Legen sa: Du må være sterk!

[Gjest]

''har du noen gode råd for oss som lett blir forutrettet? – hww''

På generell basis:

Når du føler "forutrettetheten" (det var et nytt ord ;-) ) komme snikede, stopp og spør deg selv: "Kan det jeg reagerer på bli tolket på en vennligere måte? Er det mulig vedkommende ikke mente å si noe slemt?"

Med mindre personen virkelig sa noe slemt i klartekst så er det vanligvis mye riktigere å anta at de ikke mente noe slemt med det. Kanskje var det nøytralt, eller til og med positivt, men i hvert fall ikke negativt.

Du går garantert glipp av mye uforutrettethet, og vil få et bedre liv!

:-)

Med vennlig hilsen

Jeg føler meg som en idiot fordi jeg er sånn.. Lurer på om jeg noen gang vil overvinne følelsene. De ødelegger for meg.

[Sør]

Jeg føler meg som en idiot fordi jeg er sånn.. Lurer på om jeg noen gang vil overvinne følelsene. De ødelegger for meg.

''Jeg føler meg som en idiot fordi jeg er sånn.. Lurer på om jeg noen gang vil overvinne følelsene. De ødelegger for meg. – hww''

Ja, du må slutte å tenke på deg selv som en idiot!

Det er fordi at hvis ditt eget utgangspunkt er at "jeg er en idiot", så vil du jo anta at andre også mener det, og snakker til deg deretter. Da vil man lett tolke ting på en negativ måte: "Det hadde de ikke sagt hvis de ikke snakket med en idiot!"

Men de andre synes jo ikke du er en idiot. De kommenterer bare noe slik de ville kommentert til hvem-som-helst, sannsynligvis med en helt nøytral tone, og uten å mene noe negativt med det.

Så nei, du er selvsagt ingen idiot, men hvis du tror du er det, og tror andre tror du er det, så vil du tolke ting slik.

Med vennlig hilsen

[Gjest]

Hva mener du?

Jeg har en følelse av at de tenker at vi er slitsomme pasienter, og at det er det han mener.. men jeg er usikker.

[Gjest]

''Jeg føler meg som en idiot fordi jeg er sånn.. Lurer på om jeg noen gang vil overvinne følelsene. De ødelegger for meg. – hww''

Ja, du må slutte å tenke på deg selv som en idiot!

Det er fordi at hvis ditt eget utgangspunkt er at "jeg er en idiot", så vil du jo anta at andre også mener det, og snakker til deg deretter. Da vil man lett tolke ting på en negativ måte: "Det hadde de ikke sagt hvis de ikke snakket med en idiot!"

Men de andre synes jo ikke du er en idiot. De kommenterer bare noe slik de ville kommentert til hvem-som-helst, sannsynligvis med en helt nøytral tone, og uten å mene noe negativt med det.

Så nei, du er selvsagt ingen idiot, men hvis du tror du er det, og tror andre tror du er det, så vil du tolke ting slik.

Med vennlig hilsen

''Det er fordi at hvis ditt eget utgangspunkt er at "jeg er en idiot", så vil du jo anta at andre også mener det, og snakker til deg deretter. Da vil man lett tolke ting på en negativ måte: "Det hadde de ikke sagt hvis de ikke snakket med en idiot!"''

Takk for et tankevekkende svar

[Sør]

Jeg har en følelse av at de tenker at vi er slitsomme pasienter, og at det er det han mener.. men jeg er usikker.

''Jeg har en følelse av at de tenker at vi er slitsomme pasienter, og at det er det han mener.. men jeg er usikker. – hww''

Det finnes alle mulige typer leger, selvsagt, men de aller fleste er profesjonelle og bryr seg veldig om pasientene. Få studerer i så mange år hvis de ikke gjør det.

Men selvsagt har leger travle dager, og selvsagt kan de også bli trette/triste når noen kommer inn som har skadet seg med vilje tredje gangen denne uken.

Samtidig er det nok ikke til å stikke under en stol at enkelte pasienter er langt mer krevende enn andre, enten det er diabetikere som ikke tar insulinet sitt (de finnes) eller psykdom pga. manglende medisinering.

Hemmeligheten er å ikke tenke så mye på hva legen tenker, men å konsentrere seg om å bli frisk!

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''Jeg føler meg som en idiot fordi jeg er sånn.. Lurer på om jeg noen gang vil overvinne følelsene. De ødelegger for meg. – hww''

Ja, du må slutte å tenke på deg selv som en idiot!

Det er fordi at hvis ditt eget utgangspunkt er at "jeg er en idiot", så vil du jo anta at andre også mener det, og snakker til deg deretter. Da vil man lett tolke ting på en negativ måte: "Det hadde de ikke sagt hvis de ikke snakket med en idiot!"

