Legen sa: Du må være sterk!

[Gjest togli]

Kanskje du har rett, men som profesjonell, opptrådte han ikke profesjonelt. Men ja, jeg burde ikke bruke energi på det som ble sagt.... Det fører ikke noe godt med seg.

Jeg har det ikke så godt nå, og da er det, dessverre, lett å henge seg oppi i ting som skjedde for lenge siden....

Jeg mener han oppførte seg meget profesjonelt fordi han viste deg en omsorg han ikke hadde trengt å vise deg (du kunne vært bare en av mange, men han så DEG!). Han opptrådte også profesjonelt fordi han etterpå gikk ut av rommet for å unngå konfrontasjon, da han visste det ikke var det du trengte der og da....

Jeg tror du må innse at det er du som feiltolker fordi du har det tøft, og det er selvsagt ikke godt for deg å ha det slik Håper du får den hjelpen du trenger...

[BrightHope]

''Han kunne iallefall sagt noe mer. Hva tror du da, at han ble lei seg?

Ja stakkars... – saga blott''

Som de fleste andre her så forstod sikkert ikke legen hvorfor noen skulle reagere på det han sa, og regnet vel bare med at det var slik.

Han gikk sikkert ut av rommet fordi han forstod at hans tilstedeværelse irriterte henne. Igjen, omsorg for henne.

Det dere holder på med er å forsøke dere på å vri helt normale utsagn over til noe negativt, som aldri har eksistert.

Med vennlig hilsen

Det kan være at han forlot rommet fordi jeg ble irritert og lei meg over hans utsagn, og tok hensyn til det. Men æresord: Jeg var ikke hysterisk, eller oppførte meg truende. Jeg sa bare hva jeg mente, og jeg snakket strengt til han.

Men når han da så hvordan jeg reagerte, og etterpå mens jeg lå der og ble pumpet.... Og han bare forsvant.... Det er lett for meg å tenke at " hadde jeg vært han, så......".......

Det er ikke behagelig å bli møtt med en slik kommentar og opptreden. Jeg reagerte på det, han som var med meg reagerte, mens andre hadde kanskje ikke reagert overhodet.

Jeg mener bare at folk og profesjonelle kan behandle folk med litt mer respekt og ydmykhet, samt å kommunisere om man oppfatter seg misforstått.

[Gjest nannene]

Reaksjonen min kom etter hans utsagn. Deretter ble han stille, og gikk ut av rommet. Riktignok kom han innom etter en stund, han stod i døråpningen og forklarte pleierne hvor mange mg (eller noe) karbon de skulle gi meg.

MIN mening er at han kunne opptredt annerledes. Jeg har skrevet hva jeg mener i denne tråden.

Ja, hvorfor ta opp dette nå etter så mange mnd?

Det såret meg det han sa, fordi jeg føler meg svak. Jeg har en depresjon som har kommet og gått siden jeg var ei lita jente. Gud vet hvordan jeg har kjempet for å leve og overleve. Plutselig i 2012 var det som at det kollapset inni meg, jeg hadde lite krefter til å kjempe videre.

De siste dagene har jeg kjent på dette "mørket" igjen, og da popper det opp negative hendelser.

Når det er sagt, går jeg til en flink psykiater som har hjulpet meg mye med skyldfølelse og negative tankemønstre. Jeg er ikke helt fri enda, men det SKAL jeg bli.

Kanskje det er fordi du har en depresjon at du går og grubler på dette nå. Det er sikkert sårt å ikke få noen støttende tilbakemeldinger når du skriver om en vanskelig opplevelse, men tror som sagt legen bare mente å støtte deg. Han la sikkert ikke noe mer i det enn det, og hadde sikkert ikke noen formening om du var er sterkt eller "svakt" menneske. Han hadde ikke møtt deg før. Du var i en sårbar og skamfull situasjon og dermed var det nok ekstra viktig at legen reagerte slik du ønsket. Håper at du har det bra i dag

[Gjest saga blott]

''Ja det er sånn her i verden sør, folk tolker ikke alltid ting likt.

Mvh – saga blott''

Det er åpenbart, men det er svært lite hensiktsmessig å tolke et kort og vennlig utsagn så negativt, når det ikke finnes noen grunn til å tro det er slik.

Og å begynne å snakke om "ydmyk" og "høy på pæra" og "feighet" (hvorfor i alle dager skulle han være det?) er faktisk rimelig virkelighetsfjernt. Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for, og så demonisere ham for det som blir tillagt ham.

Med vennlig hilsen

''Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for''

Det er det flere her som gjør, men greit siden dere vet hvordan legen tenkte

Noen vet jo hvordan andre tenker og føler.

