Angst pga. flytting

[Gjest jeg holder på å bli gal]

Jeg er en voksen dame som holder på å flytte til sentrum av Oslo. Jeg solgte leiligheten min i utkanten av Oslo til min datter og hennes samboer og fikk levert nøklene til en liten leilighet i Grøndlandsområdet 1. desember. Jeg har ikke sovet der enda, men skal flytte sengen min som det siste på lørdag.

Jeg har vill panikk nå. Jeg er ikke redd, men jeg har merket meg at det å se kun over gata i neste husvegg gir meg klaustrofobi. Jeg snakket med leieboerne som flyttet ut da jeg kjøpte i helgen og fikk en vanvittig beskrivelse av hvordan det var å bo i området. Mistet litt troen på det som ble sagt da jeg hørte at de bor fremdeles i området bare noe få hundre meter unna. Hun greide likevel å skremme meg der og da.

Tankene kverner rundt det at dette er feil og jeg kommer ikke til å trives. Jeg er fornøyd med leiligheten som slik, og en av fordelene som jeg ser/så er at den er veldig lett å leie ut.

Jeg skal finne meg en ny jobb til sommeren siden jeg kun har et vikariat nå. Jeg søker jobber nå bl.a. i Buskerud og Hedmark og lurer på om jeg skal satse på å finne meg jobb utenfor Oslo, leie ut leiligheten og leie på et mindre sted for en periode. Jeg vil ikke trenge å flytte, men jeg kan. Jobbene er slike at jeg kan ha et hjemmekontor stor del av tiden. Jeg er nødt å fokusere på muligheter nå ellers blir jeg gal.

Tankene kverner om dette hele tiden og dattera er helt fra seg og sier at hun ikke forstår noe av dette. Jeg har bodd alene lenge og i forskjellige storbyer rundt om kring i verden. Reiser mye alene og er ikke redd for det. Jeg er heller ikke redd nå, og som jeg sa til henne i dag så er dette angst som er helt irrelevant.

Jeg er oppgitt over meg selv siden dette var min bestemmelse fullt ut. Ingen ba meg om å flytte, og jeg kunne godt bli boende der hvor jeg var. Jeg kunne også ha latt være å flytte midt i heksegryta. Jeg føler at jeg har dummet meg ut selvom jeg innerst inne vet at ingen bryr seg om hvor lenge jeg blir boende i leiligheten. Dattera sa i dag at jeg kunne selvsagt bo hos dem hvis jeg blir redd, men det vil i hvert fall føles som et nederlag for meg.

Jeg sitter her helt alene i min gamle leilighet, og fullstendig fortvila. Vil helst selge den nye leiligheten med engang og ikke flytte inn der (alle tingene mine er der nå med unntak av sengen og noen klær). Jeg er så oppgitt over meg selv over at jeg ikke kan være i nuet og la være og tenke slik. Jeg vet at dette er ikke redsel og at det blir sannsynligvis greit når jeg er der, men jeg vil ikke føle meg hjemme.

Jeg føler meg hjemløs, alene og ubeskrivelig ensom i øyeblikket. Det gjorde godt å få skrevet dette.

[Gjest Ammaline]

Jeg tror det vil gå seg til når du først er på plass. Det gir alltid uro når store ting som flytting skal skje.

Jeg synes du skal si svært lite om dette til din datter. Du har solgt leiligheten din til henne, og det må være en veldig vanskelig situasjon for henne.

Jeg hadde tidd stille og sett tiden an, etter en stund kanskje du stortrives.

[Gjest jeg holder på å bli gal]

Jeg tror det vil gå seg til når du først er på plass. Det gir alltid uro når store ting som flytting skal skje.

Jeg synes du skal si svært lite om dette til din datter. Du har solgt leiligheten din til henne, og det må være en veldig vanskelig situasjon for henne.

Jeg hadde tidd stille og sett tiden an, etter en stund kanskje du stortrives.

