På eget rom fra første stund?

[Gjest Megan28]

Jeg venter mitt første barn med en som har tre fra et tidligere ekteskap. Han påstår hardnakket at om et barn får ligge på samme rom som foreldrene blir det bortskjemt og vanskelig å håndtere senere. Alle andre anbefaler meg å ha barnet på samme rom den første tiden.

Hva i himmelens navn og rike gjør jeg? Det er nesten så jeg begynner å grue meg fordi barnefar er så bastant på dette og jeg blir dradd i alle retninger.

[Gjest togli]

Dere kan jo gjøre en avtale om at siden han ikke vil ha barnet på soverommet deres fra starten av, så kan han hente barnet hver gang det våkner på natta og legge det inn til deg for mating. Når du er ferdig å amme, så kan han legge barnet tilbake igjen til barnerommet. Hvis han derimot mener at du skal ta alt av nattstell, så bestemmer selvsagt du hvor barnet skal ligge!

Mine tre døtre lå på vårt soverom til de nærma seg året (eldste fram til hun var tre år gammel pga vi hadde bare et soverom da). Ingen av dem ble bortskjemte av den grunn, så det er bare tullprat fra hans side.

[Sør]

''Jeg venter mitt første barn med en som har tre fra et tidligere ekteskap. ''

Jeg er enig med det som togli skriver under, samtidig som det finnes et ordtak som sier:

"Det første barnet bader man, det neste dusjer man, og det tredje tørker man støv av."

For deg er dette helt nytt. En ny og til tider skremmende erfaring. For ham er det fjerde barn, og verken nytt eller så skremmende lengre. Derfor må du huske (og du bør minne ham på) at dere jo har veldig forskjellig erfaringsgrunnlag her. (Det gjør selvsagt ikke ditt mindre gyldig.)

Med vennlig hilsen

[Gjest Megan28]

Dere kan jo gjøre en avtale om at siden han ikke vil ha barnet på soverommet deres fra starten av, så kan han hente barnet hver gang det våkner på natta og legge det inn til deg for mating. Når du er ferdig å amme, så kan han legge barnet tilbake igjen til barnerommet. Hvis han derimot mener at du skal ta alt av nattstell, så bestemmer selvsagt du hvor barnet skal ligge!

Mine tre døtre lå på vårt soverom til de nærma seg året (eldste fram til hun var tre år gammel pga vi hadde bare et soverom da). Ingen av dem ble bortskjemte av den grunn, så det er bare tullprat fra hans side.

Jeg har ikke fått inntrykk av at han har tenkt å ta noe nattstell. Han sier det ikke er sikkert at barnet trenger å ammes om natten i det hele tatt.

[Gjest Hulderen]

For noe tull. Babyer blir ikke bortskjemt. De blir trygge av å få dele rom med foreldrene når de er så små.

Pass på om han i tillegg begynner å påstå at babyer har godt av å ligge og gråte. Det har de ikke. De har godt av å få amme når de er sultne, ny bleie når de er våte og trøst når de er redde eller lei seg.

[Gjest togli]

Jeg har ikke fått inntrykk av at han har tenkt å ta noe nattstell. Han sier det ikke er sikkert at barnet trenger å ammes om natten i det hele tatt.

Hahahaha ) Har han barn fra før sa du? Skulle likt å vite hvorfor det ble slutt med moren til barna hans

Sorry... kunne ikke dy meg....

Du skal iallefall gjøre det som føles rett for deg! Og får du ikke ham med på dette, så får du ta en samtale med helsesøster og be ham være med deg på samtalen

[Gjest Hulderen]

Jeg har ikke fått inntrykk av at han har tenkt å ta noe nattstell. Han sier det ikke er sikkert at barnet trenger å ammes om natten i det hele tatt.

Ikke trenger å ammes om natten? Er du sikker på at han er far til de tre andre? Det høres ikke ut som om han har noen erfaring med babyer :-/

[nitty-gritty]

Barn under ett år blir ikke bortskjemt. Du skal møte barnets behov dag og natt, enten det er bleieskift, kroppsnærhet, mat eller vugging.

Det blir svært slitsomt for deg om barnet sover på et annet rom. Du vil nok sove dårlig i frykt for at du ikke hører barnet og sjansene er store for at du må amme annenhver time eller oftere i begynnelsen. Mannen din er på jordet når han går ut i fra at barnet ikke trenger nattmat. Jeg hadde vært svært skeptisk til hans innspill om han kom med noe slik.