[Sør]

Kanskje du har rett, men som profesjonell, opptrådte han ikke profesjonelt. Men ja, jeg burde ikke bruke energi på det som ble sagt.... Det fører ikke noe godt med seg.

Jeg har det ikke så godt nå, og da er det, dessverre, lett å henge seg oppi i ting som skjedde for lenge siden....

BrightHope,

Som andre her sier så synes jeg du skulle glemme denne episoden.

Jeg ser nå du skriver at du ikke har det godt akkurat nå, og da håper jeg i stedet at du har noen å snakke med, og at du får hjelp hos en behandler.

Med vennlig hilsen, og alt godt.

[Madelenemie]

Reaksjonen min kom etter hans utsagn. Deretter ble han stille, og gikk ut av rommet. Riktignok kom han innom etter en stund, han stod i døråpningen og forklarte pleierne hvor mange mg (eller noe) karbon de skulle gi meg.

MIN mening er at han kunne opptredt annerledes. Jeg har skrevet hva jeg mener i denne tråden.

Ja, hvorfor ta opp dette nå etter så mange mnd?

Det såret meg det han sa, fordi jeg føler meg svak. Jeg har en depresjon som har kommet og gått siden jeg var ei lita jente. Gud vet hvordan jeg har kjempet for å leve og overleve. Plutselig i 2012 var det som at det kollapset inni meg, jeg hadde lite krefter til å kjempe videre.

De siste dagene har jeg kjent på dette "mørket" igjen, og da popper det opp negative hendelser.

Når det er sagt, går jeg til en flink psykiater som har hjulpet meg mye med skyldfølelse og negative tankemønstre. Jeg er ikke helt fri enda, men det SKAL jeg bli.

Hei!

Jeg syns på mange måter det en en litt overfladisk kommentar, men kun overfladisk ut i fra hans utgangspunkt. Men likevel er den godt på alle måter godt ment og det fant å si der og da.

Da jeg studerte medisin var det en lege, ganske ung lege, som snakket om en dag på legevakten, han kom da inn på møtet med en selvskader, det som overrasket meg var at saken frembrakte latter i auditoriet, mens hos meg fremkalte det sorg og tanker, mange tanker.

Nå så mange år etter, tror jeg forskjellen ligger i at han/de andre vet lite om den ødeleggelsen som er i en etter min erfaring etter en brukket barndom.

Men det gode utgangspunkt de aller fleste medisinstudenter har, skal de til slutt bli leger, og hjelpe også mennesker som aldri har hatt det de har hatt av trygghet og omsorg og bekymringsfri-het.

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke ord si og velge.

Jeg tror det kan være mange vanskeligheter for de som har hatt det enkelt i livets start når de møter de som har hatt det brutalt og vanskelig.

Jeg mener ikke at alle skal klare i sin sorg og katastrofe og tenke rasjonelt og konstruktivt, men i etter tid må man prøve å forstå, hvorfor mennesker sier det de sier, for i de aller fleste tilfeller er det bare godt ment.

[Sør]

''Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for''

Det er det flere her som gjør, men greit siden dere vet hvordan legen tenkte

Noen vet jo hvordan andre tenker og føler.

''Det er det flere her som gjør, men greit siden dere vet hvordan legen tenkte

Noen vet jo hvordan andre tenker og føler. – saga blott''

Nei, noen av oss legger bare ikke til grunn at utsagn (som er positive, men som (hvis man virkelig strekker det langt kan være nøytrale) faktisk er noe negativt.

LIvet går som regel langt greiere hvis man ikke tolker ting i verste mening.

Med vennlig hilsen

[frosken]

''Ja det er sånn her i verden sør, folk tolker ikke alltid ting likt.

Mvh – saga blott''

Det er åpenbart, men det er svært lite hensiktsmessig å tolke et kort og vennlig utsagn så negativt, når det ikke finnes noen grunn til å tro det er slik.

Og å begynne å snakke om "ydmyk" og "høy på pæra" og "feighet" (hvorfor i alle dager skulle han være det?) er faktisk rimelig virkelighetsfjernt. Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for, og så demonisere ham for det som blir tillagt ham.

Med vennlig hilsen

''Det er åpenbart, men det er svært lite hensiktsmessig å tolke et kort og vennlig utsagn så negativt, når det ikke finnes noen grunn til å tro det er slik.

Og å begynne å snakke om "ydmyk" og "høy på pæra" og "feighet" (hvorfor i alle dager skulle han være det?) er faktisk rimelig virkelighetsfjernt. Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for, og så demonisere ham for det som blir tillagt ham.''

