Følelser og ap

[stjernestøv]

Er det bare meg, eller er det vanlig å ikke få grine når man tar ap?

Tar en liten dose nå, men likevel klarer jeg ikke grine. Kan tenke at noe er trist og blir urolig, tenker mye på det da slik at jeg ikke får sove. Men kjenner ikke at det er trist inni meg, blir mer tankekjør av det enn følelsesmessige reaksjoner.

Har ikke grått siden jeg begynte med medisiner sist, det er ikke normalt til å være meg. Det gjør noe med følelsene, gjør det ikke? Demper dem på et vis, selv om det er lav dose?

[Gjest ja så var det]

Nå skal man ikke sykeliggjøre og tillegge reaksjoner til medisiner som sannsynligvis overhode ikke henger sammen.

Har brukt små og store doser ap. Gått i terapi i mange år. Periodevis gråter man lite/mye andre ganger ingenting. Det går i bølgedaler. Ingenting å tenke på. Helt naturlig.

[stjernestøv]

Nå skal man ikke sykeliggjøre og tillegge reaksjoner til medisiner som sannsynligvis overhode ikke henger sammen.

Har brukt små og store doser ap. Gått i terapi i mange år. Periodevis gråter man lite/mye andre ganger ingenting. Det går i bølgedaler. Ingenting å tenke på. Helt naturlig.

Det er ikke naturlig når det gjelder meg, vanligvis er jeg veldig følsom og blir fort rørt og. Kun når jeg har gått på ap blir jeg "kald" følesesmessig. Men du klarer å gråte på ap?

[Gjest Scarlet O'Hara]

Det er ikke naturlig når det gjelder meg, vanligvis er jeg veldig følsom og blir fort rørt og. Kun når jeg har gått på ap blir jeg "kald" følesesmessig. Men du klarer å gråte på ap?

Slik reagerte jeg på AP også, følelseslivet ble flatet ut - toppene og bunnene ble borte. Jeg kunne sitte å se på filmer som bestandig har rørt meg og vite at "her pleier jeg på å felle en tåre", men ingenting skjedde. Etter at jeg ikke lenger går på AP gråter jeg igjen på "de riktige stedene". Mens bunnene var som dypest var det veldig greit å flate ut litt, var ikke så glad da uansett, men når man begynner å bli bedre merker man utflatingen mye bedre i negativ retning.

Jeg merker jeg blir littegranne irritert på de som påstår at AP ikke gir slike (bi)virkninger, da det er veldig, veldig mange som rapporterer om akkurat det samme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette kan være en av mange positive effekter av AP.

[stjernestøv]

Slik reagerte jeg på AP også, følelseslivet ble flatet ut - toppene og bunnene ble borte. Jeg kunne sitte å se på filmer som bestandig har rørt meg og vite at "her pleier jeg på å felle en tåre", men ingenting skjedde. Etter at jeg ikke lenger går på AP gråter jeg igjen på "de riktige stedene". Mens bunnene var som dypest var det veldig greit å flate ut litt, var ikke så glad da uansett, men når man begynner å bli bedre merker man utflatingen mye bedre i negativ retning.

Jeg merker jeg blir littegranne irritert på de som påstår at AP ikke gir slike (bi)virkninger, da det er veldig, veldig mange som rapporterer om akkurat det samme.

Ja det er irriterende, for jeg blir vanligvis lett rørt. Dette er ikke normalt for meg og jeg savner følelsene mine, men savner jo ikke å være dårlig. Jeg skal iallefall prøve uten medisin på nyåret :-)

Nytt og bedre liv, hehe

[stjernestøv]

Ja, dette kan være en av mange positive effekter av AP.

Positivt?

Fikk vite at en jeg kjente var død "Så trist" sa jeg, men følte meg ikke trist. Istedenfor ble jeg litt sjokka, men ingen tårer. Savner litt de tårene og følelsene, vet jeg var overfølsom og at det var litt vel mye. Men nå er det for lite tenker jeg. Er det positivt å ikke kunne gråte? Gråter ikke folk vanligvis? Av og til ihvertfall?