Min datter vet godt hvor lykkelig jeg er over at de har kjøpt leiligheten min. Hun vet godt at jeg angrer ikke på å ha solgt, men at jeg er usikker på om jeg er kommet til riktig plass. Heldigvis er hun en fantastisk støtte for meg og vi har et nært og godt forhold. Hun kjenner meg godt og jeg vil fortsette å snakke med henne.

[Gjest jeg holder på å bli gal]

Jeg tror det vil gå seg til når du først er på plass. Det gir alltid uro når store ting som flytting skal skje.

Jeg synes du skal si svært lite om dette til din datter. Du har solgt leiligheten din til henne, og det må være en veldig vanskelig situasjon for henne.

Jeg hadde tidd stille og sett tiden an, etter en stund kanskje du stortrives.

Takk for svar. Ser at slik jeg skrev at min datter var helt fra seg så er ditt svar helt naturlig. Det var overdrevent å si at hun var helt fra seg. Hun kjenner meg godt og sier som deg at dette vil gå seg til.

[Gondor]

Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv og har også bodd utenlands diverse ganger. Hver gang har det føltes som jeg forlot et ordentlig hjem og skulle flytte til noe provisorisk og fremmed. Men klarer du å skape et hjem et sted, klarer du fint å skape et hjem et annet sted også.

Vi har flyttet fra en liten leilighet på østkanten til et stort hus på vestkanten for så å flytte til en liten leilighet igjen etter skilsmissen. Hver gang har jeg klart å skape et nytt og godt hjem. Du klarer det sikkert du også!

Lykke til!

Gi det litt tid. Dette går bra. Grønland må være et spennende sted å bo på

[Gjest Ammaline]

Takk for svar. Ser at slik jeg skrev at min datter var helt fra seg så er ditt svar helt naturlig. Det var overdrevent å si at hun var helt fra seg. Hun kjenner meg godt og sier som deg at dette vil gå seg til.

Forstår deg godt jeg :-) Det å flytte kan få hvem som helst til å føle angst.

Lykke til. Jeg er helt sikker på at det føles bra etter en stund.

[rose23]

Vi mennesker er heldigvis ganske tilpasningsdyktige. Jeg husker selv jeg var rimelig frustrert da jeg flyttet til en storby som studen når jeg var vant til å ferdest på sætra, for å sette det på spissen. Men etter et par måneder begynte jeg å bli vant til det.

Det er alltid skummelt å sove for første gang i et nytt hus/leilighet. Men hva om du får noen til å bo hos deg første natta?

Les interiørkattaloger, og lag det superkoslig i den nye leiligheta. Tenk om du trivest?

Om du er like fortvilet neste år.... så er det vel bare å selge?

[Bella Dotte]

Var du på visning før du kjøpte den nye leiligheten? Hvordan føltes det da, var det et sted du kjente at du hadde lyst til å bo?

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner flere som stortrives i området :-)

[Gjest trådstarter]

Forstår deg godt jeg :-) Det å flytte kan få hvem som helst til å føle angst.

Lykke til. Jeg er helt sikker på at det føles bra etter en stund.

det føles mye bedre nå etter å ha sovet her den første natta og sovet godt.

[Gjest trådstarter]

Vi mennesker er heldigvis ganske tilpasningsdyktige. Jeg husker selv jeg var rimelig frustrert da jeg flyttet til en storby som studen når jeg var vant til å ferdest på sætra, for å sette det på spissen. Men etter et par måneder begynte jeg å bli vant til det.

Det er alltid skummelt å sove for første gang i et nytt hus/leilighet. Men hva om du får noen til å bo hos deg første natta?

Les interiørkattaloger, og lag det superkoslig i den nye leiligheta. Tenk om du trivest?

Om du er like fortvilet neste år.... så er det vel bare å selge?

Jeg har ingen problemer med å lage det koselig i denne leiligheten. Jeg tror jeg vil leie den ut hvis jeg ikke trives i den. Vil gjerne ha den som økonomisk investering,

[Gjest trådstarter]

Var du på visning før du kjøpte den nye leiligheten? Hvordan føltes det da, var det et sted du kjente at du hadde lyst til å bo?