Men de andre synes jo ikke du er en idiot. De kommenterer bare noe slik de ville kommentert til hvem-som-helst, sannsynligvis med en helt nøytral tone, og uten å mene noe negativt med det.

Så nei, du er selvsagt ingen idiot, men hvis du tror du er det, og tror andre tror du er det, så vil du tolke ting slik.

Med vennlig hilsen

Det tror jeg du har veldig rett i!

Jeg har endel tunghørte venner som aldri har lært seg tegnspråk og følgelig aldri har vært i miljøer der de har følt seg 100 % på lik linje med andre mennesker (kan man tegnspråk får man som regel den selvtilliten man trenger for å fungere godt også sammen med ikke-tegnspråklige). Mange av dem har selvsagt slitt med sosial isolasjon i deler av oppveksten, og har nok følt seg "dumme" mange ganger. De samme personene kan være utfordrende å tilbringe mye tid sammen med, da de tolker alt som blir sagt i verste mening... Utrolig slitsomt!

Jeg har også en godt voksen i nær familie som var meget sjenert i hele oppveksten. Hun fikk også ofte høre at hun var håpløs pga denne sjenansen sin, så det var noe som plaget henne veldig i mange år. I voksen alder kom hun over sjenansen sin og jeg mener hun fremstår med en selvtillit som ligger omtrent på normalen. Det som slår meg er allikevel at hun kan reagere med usikkerhet og lure på hvordan hun skal tolke f.eks. korte SMS( (ikke alle setter smiley der de burde satt smiley;)), at noen ikke hilser på henne på kjøpesenteret (de har selvsagt ikke sett henne i menneskemylderet!) etc. Hun reagerer altså på ting jeg ikke ville ofra en tanke engang!

[Gjest]

Det tror jeg du har veldig rett i!

Jeg har endel tunghørte venner som aldri har lært seg tegnspråk og følgelig aldri har vært i miljøer der de har følt seg 100 % på lik linje med andre mennesker (kan man tegnspråk får man som regel den selvtilliten man trenger for å fungere godt også sammen med ikke-tegnspråklige). Mange av dem har selvsagt slitt med sosial isolasjon i deler av oppveksten, og har nok følt seg "dumme" mange ganger. De samme personene kan være utfordrende å tilbringe mye tid sammen med, da de tolker alt som blir sagt i verste mening... Utrolig slitsomt!

Jeg har også en godt voksen i nær familie som var meget sjenert i hele oppveksten. Hun fikk også ofte høre at hun var håpløs pga denne sjenansen sin, så det var noe som plaget henne veldig i mange år. I voksen alder kom hun over sjenansen sin og jeg mener hun fremstår med en selvtillit som ligger omtrent på normalen. Det som slår meg er allikevel at hun kan reagere med usikkerhet og lure på hvordan hun skal tolke f.eks. korte SMS( (ikke alle setter smiley der de burde satt smiley;)), at noen ikke hilser på henne på kjøpesenteret (de har selvsagt ikke sett henne i menneskemylderet!) etc. Hun reagerer altså på ting jeg ikke ville ofra en tanke engang!

''Det som slår meg er allikevel at hun kan reagere med usikkerhet og lure på hvordan hun skal tolke f.eks. korte SMS( (ikke alle setter smiley der de burde satt smiley;)), at noen ikke hilser på henne på kjøpesenteret (de har selvsagt ikke sett henne i menneskemylderet!) etc. Hun reagerer altså på ting jeg ikke ville ofra en tanke engang!''

Lav selvtillit...?

[Gjest]

''Jeg har en følelse av at de tenker at vi er slitsomme pasienter, og at det er det han mener.. men jeg er usikker. – hww''

Det finnes alle mulige typer leger, selvsagt, men de aller fleste er profesjonelle og bryr seg veldig om pasientene. Få studerer i så mange år hvis de ikke gjør det.

Men selvsagt har leger travle dager, og selvsagt kan de også bli trette/triste når noen kommer inn som har skadet seg med vilje tredje gangen denne uken.

Samtidig er det nok ikke til å stikke under en stol at enkelte pasienter er langt mer krevende enn andre, enten det er diabetikere som ikke tar insulinet sitt (de finnes) eller psykdom pga. manglende medisinering.

Hemmeligheten er å ikke tenke så mye på hva legen tenker, men å konsentrere seg om å bli frisk!

Med vennlig hilsen

Jeg jobber stadig med saken, hadde en tråd her inne for et par uker siden som har gitt meg muligheten til det

[tjohei]

Det har vel med tolkning å gjøre. Det var vel et velmenende råd, et allment råd. Ikke en spydighet som det nesten virker som om du oppfattet det.