Hva du gjør etterhvert må bli opp til deg/dere etterhvert som barnet blir litt eldre. Sønnen min sov i sprinkelseng ved siden av min dobbeltseng til han var to år. Det var best for oss. Datteren min sov på eget rom fra hun var åtte uker. Igjen var dette best for oss. I motsetning til sønnen min sover hun ekstremt lett og våknet bare vi snudde oss i senga. Det var derfor uutholdelig for oss alle sammen. Både jeg og samboeren min tenker tilbake på første natten hennes på eget rom som rene julaften Hun måtte fremdeles ha mat på natten, men hun sov langt bedre mellom flaskene.

[Elis31]

Et av rådene for å unngå krybbedød er at barnet skal sove på samme rom som foreldrene.

http://www.lub.no/forebygging-av-krybbedod

http://lykkeligbarndom.no/2012/06/30/er-samsoving-skadelig/

Av og til må man bare se strengt på gubben og si sånn blir det.

[Gjest Megan28]

''Jeg venter mitt første barn med en som har tre fra et tidligere ekteskap. ''

Jeg er enig med det som togli skriver under, samtidig som det finnes et ordtak som sier:

"Det første barnet bader man, det neste dusjer man, og det tredje tørker man støv av."

For deg er dette helt nytt. En ny og til tider skremmende erfaring. For ham er det fjerde barn, og verken nytt eller så skremmende lengre. Derfor må du huske (og du bør minne ham på) at dere jo har veldig forskjellig erfaringsgrunnlag her. (Det gjør selvsagt ikke ditt mindre gyldig.)

Med vennlig hilsen

Erfaringsgrunnlag? Hvilket erfaringsgrunnlag? Jeg har jo ikke noe erfaringsgrunnlag når det kommer til babyer. Han har allerede truet med å flytte inn på et soverom for seg selv om jeg velger å ha barnet på vårt rom.

[Sør]

Erfaringsgrunnlag? Hvilket erfaringsgrunnlag? Jeg har jo ikke noe erfaringsgrunnlag når det kommer til babyer. Han har allerede truet med å flytte inn på et soverom for seg selv om jeg velger å ha barnet på vårt rom.

Ja, det er jo det jeg skriver - du har ikke erfaring, men han har en del, og det er en ubalanse mellom dere. Han kommer nok til å ta det "mer med ro"; for deg er dette nytt og skremmende, og jeg forstår godt at du ønsker barnet på samme rom.

Vær sterk, snakk med jordmødre, andre mødre, og stå opp for det du tror på.

Alt godt til deg,

[Gjest Megan28]

Hahahaha ) Har han barn fra før sa du? Skulle likt å vite hvorfor det ble slutt med moren til barna hans

Sorry... kunne ikke dy meg....

Du skal iallefall gjøre det som føles rett for deg! Og får du ikke ham med på dette, så får du ta en samtale med helsesøster og be ham være med deg på samtalen

Det var nok en del senere det ble slutt..så ingenting med akkurat det å gjøre. Men han var en del borte på jobb da de var små.

[Katt-ja]

Jeg har hatt begge mine på soverommet vårt - ganske lenge også såvidt jeg husker... De ble ikke vanskelige ;-)

[Gjest Megan28]

Ja, det er jo det jeg skriver - du har ikke erfaring, men han har en del, og det er en ubalanse mellom dere. Han kommer nok til å ta det "mer med ro"; for deg er dette nytt og skremmende, og jeg forstår godt at du ønsker barnet på samme rom.

Vær sterk, snakk med jordmødre, andre mødre, og stå opp for det du tror på.

Alt godt til deg,

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Er derfor jeg skriver hit til dere i håp om råd. Jeg hadde i utgangspunktet ikke bestemt meg for verken det ene eller det andre, men leser de fleste steder at foreldre vil ha barna på samme rom i starten. Jeg orker bare ikke noe brudulje her mellom mor og far når den lille er komt i hus. Men takk iallefall. Det ordner seg vel.

[Gjest Megan28]

Ikke trenger å ammes om natten? Er du sikker på at han er far til de tre andre? Det høres ikke ut som om han har noen erfaring med babyer :-/

Jeg blir selv litt skremt av dette.

[Mammantil3]

Jeg syns det høres veldig rart ut å komme med en sånn påstad fra en som er 3-barnsfar allerede... For ikke å snakke om den amme-greia, nesten så jeg lurer på om han er helt godt navla.

Når det er sagt, så valgte vi å ha ungene på eget rom fra dag 1. Ikke fordi vi trodde de ville bli så umulige av å sove hos oss, men fordi vi ville det slik.

På babyrommet - som var vegg i vegg med vårt, samt at vi hadde calling - var det passe temperatur, vi hadde dimmer på lysbryteren og vi hadde satt inn en gyngestol. Fra første stund skilte vi tydelig på dag og natt, og det fungerte kjempebra for oss. Det betyr ikke at andre skal/må gjøre det samme, men vi var trygge på at dette var riktig for oss.

