet jeg må gå igjennom den for å få det bedre fremover.

Det som er vondt og er at jeg har kun noen få slektninger jeg har kontakt med, men de hører jeg lite fra.

Ingen har spurt om de kan hjelpe meg eller støtte meg på noen måte. ingen har invitert meg hjem til jul.

Alle vet jeg er foreldreløs og har få rundt meg, men de bryr seg ikke.

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å være sånn, jeg vet hvordan det er å være alene, ensom, å ha det vondt, og slite med alt psykiske i tillegg, hadde jeg kjent noen som hadde vært i samme situasjon som meg, så hadde jeg vært der for personen, vist omsorg, forståelse, medmenneskelighet, ja jeg hadde kjent den smerten inni meg selv. for det har jeg gjort flere ganger når folk jeg har kjent har hatt det vondt.

Hvordan skal det gå i julen? jeg vet jeg ikke er alene om å være alene og ha det tøft nå frem til jul.

Det føles som jeg ikke er verdt nok, til at noen vil være med meg i julen.

Hva er meningen med å leve når livet er så vondt? jeg har tenkt på å gjøre det slutt på julaften, helt alene.

Jeg vet ikke, vet ikke noe lenger.

[BrightHope]

Jeg ble uten foreldre selv, jeg var så altfor ung, men sorgen ble svakere med tiden. Det blir den for deg også, men jeg forstår hva du går gjennom nå.

Det blir bedre etterhvert, men vet at det er liten trøst nå. Kanskje har du en venn du kan være hos?

[frosken]

Finnes det en mulighet for at du kan kontakte noen du kjenner (i eller utenfor familien) og spørre om de kan tenke seg besøk i julen?

Jeg synes også det er rart om ingen tilbyr deg å være med dem, men kanskje de tror du skal være med noen andre?

[Madelenemie]

Hei!

Av andre grunner enn deg slet jeg med julen som barn og tenåring.

Det som hjalp meg var å være hjelper hos Frelsesarmenen og Blå kors, min egen sorg glemte jeg :-)

Frelsesarmenen er de jeg kjenner best til, men jeg vet det er en rekke organisasjoner som trenger hjelp ved juletider, min erfaring er at det hjelper å fokusere på noe annet. Det er også hyggelig å gjøre noe meningsfylt og fint for andre.

Håper du finner ut en løsning som er god for deg :-)

[Gjest magasinet]

Hei!

Av andre grunner enn deg slet jeg med julen som barn og tenåring.

Det som hjalp meg var å være hjelper hos Frelsesarmenen og Blå kors, min egen sorg glemte jeg :-)

Frelsesarmenen er de jeg kjenner best til, men jeg vet det er en rekke organisasjoner som trenger hjelp ved juletider, min erfaring er at det hjelper å fokusere på noe annet. Det er også hyggelig å gjøre noe meningsfylt og fint for andre.

Håper du finner ut en løsning som er god for deg :-)

Flott svar!!

[Gjest sorgjenta33]

Jeg ble uten foreldre selv, jeg var så altfor ung, men sorgen ble svakere med tiden. Det blir den for deg også, men jeg forstår hva du går gjennom nå.

Det blir bedre etterhvert, men vet at det er liten trøst nå. Kanskje har du en venn du kan være hos?

Jo jeg syns det er sårt at ingen har spurt meg om julaften, syns det er fælt om de tror jeg skal være hos noen andre, når de ikke vet.

Jeg har vært mye alene de siste årene, så jeg er vant til å være alene, men det er ekstra vondt nå i denne juletiden.

Heldigvis skal jeg til legen og psykriatiske sykepleieren min i morgen, kommer til å prate om de vonde tankene og følelsene mine.

Skrev en mld til tanten min i går kveld, om at jeg hadde det vondt, men fikk ikke engang svar tilbake. det såret meg.

Så ringte jeg til kirken sos i går kveld, gråt og fortalte hvordan jeg har det. følte meg bedre etterpå heldigvis.

Jeg vet sorgen vil bli mindre vond med årene, hjelper lite å tenke på det nå. for dette er den første julen uten henne.

Jeg har nesten ingen venner, ingen kjæreste. så da er det ikke så lett.

Har jo tenkt på frelsesarmen og røde kors, men vet ikke.

Syns det er fint å dele litt av min situasjon og tanker her inne.

Det er fint å lese tilbakemeldinger jeg får.

[rose23]

Slik er livet... Brutalt, men døden er en del av livet... Hva med å fokusere på at moren din sikkert hadde ønsket at du var glad i jula? At du koste deg... uten henne? Det tror jeg hun vil :-)