Gå til innhold

Har gitt opp nå


Anbefalte innlegg

Gjest bølger
Skrevet

Hei!

Du skal vite at jeg syns det er bra du skriver om det her, om det hjelper deg til å skade deg selv litt mindre er jeg kjempegladglad.

Jeg er lei meg fordi jeg ikke kan hjelpe deg med det som er vondt inni deg, selvskadingen antar jeg ikke er det egentlige dype problemet, det er vel heller en smerte eller sorg du bærer i deg som er det?

Det er trist å lese at du har det så vondt, jeg vil ikke du skal ha det vondt, like lite som jeg kan hjelpe meg selv, like lite kan jeg hjelpe deg, men av og til kan bare det å skrive/ si /fortelle noen, være et første steg ut av det vanskelige. Se på det sånn, ved å skrive forsøker du gjøre noe konstruktivt.

Jeg håper du kan snakke, skrive, formidle den indre sorg/smerte i deg, slik at du kommer ut av denne spiralen som du selv er fortvilt over.

Du og mange andre har i vertfall lært meg mye, gitt meg mange tanker og gjort meg mere ydmyk.

Fins det ikke slike grupper der mennesker med den erfaring kan hjelpe hverandre, dele erfaring og møtes?

Hilsen meg som av hele mitt hjerte så gjerne skulle hjelpe deg.

''selvskadingen antar jeg ikke er det egentlige dype problemet''

Det stemmer det. Du forstår mye. Takk Madelenemie.

Gjest bølger
Skrevet

Selvskading er som en brannslukker, det fungerer der og da, men på lang sikt hjelper det ingenting. Du må finne deg andre måter å løse problemer på og bestemme deg for dette!

Ja, jeg vet. Det løser ingenting på lang sikt.

Skrevet

''selvskadingen antar jeg ikke er det egentlige dype problemet''

Det stemmer det. Du forstår mye. Takk Madelenemie.

Hei!

Men hva er det vonde i deg?

Det må være mer enn litt vondt for å gjøre slike ting med seg selv.

Gjest bølger
Skrevet

Hei!

Men hva er det vonde i deg?

Det må være mer enn litt vondt for å gjøre slike ting med seg selv.

Det er ikke lett å svare på.

Ytre sett har jeg det veldig bra. Jeg har mann og barn jeg er glad i. En jobb jeg trives i. Gode venner.

Men inni meg sliter jeg. Mye indre uro som blir dempet av selvskadingen. Er veldig ustabil. Svinger mye fra at alt i livet er svart, til at alt igjen er greit. Det er vel sykdommen som gjør meg slik, for jeg har ingen god grunn for disse svingningene.

Skrevet

Det er ikke lett å svare på.

Ytre sett har jeg det veldig bra. Jeg har mann og barn jeg er glad i. En jobb jeg trives i. Gode venner.

Men inni meg sliter jeg. Mye indre uro som blir dempet av selvskadingen. Er veldig ustabil. Svinger mye fra at alt i livet er svart, til at alt igjen er greit. Det er vel sykdommen som gjør meg slik, for jeg har ingen god grunn for disse svingningene.

Hei!

Okey men hva kommer den indre uroen av?

Har du hatt en vond oppvekst? feks

Gjest bølger
Skrevet

Hei!

Okey men hva kommer den indre uroen av?

Har du hatt en vond oppvekst? feks

Jeg vet ikke hvorfor jeg har den indre uroen. Har hatt en bra oppvekst. Men lite venner i skolesammenheng. Var nok veldig beskjeden. En del depresjon i ungdomsalder. Hadde en vanskelig arbeidssituasjon i mange år.

Vet ikke hvor mye det har påvirket meg. Men jeg har diagnosen BP2, og tror nok det er sykdommen i seg selv som gjør at jeg sliter.

Skrevet

Jeg vet selv at jeg skriver for mange innlegg. Forstår godt at andre blir lei av det. Kan ikke forvente at andre skal bry seg om hvordan jeg har det til alle tider, men det har lettet litt på trykket å skrive.

Her ser du ut til å velge og tillegge 'beholder' meninger h*n ikke har.

Velg i stedet å fokusere på at 'beholder' bryr seg, og derfor stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig dine løsninger er.

mvh

Gjest bølger
Skrevet

Her ser du ut til å velge og tillegge 'beholder' meninger h*n ikke har.

Velg i stedet å fokusere på at 'beholder' bryr seg, og derfor stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig dine løsninger er.

mvh

Det er vel kanskje mer det jeg mener om meg selv.

Skrevet

Det er vel kanskje mer det jeg mener om meg selv.

Sender en klem, om du vil ha.

mvh

Skrevet

Ja, jeg vet. Det løser ingenting på lang sikt.

''Ja, jeg vet. Det løser ingenting på lang sikt.''

Det er nettopp derfor du må samarbeide i lang tid med psykologen din og lære deg å takle dette. Du greier det ikke på egen hånd, virker det som.

Gjest bølger
Skrevet

''Ja, jeg vet. Det løser ingenting på lang sikt.''

Det er nettopp derfor du må samarbeide i lang tid med psykologen din og lære deg å takle dette. Du greier det ikke på egen hånd, virker det som.

Jeg skal klare det senere, men akkurat nå er jeg for lite motivert. Har nok med å komme meg igjennom dagene.

Synes det var dumt at ikke NHD svarte på maxdosen på sobril og bilkjøring. Trenger det jeg kan ta nå, men vet ikke hvor mye jeg skal våge å ta.

Skrevet

Jeg vet ikke hvorfor jeg har den indre uroen. Har hatt en bra oppvekst. Men lite venner i skolesammenheng. Var nok veldig beskjeden. En del depresjon i ungdomsalder. Hadde en vanskelig arbeidssituasjon i mange år.

Vet ikke hvor mye det har påvirket meg. Men jeg har diagnosen BP2, og tror nok det er sykdommen i seg selv som gjør at jeg sliter.

Hei!

Ja det er nok det da, jeg vet ingenting om BP2.

Men jeg håper du får hjelp og slutter med slik selvskading.

Mulig der er vanlig ved BP2? Jeg vet ikke.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...