Hvis du ønsker å ha babyen på deres soverom, og han ikke vil, så syns jeg du skal be han om å hente og legge ungen tilbake (slik en annen foreslo). Jeg syns forøvrig ikke at du skal godta at han ikke vil ha noe nattarbeid; det går helt fint at pappa skifter bleia før mamma tar ammingen om natta. Også om pappa er i jobb.

Lykke til.

[laban]

Babyer (ikke toåringer, men _babyer_) skal ha mat om natten hvis de våkner og er sultne. Hvis de mot formodning sover hele natten og legger på seg som de skal - fint, men det er sjeldent når vi snakker om de første månedene.

Det er mindre styr hvis de da allerede er på foreldrenes rom, spesielt hvis moren ammer.

Vi hadde våre i sprinkelseng ved siden av min seng, så lenge jeg ammet dem om natten. Begge fikk to nattmåltider da de var helt nyfødte. Etter få måneder ble det redusert til ett - og når de begynte å sove hele natten, flyttet vi senga (som de da var vant til å sove i) inn på barnerommet.

De aller første ukene sovnet de noen ganger i vår seng etter det første nattmåltidet, spesielt den eldste sluknet mye lettere igjen på den måten. Men ingen av dem var noe preget av disse nyfødtrutinene senere. Du kan ikke skjemme bort et så lite barn.

Jeg vet ikke om mannen din er utstyrt med underlige teorier eller dårlig hukommelse. Men jeg tviler på at han har tre barn som alle sov natten gjennom fra de kom hjem fra sykehuset. Så det blir som de andre skriver - enten får han da gjøre mye av ekstrajobben, eller godta at de første månedene er litt unntakstilstand og ha babyen på rommet.

Det går uansett mye greiere å ta babyen over i din egen seng for å mate den raskt, enn å gå ut av soverommet til et sted der det er lyst, annen temperatur osv. Både du og den lille blir mer våkne av det.

Lykke til - og husk at den fasen ikke varer evig. Snart ligger du våken igjen for å høre at h*n låser seg inn...

[EnolaGay]

Mannen din er dum. ) Jeg konkluderer elskverdigst. Man kan ikke skjemme bort et spedbarn. (Har ikke lest tråden så den setningen er sikkert i samtlige innlegg nedover)

Og vil ikke mannen din høre på deg. Så går du og legger deg på rom med babyen. Og så kan han ligge der og purke eller hva det er han gjør, alene.

Spedbarn SKAL ha nærhet, mat, skift og omsor, HELE døgnet. Akkurat som mammahjertet ditt prøver å fortelle deg nå. ;0)

[Gjest men nærhet er godt]

Vel, jeg har to bortskjemte og vanskelig håndterbare unger som fikk sove sammen med oss fra første stund.... så kanskje det er noe i det

[EnolaGay]

Jeg syns det høres veldig rart ut å komme med en sånn påstad fra en som er 3-barnsfar allerede... For ikke å snakke om den amme-greia, nesten så jeg lurer på om han er helt godt navla.

Når det er sagt, så valgte vi å ha ungene på eget rom fra dag 1. Ikke fordi vi trodde de ville bli så umulige av å sove hos oss, men fordi vi ville det slik.

På babyrommet - som var vegg i vegg med vårt, samt at vi hadde calling - var det passe temperatur, vi hadde dimmer på lysbryteren og vi hadde satt inn en gyngestol. Fra første stund skilte vi tydelig på dag og natt, og det fungerte kjempebra for oss. Det betyr ikke at andre skal/må gjøre det samme, men vi var trygge på at dette var riktig for oss.

Hvis du ønsker å ha babyen på deres soverom, og han ikke vil, så syns jeg du skal be han om å hente og legge ungen tilbake (slik en annen foreslo). Jeg syns forøvrig ikke at du skal godta at han ikke vil ha noe nattarbeid; det går helt fint at pappa skifter bleia før mamma tar ammingen om natta. Også om pappa er i jobb.

Lykke til.

Jeg synes ikke det er rart. Når trådstarter faktisk må SPØRRE her så kan du sikkert forestille deg maktforholdet mellom han og mor til de tre andre barna.. Samt årsak til at han ble skilt. *God fantasi* Og med en slik uttalelse fra en trebarnsfar, så skammer jeg meg ikke for å si høyt hva jeg tenker..

Mange menn innbilder seg at spedbarn ikke trenger mat og ikke våkner om natta. Fordi DE SELV konsekvent driter i å høre etter, hjelpe sin partner osv.