[Bella Dotte]

Har opplevd det samme som deg og Scarlet. Fikk "avstand til følelsene mine", akkurat som jeg ble forespeilet. Jeg syntes det var meningsløst. Hva er feil med å gråte?

[stjernestøv]

Har opplevd det samme som deg og Scarlet. Fikk "avstand til følelsene mine", akkurat som jeg ble forespeilet. Jeg syntes det var meningsløst. Hva er feil med å gråte?

Ja, hva er feil med det?

Det er jo ikke sykt å gråte, det er ikke sykt å være et følelses menneske...er det?

Ble litt i tvil når nhd skriver det er positivt, tenker på robot tilværelse. Vil ikke være en robot uten følelser.

[Gjest påfuglw]

Ja, hva er feil med det?

Det er jo ikke sykt å gråte, det er ikke sykt å være et følelses menneske...er det?

Ble litt i tvil når nhd skriver det er positivt, tenker på robot tilværelse. Vil ikke være en robot uten følelser.

Man kan da ha følelser selv om man ikke gråter? Det er ved de færreste tilfeller jeg har grått ved dødsfall, selv om jeg har kjent vedkommende/er i famile. Ja, det er ofte trist, men ikke så jeg gråter. Når jeg en sjelden gang gråter, kommer det av slitenhet, eller jeg blir svært rørt av noe. Jeg har da følelser allikevel, og føler på ingen måte jeg burde grått mer/oftere. Hvorfor skulle jeg det? Jeg er helt psykisk frisk. Å ikke bryte sammen i gråt fordi man hører om et trist dødsfall er vel bare bra?

[stjernestøv]

Man kan da ha følelser selv om man ikke gråter? Det er ved de færreste tilfeller jeg har grått ved dødsfall, selv om jeg har kjent vedkommende/er i famile. Ja, det er ofte trist, men ikke så jeg gråter. Når jeg en sjelden gang gråter, kommer det av slitenhet, eller jeg blir svært rørt av noe. Jeg har da følelser allikevel, og føler på ingen måte jeg burde grått mer/oftere. Hvorfor skulle jeg det? Jeg er helt psykisk frisk. Å ikke bryte sammen i gråt fordi man hører om et trist dødsfall er vel bare bra?

Men du gråter av og til, det gjør ikke jeg. Uten medisin er jeg veldig emosjonell, derfor er det rart å ikke gråte. Jeg er ikke meg nå, friske folk gråter jo, er ikke sykt å gråte?

Er vel mer unormalt å ikke gråte?

Tenker jo at ting er trist, men føler meg ikke trist.

[Gjest Påfuglw]

Men du gråter av og til, det gjør ikke jeg. Uten medisin er jeg veldig emosjonell, derfor er det rart å ikke gråte. Jeg er ikke meg nå, friske folk gråter jo, er ikke sykt å gråte?

Er vel mer unormalt å ikke gråte?

Tenker jo at ting er trist, men føler meg ikke trist.

Jeg tror friske folk gråter svært sjelden. Hvis man skulle gråte hver gang man tenkte at noe var trist, ville det vært sykt syns jeg. Jeg gråter ikke mer en et par ganger i året, og da ikke mye eller lenge. Forrige gang var jeg syk, og gråt fordi det gjorde så vondt.

[stjernestøv]

Jeg tror friske folk gråter svært sjelden. Hvis man skulle gråte hver gang man tenkte at noe var trist, ville det vært sykt syns jeg. Jeg gråter ikke mer en et par ganger i året, og da ikke mye eller lenge. Forrige gang var jeg syk, og gråt fordi det gjorde så vondt.

Ok, trodde folk gråt mye oftere enn det.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Man kan da ha følelser selv om man ikke gråter? Det er ved de færreste tilfeller jeg har grått ved dødsfall, selv om jeg har kjent vedkommende/er i famile. Ja, det er ofte trist, men ikke så jeg gråter. Når jeg en sjelden gang gråter, kommer det av slitenhet, eller jeg blir svært rørt av noe. Jeg har da følelser allikevel, og føler på ingen måte jeg burde grått mer/oftere. Hvorfor skulle jeg det? Jeg er helt psykisk frisk. Å ikke bryte sammen i gråt fordi man hører om et trist dødsfall er vel bare bra?