[tjohei]

Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).

Folk gir råd ut fra seg selv og ting de har hørt at de skal si. Det er vel det mange sier til seg selv når de sliter. At de må være sterke. Alle er ikke psykologer og sier ikke de rette tingene alltid.

[Gjest Ha en fin dag!]

Synest at det vesentlige her er MÅTEN han sa det på. Det er det kun du som vet. Virket han ironisk? Var han en usympatisk lege?

Man kan si mye rart dersom det blir sagt med varme og på en skikkelig måte.

[Gjest togli]

''Det som slår meg er allikevel at hun kan reagere med usikkerhet og lure på hvordan hun skal tolke f.eks. korte SMS( (ikke alle setter smiley der de burde satt smiley;)), at noen ikke hilser på henne på kjøpesenteret (de har selvsagt ikke sett henne i menneskemylderet!) etc. Hun reagerer altså på ting jeg ikke ville ofra en tanke engang!''

Lav selvtillit...?

Ja, definitivt! Og har man lav selvtillit har man vel en tendens til å tro at andre tenker at man er dum....

[Gjest]

Ja, definitivt! Og har man lav selvtillit har man vel en tendens til å tro at andre tenker at man er dum....

Dum og mer til.. Dessverre.

[Gjest]

Ja, definitivt! Og har man lav selvtillit har man vel en tendens til å tro at andre tenker at man er dum....

Dum og mer til.. Dessverre.

[BrightHope]

Jeg synes det var en ganske meningsløs ting å si. Jeg vet ikke hva som evt hadde vært passende å si, men når man er langt ute og langt nede, trenger man skikkelig omsorg og ikke pissprat...

Det var settingen som ble sårende for meg. Jeg var jo ikke den eneste som reagerte.

Vi oppfatter ting ulikt, men som lege synes jeg han kunne utdypet litt hva han mente.

Han oppførte seg hard og følelsesløs. Jeg har gått gjennom mye, men aldri møtt en sånn lege før....

Uansett, det er ingen big deal. Kanskje hadde han er dårlig dag og var skikkelig lei. Hvem vet.....

[BrightHope]

Jeg har en følelse av at de tenker at vi er slitsomme pasienter, og at det er det han mener.. men jeg er usikker.

Ja.... Men det gjør veldig vondt. Leger mottar pasienter med ulike problemer og lidelser, og jeg mener man bør opptre profesjonelt. Om en lege sier eller gjør noe som oppskaker pasienten, synes jeg det er på sin rett å unnskylde seg, eller forklare litt hvorfor.

[BrightHope]

Folk gir råd ut fra seg selv og ting de har hørt at de skal si. Det er vel det mange sier til seg selv når de sliter. At de må være sterke. Alle er ikke psykologer og sier ikke de rette tingene alltid.

Sant.... Men da kunne han unnskylde seg eller forklare seg bedre.... Jeg kan kun snakke for meg selv, jeg følte meg utrolig nedverdighet der jeg lå.... Og hans kommentar gjorde meg bare enda mer trist.

Jeg har gode erfaringer med leger, bare et par tilfeller der den ene, han som er nevnt i denne tråden, og en annen som ble sint fordi jeg ikke ville han skulle gå gjennom en GU på meg. (Dette var ikke sagt eller planlagt på forhånd av legetimen) GU er for enkelte flaut, og for min del ville jeg gjerne være forberedt.... Men å reagere med irritasjon..... Kjære folk....

[tjohei]

Sant.... Men da kunne han unnskylde seg eller forklare seg bedre.... Jeg kan kun snakke for meg selv, jeg følte meg utrolig nedverdighet der jeg lå.... Og hans kommentar gjorde meg bare enda mer trist.

Jeg har gode erfaringer med leger, bare et par tilfeller der den ene, han som er nevnt i denne tråden, og en annen som ble sint fordi jeg ikke ville han skulle gå gjennom en GU på meg. (Dette var ikke sagt eller planlagt på forhånd av legetimen) GU er for enkelte flaut, og for min del ville jeg gjerne være forberedt.... Men å reagere med irritasjon..... Kjære folk....

Det virker som om du overreagerer.

[mah-jong]

Dette var en kommentar ment som oppmuntring.

Ja, jeg tolker det også som en forsøksvis støttende erklæring før hun skulle gå gjennom noe som vel er ganske så ubehagelig (å pumpes), noe som med stor sannsynlighet fører til at man føler seg rimelig lite bra med verken det ene eller det andre etterpå. En situasjon der den styrken man klarer å mobilisere innenfra er viktig.