Det skjer mye i kommunikasjon annet enn verbale utsagn. Jeg synes trådstarter ikke har klart å gi uttrykk for hva det er hun reagerer på, men det betyr ikke at hun ikke kan ha rett i at det ble formidlet noe til henne som hun har grunn til å reagere på.

Helsepersonell er ofte grundig lei av å motta overdosepasienter til pumping, og det skjer ikke rent sjelden at pasientene behandles nedlatende og respektløst. Hva som egentlig foregikk i dette tilfellet, synes jeg ikke jeg har grunnlag for å mene noe om.

[Sør]

Det kan være at han forlot rommet fordi jeg ble irritert og lei meg over hans utsagn, og tok hensyn til det. Men æresord: Jeg var ikke hysterisk, eller oppførte meg truende. Jeg sa bare hva jeg mente, og jeg snakket strengt til han.

Men når han da så hvordan jeg reagerte, og etterpå mens jeg lå der og ble pumpet.... Og han bare forsvant.... Det er lett for meg å tenke at " hadde jeg vært han, så......".......

Det er ikke behagelig å bli møtt med en slik kommentar og opptreden. Jeg reagerte på det, han som var med meg reagerte, mens andre hadde kanskje ikke reagert overhodet.

Jeg mener bare at folk og profesjonelle kan behandle folk med litt mer respekt og ydmykhet, samt å kommunisere om man oppfatter seg misforstått.

''Det kan være at han forlot rommet fordi jeg ble irritert og lei meg over hans utsagn, og tok hensyn til det. Men æresord: Jeg var ikke hysterisk, eller oppførte meg truende. Jeg sa bare hva jeg mente, og jeg snakket strengt til han.

Men når han da så hvordan jeg reagerte, og etterpå mens jeg lå der og ble pumpet.... Og han bare forsvant.... Det er lett for meg å tenke at " hadde jeg vært han, så......".......

Det er ikke behagelig å bli møtt med en slik kommentar og opptreden. Jeg reagerte på det, han som var med meg reagerte, mens andre hadde kanskje ikke reagert overhodet.

Jeg mener bare at folk og profesjonelle kan behandle folk med litt mer respekt og ydmykhet, samt å kommunisere om man oppfatter seg misforstått. – BrightHope''

Jeg kan forstå at du reagerte når du lå der og skulle pumpes, og det sikkert var en bakenforliggende grunn, og livet sikkert ikke var noe videre OK den dagen.

Legen forsøkte å si noe som han nok mente som oppmuntrende/omsorg, og siden han forstod at du ikke var i humør for det, så trakk han seg tilbake. Noe som var helt riktig. Han burde jo ikke begynne å argumentere med deg.

Selvsagt skal leger behandle pasienter med respekt osv, slik du skriver. men jeg kan ikke se at det ikke skjedde her.

Samtidig så tenker jeg at det ikke er verd for deg å gruble mer over noen få ord som ble sagt av en fremmed lege for mange måneder siden.

Med vennlig hilsen

[Gjest saga blott]

''Det er det flere her som gjør, men greit siden dere vet hvordan legen tenkte

Noen vet jo hvordan andre tenker og føler. – saga blott''

Nei, noen av oss legger bare ikke til grunn at utsagn (som er positive, men som (hvis man virkelig strekker det langt kan være nøytrale) faktisk er noe negativt.

LIvet går som regel langt greiere hvis man ikke tolker ting i verste mening.

Med vennlig hilsen

Sant det sør :-)

Ha en fin kveld

[BrightHope]

Jeg ser ikke på det som feighet, men som respekt overfor deg som pasient. Legen skjønte nok at det siste du trengte der og da var å være sinna på ham.... Hadde han ikke gått, så kunne du ha tenkt at det var frekt av ham å bli når han (etter ditt syn) hadde dumma seg loddrett ut. Det er ikke slik at mennesker reagerer likt på alt som skjer, og jeg mener legen måtte ta et valg - for deg ble dette valget feil, men for en annen pasient kunne det blitt helt riktig.... Vi mennesker kommer ikke med "bruksanvisning"...

Du har kanskje et poeng der :-)

[Sør]

''Det er åpenbart, men det er svært lite hensiktsmessig å tolke et kort og vennlig utsagn så negativt, når det ikke finnes noen grunn til å tro det er slik.

Og å begynne å snakke om "ydmyk" og "høy på pæra" og "feighet" (hvorfor i alle dager skulle han være det?) er faktisk rimelig virkelighetsfjernt. Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for, og så demonisere ham for det som blir tillagt ham.''