Men dette er dine normale følelser, andre gråter lettere og har sine normale følelser. Det er når denne normalen blir endret man stiller spørsmål ved hvorfor det skjer...

[frosken]

Positivt?

Fikk vite at en jeg kjente var død "Så trist" sa jeg, men følte meg ikke trist. Istedenfor ble jeg litt sjokka, men ingen tårer. Savner litt de tårene og følelsene, vet jeg var overfølsom og at det var litt vel mye. Men nå er det for lite tenker jeg. Er det positivt å ikke kunne gråte? Gråter ikke folk vanligvis? Av og til ihvertfall?

'' Er det positivt å ikke kunne gråte? Gråter ikke folk vanligvis? Av og til ihvertfall?

''

Jeg synes ikke det er positivt å aldri kunne gråte. Gråter ikke ofte - men hvis jeg er svært trist, så synes jeg det er greit om jeg gråter.

Det kan hende at menn, oftere enn kvinner, vil mene at det er bra å ikke kunne gråte. Tror det forbrukes adskillig mer kleenex blant den kvinnelige enn den mannlige delen av befolkningen ;-)

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg tror friske folk gråter svært sjelden. Hvis man skulle gråte hver gang man tenkte at noe var trist, ville det vært sykt syns jeg. Jeg gråter ikke mer en et par ganger i året, og da ikke mye eller lenge. Forrige gang var jeg syk, og gråt fordi det gjorde så vondt.

Jeg siterer NHD: På seg selv kjenner man ingen andre. Det er forskjellig hvor ofte personer gråter, og det ene er ikke mer riktig enn det andre. Noen er mer lettrørte, og gråter i alle begravelser, når de ser på film eller andre ting berører... mens andre sjelden eller aldri gråter... Jeg ser ikke på verken det ene eller det andre som sykt (inntil en viss grad, selvfølgelig)

[frosken]

Jeg siterer NHD: På seg selv kjenner man ingen andre. Det er forskjellig hvor ofte personer gråter, og det ene er ikke mer riktig enn det andre. Noen er mer lettrørte, og gråter i alle begravelser, når de ser på film eller andre ting berører... mens andre sjelden eller aldri gråter... Jeg ser ikke på verken det ene eller det andre som sykt (inntil en viss grad, selvfølgelig)

''Det er forskjellig hvor ofte personer gråter, og det ene er ikke mer riktig enn det andre.''

Sånn tenker jeg også (selvfølgelig innen rimelighetens grense).

[frosken]

Ja det er irriterende, for jeg blir vanligvis lett rørt. Dette er ikke normalt for meg og jeg savner følelsene mine, men savner jo ikke å være dårlig. Jeg skal iallefall prøve uten medisin på nyåret :-)

Nytt og bedre liv, hehe

''Jeg skal iallefall prøve uten medisin på nyåret :-)

''

Det håper jeg du lar være :-)

[Bella Dotte]

Men dette er dine normale følelser, andre gråter lettere og har sine normale følelser. Det er når denne normalen blir endret man stiller spørsmål ved hvorfor det skjer...

Det finnes flere normaliteter.

[stjernestøv]

'' Er det positivt å ikke kunne gråte? Gråter ikke folk vanligvis? Av og til ihvertfall?

''

Jeg synes ikke det er positivt å aldri kunne gråte. Gråter ikke ofte - men hvis jeg er svært trist, så synes jeg det er greit om jeg gråter.

Det kan hende at menn, oftere enn kvinner, vil mene at det er bra å ikke kunne gråte. Tror det forbrukes adskillig mer kleenex blant den kvinnelige enn den mannlige delen av befolkningen ;-)

Ja, det har nok noe å si hvilke kjønn man er. Savner å gråte når noe er trist jeg, det virker mer unaturlig å ikke gjøre det.