Jeg likte leiligheten da jeg var på visning, men da jeg kom inn i den tom da jeg fikk nøklene fikk jeg vill panikk. Den har vart i to uker, men nå er det bedre etter å ha sovet her den første natta.

Jeg har ikke noen følelse av at dette er eller blir et hjem, men kun et sted hvor jeg blir. Tiden får vise om det blir sånn, da flytter jeg.

[Gjest togli]

Jeg flytta mange ganger i en tiårsperiode av livet mitt, og jeg likte aldri de første par ukene i ny leilighet! Det tok litt tid før jeg følte jeg var kommet "hjem", men så begynte jeg å trives bedre og bedre:)

Det viktige her tror jeg må være at du forsøker å nyte tanken på hvor fint du får det! Gjør det trivelig rundt deg og fokuser på det positive. De negative tankene legger du bort, for de har du rett og slett ikke bruk for til noe som helst

[Gjest trådstarter]

Jeg flytta mange ganger i en tiårsperiode av livet mitt, og jeg likte aldri de første par ukene i ny leilighet! Det tok litt tid før jeg følte jeg var kommet "hjem", men så begynte jeg å trives bedre og bedre:)

Det viktige her tror jeg må være at du forsøker å nyte tanken på hvor fint du får det! Gjør det trivelig rundt deg og fokuser på det positive. De negative tankene legger du bort, for de har du rett og slett ikke bruk for til noe som helst

Det er så mange forskjellige faser i livet og da jeg flyttet inn i min forrige leilighet, som min datter bor i nå, var jeg skilt og hadde ungdommer. Jeg kom meg igjennom skilsmissen, pusset opp en helt nedslitt leilighet og barna ble voksne og flyttet hjemmefra. Det holdt meg oppe at jeg skapte hjem, trygghet og fremtid for dem.

Jeg har fått gjort mye i de årene, men jeg har beholdt tilhørigheten i hjemmet for oss alle sammen. Det har vært tøft, beinhardt til tider, men føles absolutt verdt til nå når hun overtar hjemmet våres.

Det er så mye i dette med å flytte helt alene inn i to roms leilighet i en stor blokk i sentrum. Jeg har ikke tenkt å bli boende her i åresvis uansett. Dette er tenkt som en mellomstasjon av mange grunner, jeg vil gjerne prøve å bo i sentrum og nyte fasilitetene. Når jeg nærmer meg pensjonsalder kommer jeg til å finne meg et mer fredelig sted med gode servisemuligheter.

Så håper jeg også på sikt at jeg blir bestemor og da vil jeg antageligvis bo nærmere dem;-). Har en drøm om å bo i generasjonsbolig i fremtiden med noen småtasser rundt meg;-)

[Gjest togli]

Det er så mange forskjellige faser i livet og da jeg flyttet inn i min forrige leilighet, som min datter bor i nå, var jeg skilt og hadde ungdommer. Jeg kom meg igjennom skilsmissen, pusset opp en helt nedslitt leilighet og barna ble voksne og flyttet hjemmefra. Det holdt meg oppe at jeg skapte hjem, trygghet og fremtid for dem.

Jeg har fått gjort mye i de årene, men jeg har beholdt tilhørigheten i hjemmet for oss alle sammen. Det har vært tøft, beinhardt til tider, men føles absolutt verdt til nå når hun overtar hjemmet våres.

Det er så mye i dette med å flytte helt alene inn i to roms leilighet i en stor blokk i sentrum. Jeg har ikke tenkt å bli boende her i åresvis uansett. Dette er tenkt som en mellomstasjon av mange grunner, jeg vil gjerne prøve å bo i sentrum og nyte fasilitetene. Når jeg nærmer meg pensjonsalder kommer jeg til å finne meg et mer fredelig sted med gode servisemuligheter.