Det skjer mye i kommunikasjon annet enn verbale utsagn. Jeg synes trådstarter ikke har klart å gi uttrykk for hva det er hun reagerer på, men det betyr ikke at hun ikke kan ha rett i at det ble formidlet noe til henne som hun har grunn til å reagere på.

Helsepersonell er ofte grundig lei av å motta overdosepasienter til pumping, og det skjer ikke rent sjelden at pasientene behandles nedlatende og respektløst. Hva som egentlig foregikk i dette tilfellet, synes jeg ikke jeg har grunnlag for å mene noe om.

Hei,

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men jeg reagerte på at "saga blott" (ikke trådstarter) begynte å trekke inn "høy på pæra", og demoniserte legen.

Selvsagt kan legen ha brukt et fælt kroppsspråk, men det står det ikke noe om, så jeg antar derfor det ikke er slik.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Du har kanskje et poeng der :-)

[BrightHope]

Hei!

Men jeg forklarte jo hvorfor legen sa det han sa og du godtar jo ikke det heller?

Det er ikke lett å være støttende, ville gi omsorg også bli møtt slik du møtte denne legen. Hvis jeg var lege ville jeg også forlatt rommet, men av omsorg kommet tilbake, gått igjen og kommet tilbake. Det handler nettopp om omsorg og ikke stolthet.

Du velger jo ikke en gang tenke at det var godt ment, men tenker det verste. Da bør du lese og høre etter på det andre skriver til deg, og forstå at selvsagt var ikke dette galt ment.

Mulig du har rett....

Likevel synes jeg det er greit å ta seg litt tid til å forklare pasienten hva man mente hvis man ble misforstått.

[Sør]

Sant det sør :-)

Ha en fin kveld

Ha en fin kveld, du også! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest nannene]

Når man er ned i kjelleren og alt ser svart ut, så er det siste man trenger å høre: Du må være sterk. Da er det bedre å ti stille, faktisk. Men hvis man først har sagt noe som provoserer en annen, så kan man enten si unnskyld, eller forklare hvorfor man sa det man sa.

Velger man å bare forlate personen, uten ett ord..... Da er det feighet.

For mange kan det være det beste rådet. Du kan ikke generalisere og vite hva som er riktig for andre i forhold til hva som er riktig for deg.

[Gjest saga blott]

Ha en fin kveld, du også! :-)

Med vennlig hilsen

Takk for det sør :-)

[frosken]

Hei,

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men jeg reagerte på at "saga blott" (ikke trådstarter) begynte å trekke inn "høy på pæra", og demoniserte legen.

Selvsagt kan legen ha brukt et fælt kroppsspråk, men det står det ikke noe om, så jeg antar derfor det ikke er slik.

Med vennlig hilsen

''Selvsagt kan legen ha brukt et fælt kroppsspråk, men det står det ikke noe om, så jeg antar derfor det ikke er slik.

''

Enig i at det ikke er noen grunn til å demonisere legen. Men når det gjelder å klare å forklare hvorfor man reagerer på noens utsagn slik man gjør, så kan det være svært vanskelig å redegjøre for de non-verbale signalene man oppfatter at er til stede. (Og for å komplisere det hele, så vil det jo alltid være både en mulighet for at man tolker ting verre eller bedre enn det som var intensjonen hos de andre. ) Det enkle er ofte det beste - dvs. å forsøke å tolke ting i beste mening - men jeg synes det er viktig å anerkjenne _muligheten_ av dårlige intensjoner også.

[Madelenemie]

Mulig du har rett....

Likevel synes jeg det er greit å ta seg litt tid til å forklare pasienten hva man mente hvis man ble misforstått.

Hei!

Jeg tror mange av de som har lite egenerfaring med slik indre sorg som du og mange har, ikke klarer å forstå det.

Og av den grunn bruker ord som er upassende, overfladiske og som ikke oppleves gode. Da må man rett og slett bare bestemme seg for at det er godt ment,. for det er det.

De mener det godt, men det oppleves kanskje provoserende eller feil fordi man misforstår. Jeg bruker så lang tid på å reagere at min konklusjon ofte blir at personen nok mente det godt, jeg reagerer sjeldent spontant der og da. Men jeg kjenner meg igjen i å misforstå :-)

Jeg håper du får en orden på de vonde følelsene dine og kanskje all denne utvekslingen av ord og følelser er en konstruktiv start på det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mulig du har rett....

Likevel synes jeg det er greit å ta seg litt tid til å forklare pasienten hva man mente hvis man ble misforstått.

Har du tenkt på at uvanen med å fortolke folk negativt i stor grad er med å vedlikeholde psykdom?