Hva er egentlig empati?

[Stormwind]

Jeg vet at det er evnen til å kunne sette seg inn i en annen persons situasjon og å kune lese en person å prøve å finne ut av vedkommende egentlig trenger.

Men kan velmenende råd noen ganger være feilplasserte?

Kan man trå feil i forsøket på å hjelpe en annen person, f.eks etter et samlivsbrudd?

Jeg hørte en gang at man skal være svært "voksen" for å kunne gi råd.

[Bella Dotte]

Det voksneste og vanskeligste er i grunnen å klare å la være å gi råd...!

[Gondor]

Velmenende råd kan absolutt være malplassert. Kommer man med noen sterke råd til de som er underdanige kan det fort bære riktig galt avsted. Det er noen som tror de har svaret på det meste. Slitsomme folk. De holder jeg meg langt unna.

Hilsen en introvert og forsiktig person

[Gjest nolihi]

''Men kan velmenende råd noen ganger være feilplasserte?

Kan man trå feil i forsøket på å hjelpe en annen person, f.eks etter et samlivsbrudd?''

Ja på begge.

Vi burde også være flinkere til å gi råd kun de til som faktisk ber om råd

[Gjest tanker i dag]

Selvfølgelig kan velmente råd være feilplasserte. Det har nærmest ingen sammenheng med hvor mye empati du føler. En med lite empati vil vel ofte være en dårlig rådgiver, men det spørs hvilke intensjoner h*n har med sine råd. Hvis en har lite empati kan du gi råd som likevel fungerer men lite trøst, mens en med empati kan gi både gode og dårlige råd. En med empati vil kunne gi mer støtte og omsorg. Forskjellige mennesker trenger ulike råd, og noen er mer avhengig av andre.

[Madelenemie]

Hei!

Man kan gi et råd hvis man sier det en gang og ikke maser og gjentar det og forventer at andre retter seg etter det.

Da et menneske maste så mye på meg om at jeg burde ha psykolog til dyrene mine ble jeg så sliten i ørene at det var siste gang jeg traff menneske, jeg tror det nå er kanskje 5 år siden.

Selv om menneske har kontaktet meg på mail, svarer jeg "passer ikke" el.l. for jeg ble så sliten av den masingen.

Et råd gir man en gang, man maser ikke på andre det er respektløst.

Empati er forresten å sense det usagte, å feks forstå at noen som har rennende nese har dette pga av tristhet og ikke pga av forkjølelse. Jeg mente egentlig mest å utelukke at det ikke var bakterie eller virusinfeksjon, for skyldes den rennende nesen ikke dette, så er man trist, og da skal man trøste. Min måte å trøste er å si "Skal jeg hente nesepapir til deg" og "skal jeg lage te til deg", jeg pleier ikke legge armen rundt, jeg føler meg nokså usikker på hvor eksakt man skal gjøre det, akkurat hvilket tidspunkt, og hele systemet rundt dette. Med barn er det lettere, men med voksne holder jeg avstand. Ikke fordi jeg ikke føler med dem, men som mitt barn sa en dag nå " Hvis du er lei deg si det til meg ellers kan jeg ikke vite det", det er akkurat sånn det er, det er ikke så lett med empati, men sympati derimot det er uproblematisk. Jeg føler ofte for mye med andre når jeg skjønner at de har det vondt, det kjennes iblant som om de blir i ett med meg, deres lidelse blir min, men det er mest hvis vi har slått oss på akkurat samme sted, for da vet m,an jo akkurat hvor vondt det er.

[Gjest mannen sin]

''Jeg hørte en gang at man skal være svært "voksen" for å kunne gi råd.''

Empati er å kunne sett seg i en annens persons situasjon. Alltid vanskelig å gi råd hvis man ikke har vært i situasjonen selv tidligere. Og et samlivsbrudd kan være veldig dramatisk og temmelig udramtisk. For noen kan det føles om:"ja ja, det var jo det beste for begge!". Mens for en annen så kan alt nærmest falle i grus.

[Gjest kjefgh]

Noe som irriterer meg er når folk blander sammen medfølelse og empati. Mange som gir omsorg og medfølelse ,men som helt mangler empati.

[FGT]

ikke nødvendigvis svært voksen men moden på det område å forstå andres behov.