Så håper jeg også på sikt at jeg blir bestemor og da vil jeg antageligvis bo nærmere dem;-). Har en drøm om å bo i generasjonsbolig i fremtiden med noen småtasser rundt meg;-)

Det er jo flott at du har planene klare, og da får du tenke på dette som en mellomstasjon og tenke at livet består av ulike livsfaser (dette vet alle som har vært gjennom en skilsmisse;)). Tror nok du vil trives etter en tid

[Gjest Ammaline]

det føles mye bedre nå etter å ha sovet her den første natta og sovet godt.

Det var godt å høre. Det er en stor omveltning å flytte. Når jeg flyttet inn i leiligheten min storgråt jeg i flere dager. Jeg synes alt var tungt og trist. Men så vente jeg meg til det, og jeg har virkelig stor trives her. Jeg skal snart flytte igjen, og jeg kjenner den samme angsten komme snikende, men det har jo alltid gått seg til før.

Lykke til videre :-)

[cathlin]

Jeg er også veldig redd i slike situasjoner. Å havne i en umulig situasjon på en måte.

Har bodd mange steder i byen og har alltid etter hvert følt meg hjemme og trygg i de ulike områdene.

Grønland har mye positivt å by på. Flere lavpris treningssenter, mange billige grønnsakshandlere, svært sentralt, kort vei til den nye opera-bydelen. Om sommeren kan du dra til middelalderparken. Fint utgangspunkt for sykkelturer utover mosseveien til f.eks hvervenbukta, eller hoppe på båten ut til en av øyene. Mange cafeer etc.

Det ordner seg:-) Og hvis det blir helt krise så finnes det løsninger som å flytte videre, leie ut, reise bort. Men dette klarer du fint! Bruk litt tid på å bli kjent i området. Brukt tid på å gjøre det hyggelig rundt deg i leiligheta. Skriv på dol om det! :-)

[Gjest Send innlegg]

Jeg skjønner din angst. Det muslimske moralpolitiet står sterkt i den bydelen, men hvis du kler deg tekkelig så burde det gå bra. Er du lesbisk så ikke gå hånd i hånd med kjæresten din.

Forkuser på alle mulighetene heller. Du bor i en by hvor det er vanskelig å kjede seg.

[Bella Dotte]

Jeg likte leiligheten da jeg var på visning, men da jeg kom inn i den tom da jeg fikk nøklene fikk jeg vill panikk. Den har vart i to uker, men nå er det bedre etter å ha sovet her den første natta.

Jeg har ikke noen følelse av at dette er eller blir et hjem, men kun et sted hvor jeg blir. Tiden får vise om det blir sånn, da flytter jeg.

Det er så merkelig å høre, for selv var jeg vilt begeistret da jeg flyttet inn her hvor jeg bor nå. I utgangspunktet var jeg imot å flytte, jeg fikk oppsigelse, men da jeg hadde vent meg til tanken, ble jeg mer og mer giret. Og etterhvert drittlei av å gå på visninger... Så ingen ende på det, kanskje måtte jeg ta til takke med noe jeg egentlig ikke likte? Men jeg fikk meg en leilighet som jeg bare elsker og er hver dag forbløffet over at det virkelig gikk an for "en som meg" å få noe så fint.

Kan det ha noe med hva du flyttet fra? Og at datteren din har overtatt tidligere hjemmet ditt? Har du ikke sagt skikkelig farvel til den gamle leiligheten? Du har da i alle fall datteren og den gamle leiligheten i nærheten, i samme by, bare en t-banetur unna!

Grønland er hipt! Sentralt og spennende og koselig og med alt rett utenfor døren. Om du ikke skulle klare å finne deg til rette, vil du ikke ha det minste problem med å få solgt videre eller leid ut. Selv ville jeg fått panikk om jeg måtte bosatt meg i en forstad... Det har nok mye med hva man er vant med. Vi mennesker er dog ganske tilpasningsdyktige og det er fullt mulig å skape et hjem hvis man bare går inn for det.