Noen blir bare aldri helt bra

[Gjest bølger]

Jeg har brukt forumet i ca 5 år. Har nå lest mye av det jeg har skrevet i løpet av disse årene. Det samme går igjen.

Indre uro, Destruktiv. Ustabil. Daglige svingninger fra å se svart på alt til å føle alt er greit senere på dagen. Unormal tretthet. Spørsmål om diagnose. Spørsmål om medisiner og mye medisinendring.

Takk for all støtte og råd. Dere har vært tålmodige med meg. Spesielt NHD.

Kanskje jeg bare må innse at jeg sannsynligvis aldri vil bli helt bra. Jeg er iallefall så heldig at jeg fungere fint i en 50% stilling. Har venner. Mann og barn. Har bedre perioder.

[Bella Dotte]

Fint å være helt frisk og ha perfekt helse, men alle kan nok ikke ha/være det bestandig. Støtte og lindring skal man slett ikke kimse av. Jeg liker å ha deg her :-)

[Gjest bølger]

Fint å være helt frisk og ha perfekt helse, men alle kan nok ikke ha/være det bestandig. Støtte og lindring skal man slett ikke kimse av. Jeg liker å ha deg her :-)

Det var godt å høre at du liker å ha meg her:) Føler at dere må bli lei av den samme problemstillingen som har gjentatt seg i mange år. Men det har vært godt for meg å kunne skrive her når det røyner på. En ting jeg glemte å skrive var overreaksjonene mine som også har gått igjen disse årene. Jeg fikk en tankevekker når jeg leste igjennom gamle innlegg.

[Gjest poncho]

Hei. Det er bra du greier å jobbe 50 %, det skal du være stolt av. Jeg er dessverre ute av drift på heltid enda, og dette er jeg ikke stolt av.

Var det ikke litt rart å lese gamle innlegg? Se hvordan ting endrer seg litt over tid? Jeg ser tydelig at jeg har blitt friskere i forhold til tidligere, ting går heldigvis litt framover, saaakte, men sikkert :-). Jeg tror heller aldri at jeg blir helt frisk igjen, men jeg kan lære meg å takle sykdommen og leve med den.

[Gjest bølger]

Hei. Det er bra du greier å jobbe 50 %, det skal du være stolt av. Jeg er dessverre ute av drift på heltid enda, og dette er jeg ikke stolt av.

Var det ikke litt rart å lese gamle innlegg? Se hvordan ting endrer seg litt over tid? Jeg ser tydelig at jeg har blitt friskere i forhold til tidligere, ting går heldigvis litt framover, saaakte, men sikkert :-). Jeg tror heller aldri at jeg blir helt frisk igjen, men jeg kan lære meg å takle sykdommen og leve med den.

Jo, det var rart å lese gamle innlegg. Det ga meg mange tanker. Det var mye det samme som gjentok seg. Men det er jo de problemene jeg sliter med. Det går opp og det går ned. Men jeg vet at fra første tiden jeg brukte dol og flere år før det så var jeg enda dårligere. Hadde flere alvorlige depresjoner. Men i den tiden var jeg i en mer ustabil livssituasjon.

[Gjest Friskusen33]

Har du ikke troa blir du aldri bra! Har du troa, og kjemper for det så klarer du det! Må bare ikke henge deg alt for mye opp i sykdommen og la det være det eneste du tenker på!

[Gjest poncho]

Jo, det var rart å lese gamle innlegg. Det ga meg mange tanker. Det var mye det samme som gjentok seg. Men det er jo de problemene jeg sliter med. Det går opp og det går ned. Men jeg vet at fra første tiden jeg brukte dol og flere år før det så var jeg enda dårligere. Hadde flere alvorlige depresjoner. Men i den tiden var jeg i en mer ustabil livssituasjon.

Jeg tror at man med årene lærer seg å takle endel symptomer bedre. I tillegg gjør sikkert medisinene en god del.

[XbellaX]

Du har BP2, du vil aldri bli "bra" dersom "bra" for deg er 100% sykdomsfri. Få er dessuten helt sykdomsfrie, de fleste har en eller annen skavank, mer eller mindre synlig. Heldigvis trenger man ikke være fri for sykdom for å ha en god livskvalitet og finne mening i hverdagen.

[Gjest bølger]

Har du ikke troa blir du aldri bra! Har du troa, og kjemper for det så klarer du det! Må bare ikke henge deg alt for mye opp i sykdommen og la det være det eneste du tenker på!

Det er sant at jeg ikke må fokusere for mye på sykdommen. Må prøve å se på andre ting i livet som kan bygge meg opp. Men det er ikke så lett når de vanskelige periodene kommer.

