Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Da er jula mi ødelagt i år også. Det er ikke meningen jeg skal ha det bra :-( 0 Siter
Lillemus Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Hva har skjedd da? Hvorfor er jula di ødelagt? 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Hva har skjedd da? Hvorfor er jula di ødelagt? Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt. 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt. ''Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt.'' Nja, i så fall er det du som lar andre bryte deg ned. ( For all del, jeg sier ikke at der ikke finnes drittsekker i denne verden, men vi kan ikke gå under hver gang vi møter slike). Du legger på nytt ansvaret for din egen mentale helse over på andre. (Jeg forstår det kan være vanskelig men forsøk å jobb med dette, - du vil gjennom hele livet møte motstand - forsøk å finne måter å takle dette på fremfor å "gi opp"). 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt. Ikke la andre få lov til å ødelegge julen for deg. Jeg vet at det ikke er så lett. Det beste er å kjenne sinne på de som prøver å bryte deg ned. Jeg har følt meg bra i 3 dager i strekk nå, så det kan snu. Jeg vet at det kan snu like fort tilbake igjen, men får ta en dag om gangen. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt. Når andre personer sårer deg slik, greier du å ta igjen? Når det er noe urettferdig, mener jeg? Tror du får det bedre med deg selv om du klarer det. 0 Siter
Angustia Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt. ''Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. '' Er dette nære personer som du "må" feire jul med? Føler med deg, men prøv å fokusere på å ha noen fine juledager med barna dine og de som står deg nærmest. Om ikke annet fortjener barna at vi lar konflikter ligge i høytider. 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 ''Fordi flere har klart å bryte meg ned den siste tiden, og idag var det noen som bare tok toppen av kaka - uforutsigbart og som lyn fra klar himmel. Jeg føler at jeg er på god vei til å stup da jeg er er ganske så utslitt.'' Nja, i så fall er det du som lar andre bryte deg ned. ( For all del, jeg sier ikke at der ikke finnes drittsekker i denne verden, men vi kan ikke gå under hver gang vi møter slike). Du legger på nytt ansvaret for din egen mentale helse over på andre. (Jeg forstår det kan være vanskelig men forsøk å jobb med dette, - du vil gjennom hele livet møte motstand - forsøk å finne måter å takle dette på fremfor å "gi opp"). Jeg tror ingen, ikke en gang mine aller nærmeste, har skjønt hvor kjørt jeg har vært denne mnd. Jeg omtrent ropte og bad om hjelp mange ganger, men ingen hørte :-( Det som skjedde idag var bare toppen av det hele. Men jeg blir ikke hørt. Jeg har flere ganger idag spurt meg selv om mannen min er så glad i meg som han sier, når han kan sitte og se på dag ut og dag inn at jeg sliter med å få gjort ting og likevel ikke hjelper til. Jeg hadde ikke klart det :-( 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Orker ikke svare alle så en felles takk.. 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Jeg tror ingen, ikke en gang mine aller nærmeste, har skjønt hvor kjørt jeg har vært denne mnd. Jeg omtrent ropte og bad om hjelp mange ganger, men ingen hørte :-( Det som skjedde idag var bare toppen av det hele. Men jeg blir ikke hørt. Jeg har flere ganger idag spurt meg selv om mannen min er så glad i meg som han sier, når han kan sitte og se på dag ut og dag inn at jeg sliter med å få gjort ting og likevel ikke hjelper til. Jeg hadde ikke klart det :-( ''har skjønt hvor kjørt jeg har vært denne mnd'' Hvorfor kjører du deg helt ned på felgen? 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 ''har skjønt hvor kjørt jeg har vært denne mnd'' Hvorfor kjører du deg helt ned på felgen? Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn. 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn. ''og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn.'' Det er jo kanskje akkurat det du burde gjøre når du vet du fra før er sliten. Jeg sier ikke at alt er din feil men ut i fra det du skriver virker det som om du ikke tar hensyn og lytter til hva kropp og sjel forteller deg og dermed ender opp helt nedkjørt. Jeg synes ikke du skal legge dette ansvaret på andre men heller bli flinkere til å være tydelig og konkret, samt øve deg på å si nei. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn. Du må sette grenser for deg selv. Det er ingen som er tjent med at du kjører deg til bunns. Det er ikke ditt problem når andre er syke. Vi skal strekke oss i arbeidslivet, men ikke så mye at det går ut over vår egen helse. Vet at det ikke er lett å si nei, når de ringer og spør om du vil gå på jobb. Jeg klarte aldri å si nei, og iallefall ikke med god samvittighet hvis jeg gjorde det. Men det var en av grunnene til at jeg kjørte meg til bunns psykisk. 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 ''og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn.'' Det er jo kanskje akkurat det du burde gjøre når du vet du fra før er sliten. Jeg sier ikke at alt er din feil men ut i fra det du skriver virker det som om du ikke tar hensyn og lytter til hva kropp og sjel forteller deg og dermed ender opp helt nedkjørt. Jeg synes ikke du skal legge dette ansvaret på andre men heller bli flinkere til å være tydelig og konkret, samt øve deg på å si nei. Det er jo galt uansett hva jeg gjør. Det tar fra meg motivasjonen til å fortsette :-( Nestleder på jobben er fortciletbfordi det ikke er folk å ta av. Og da greier jeg ikke si nei. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Det er jo galt uansett hva jeg gjør. Det tar fra meg motivasjonen til å fortsette :-( Nestleder på jobben er fortciletbfordi det ikke er folk å ta av. Og da greier jeg ikke si nei. Har du forsøkt å være ærlig med sjefen din? Fortell hvor utslitt du er og at du ikke kan arbeide mere enn du allerede gjør? Dessuten skal du også ta en samtale med han som ikke gjør noe hjemme. Grip tak i ting før du går på trynet, det er kun du selv som taper på det. 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Du må sette grenser for deg selv. Det er ingen som er tjent med at du kjører deg til bunns. Det er ikke ditt problem når andre er syke. Vi skal strekke oss i arbeidslivet, men ikke så mye at det går ut over vår egen helse. Vet at det ikke er lett å si nei, når de ringer og spør om du vil gå på jobb. Jeg klarte aldri å si nei, og iallefall ikke med god samvittighet hvis jeg gjorde det. Men det var en av grunnene til at jeg kjørte meg til bunns psykisk. Jeg har en stund vurdert å snakke med legen min om sykemeldig fordi lampene blinker. Men jeg har gått på jobb fordi jeg drar meg selv ned når jeg har fri. Da kommer tankene. De slipper jeg når jeg er på jobb. Og tankene er mer slitsomme. Så jeg tror ikke det er brq for meg å ha fri eller være sykemeldt. Jeg har det best når jeg jobber. 0 Siter
XbellaX Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Det er jo galt uansett hva jeg gjør. Det tar fra meg motivasjonen til å fortsette :-( Nestleder på jobben er fortciletbfordi det ikke er folk å ta av. Og da greier jeg ikke si nei. ''Det er jo galt uansett hva jeg gjør. Det tar fra meg motivasjonen til å fortsette :-('' Slutt å grav deg ned, ta to skritt til siden, sett deg ned, pust, og se på situasjonen. Hva kan du lære av dette. Hvordan kan du unngå at dette skjer igjen. ''Nestleder på jobben er fortciletbfordi det ikke er folk å ta av. Og da greier jeg ikke si nei.'' Det er ditt ansvar å si nei. Din arbeidsgiver er ikke tjent med at du nå på nytt vurderer sykemelding. Det er ditt ansvar å ta vare på deg selv. 0 Siter
Angustia Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn. ''Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn.'' OK, da er det en jobbrelatert grunn til at "jula er ødelagt"? Kan du si at du har X-antall flexitimer og X-antall feriedeger til gode, og ergo avvikler ferie og flexitid som avtalt? 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 16. desember 2012 Skrevet 16. desember 2012 ''Noen må holde skuta i gang. I tillegg er det mye sykdom på jobb (sjefen er også sykemeldt og mye faller på meg) - og jeg får meg ikke til å si nei når det er sånn.'' OK, da er det en jobbrelatert grunn til at "jula er ødelagt"? Kan du si at du har X-antall flexitimer og X-antall feriedeger til gode, og ergo avvikler ferie og flexitid som avtalt? Både jobb og personlig. Det var bare det personlig relaterte som skulle til for å "ta fra meg" gleden og det positive (jeg vet at jeg ikke vil få bort de vonde tankene). Vi som er igjen på jobb prøver å balansere skuta etter beste evne slik at den ikke skal få noen slagside. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.