Når jeg har gått i så mange år og sliter med samme problemene. Har prøvd mange forskjellige medisinkombiansjoner. Synes det går bra en stund, men faller stadig tilbake. Da må jeg vurdere om dette er noe jeg bare må akseptere at jeg må leve med. Men det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker å bli helt frisk.

[Gjest bølger]

Du har BP2, du vil aldri bli "bra" dersom "bra" for deg er 100% sykdomsfri. Få er dessuten helt sykdomsfrie, de fleste har en eller annen skavank, mer eller mindre synlig. Heldigvis trenger man ikke være fri for sykdom for å ha en god livskvalitet og finne mening i hverdagen.

Er det ikke noen som blir helt bra med medisiner når de har BP2?

Jeg har mye positivt rundt meg. Det er det jeg prøvde å dra frem etter å ha lest igjennom gamle innlegg. Jeg har også en psykolog som jeg kan ta en telefon til å få første ledige time når det røyner på. Men det er bare dol jeg har når jeg er i de akutte nedturene. Føler det blir for mye jeg bruker dol i slike perioder, men har vanskelig for å la det være når jeg sliter.

[Gjest bølger]

Jeg tror at man med årene lærer seg å takle endel symptomer bedre. I tillegg gjør sikkert medisinene en god del.

Det er det jeg føler at jeg ikke gjør. Jeg takler det fremdeles veldig dårlig.

Jeg lurer på hvordan jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde gått på medisiner. De gjør kanskje mer med meg enn jeg er klar over. Hadde kanskje vært enda dårligere hvis jeg ikke brukt noe.

[XbellaX]

Er det ikke noen som blir helt bra med medisiner når de har BP2?

Jeg har mye positivt rundt meg. Det er det jeg prøvde å dra frem etter å ha lest igjennom gamle innlegg. Jeg har også en psykolog som jeg kan ta en telefon til å få første ledige time når det røyner på. Men det er bare dol jeg har når jeg er i de akutte nedturene. Føler det blir for mye jeg bruker dol i slike perioder, men har vanskelig for å la det være når jeg sliter.

Det er det jeg mener, mange kan klare seg godt med riktig "medisin-cocktail".

Bruk forumet på den måten som er konstruktivt og nyttig for deg, jeg synes det er flott du opplever å få noe positivt ut av å skrive her.

[Gjest poncho]

Det er sant at jeg ikke må fokusere for mye på sykdommen. Må prøve å se på andre ting i livet som kan bygge meg opp. Men det er ikke så lett når de vanskelige periodene kommer.

Når jeg har gått i så mange år og sliter med samme problemene. Har prøvd mange forskjellige medisinkombiansjoner. Synes det går bra en stund, men faller stadig tilbake. Da må jeg vurdere om dette er noe jeg bare må akseptere at jeg må leve med. Men det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker å bli helt frisk.

''Jeg ønsker å bli helt frisk.''

Dette er vel et ønske vi har alle sammen. Jeg tror imidlertid det er viktig å "åpne øynene" og se realiteten i øynene. BP2 blir man ikke frisk av, det er noe man må lære seg å leve med. Kanskje er det mye lettere å takle nedturene også om man aksepterer at det er en kronisk sykdom?

Jeg har endel fysiske diagnoser også, har ikke noe problem med å akseptere at jeg aldri blir frisk av dem og at jeg trenger medisiner resten av livet. Med psykisk sykdom har det vært annerledes. Jeg har gått veldig mange runder med meg selv for å akseptere at det sannsynligvis er slik jeg kommer til å være resten av livet. Det er også mye mere plagsomt enn fysisk sykdom. Ihvertfall for meg.

[Gjest bølger]

''Jeg ønsker å bli helt frisk.''

Dette er vel et ønske vi har alle sammen. Jeg tror imidlertid det er viktig å "åpne øynene" og se realiteten i øynene. BP2 blir man ikke frisk av, det er noe man må lære seg å leve med. Kanskje er det mye lettere å takle nedturene også om man aksepterer at det er en kronisk sykdom?

Jeg har endel fysiske diagnoser også, har ikke noe problem med å akseptere at jeg aldri blir frisk av dem og at jeg trenger medisiner resten av livet. Med psykisk sykdom har det vært annerledes. Jeg har gått veldig mange runder med meg selv for å akseptere at det sannsynligvis er slik jeg kommer til å være resten av livet. Det er også mye mere plagsomt enn fysisk sykdom. Ihvertfall for meg.

Når jeg skriver helt frisk, så mener jeg med medisiner. Hadde jo vært enda bedre og bli helt frisk uten medisiner, men det har jeg ingen realistiske forventninger til.