En graviditet til glede og besvær.

[Mia27]

Hei alle sammen! Idag er jeg dag 2 på overtid og humøret mitt er virkelig på bånn. Jeg har fått min del av "det må da være to inni der" kommentarer, har hatt bekkenløsning siden uke 17 som har blitt gradvis verre...og ja....nå er jeg bare lei rett og slett. I samtale med en annen dame sier hun at jeg må nyyyte graviditeten ellers så kan jeg angre meg etterpå. Har man ikke andre ting å tenke på etter en fødsel enn å sitte med skyldfølelse for at man ikke klarte å nyyyte de siste dagene?

Jeg er en av de som ikke "eelsker" å gå gravid, men ser etter målstreken og sluttresultatet. Er det noe mer feil enn noe annet? Skal jeg føle skyld for det?

[Lillemus]

Selvfølgelig skal du ikke føle skyld for det - en idiotisk kommentar fra damen!

Jeg skjønner godt at du er utålmodig og lei nå. )

[Mirabell]

''Jeg er en av de som ikke "eelsker" å gå gravid, men ser etter målstreken og sluttresultatet. Er det noe mer feil enn noe annet? Skal jeg føle skyld for det?''

Det er vel klart det ikke er feil! Jeg har aldri følt skyldfølelse for at jeg ikke elsket å gå gravid og har heller ikke hørt om andre som er plaget av det :-) Jeg tror heller ikke jeg kjenner noen som har nytt å gå på overtid... Nå er ungene i skolealder, og det jeg tenkte og følte under svangerskapene betyr i det lange løp ganske lite. Og det kommer det sikkert til å gjøre for deg også, tenker jeg :-)

[Mia27]

Selvfølgelig skal du ikke føle skyld for det - en idiotisk kommentar fra damen!

Jeg skjønner godt at du er utålmodig og lei nå. )

Ahh, TAKK Lillemus! Man begynner jo å lure.... Jeg gleder meg jo selvsagt helt hinsides til å ha babyen i armene.

[laban]

Det er da mange som blir ganske desperate etter å få det overstått når fødselen nærmer seg - mange har jo slitt med litt av hvert en god stund når de kommer til terminen.

Selv hadde jeg minimalt med svangerskapsplager, men jeg forstår veeeldig godt at de som f.eks. har bekkenløsning, ser fram til å få babyen ut. Eller at de som plages av kvalme eller andre typiske ting, ikke synes det var like stas å gå gravid som jeg gjorde.

Jeg tror de færreste tenker så veldig mye på de siste ukene av graviditeten når fødselen er overstått, hvis det ikke er en helt spesiell grunn til det. Det finnes sikkert mødre som i et utslitt øyeblikk har tenkt noe i retning av "...og jeg trodde jeg hadde noe å klage over mens jeg var gravid!", men det blir jo noe annet enn det du fikk høre.

Det er vel et utsagn av samme type som når de som er ferdige med småbarn, gnåler om hvor koselig den perioden er og hvor viktig det er å nyte og ta vare på den, til en som sitter godt fast i tidsklemma og ville gi alt for en barnefri helg ;-) Jeg har avsluttet mange innlegg her med at "en gang vil du tenke tilbake på dette som den koselige tiden da barna var små" - men jeg tror ikke minnet om graviditet med bekkenløsning noen gang vil bli like rosenrødt.

Lykke til med fødselen!

[Mia27]

''Jeg er en av de som ikke "eelsker" å gå gravid, men ser etter målstreken og sluttresultatet. Er det noe mer feil enn noe annet? Skal jeg føle skyld for det?''

Det er vel klart det ikke er feil! Jeg har aldri følt skyldfølelse for at jeg ikke elsket å gå gravid og har heller ikke hørt om andre som er plaget av det :-) Jeg tror heller ikke jeg kjenner noen som har nytt å gå på overtid... Nå er ungene i skolealder, og det jeg tenkte og følte under svangerskapene betyr i det lange løp ganske lite. Og det kommer det sikkert til å gjøre for deg også, tenker jeg :-)

Ja, jeg ville da tro det. At man ser fremover og ikke sitter og sturer fordi man ikke kunne nyte slutten av svangerskapet. Synes det hørtes rart ut da hun sa selv at hun angret seg fordi hun fokuserte på "feil" ting. Det er da vel barnet som er målet her.

[Gjest Tatjana]

''Jeg er en av de som ikke "eelsker" å gå gravid, men ser etter målstreken og sluttresultatet. Er det noe mer feil enn noe annet? Skal jeg føle skyld for det?''

Det er absolutt ikke feil, og du trenger slett ikke å føle skyld. Jeg nøt ikke så mye som et minutt av svangerskapene, det var bare noe jeg måtte holde ut for å få barn. Tvert i mot, til tider var jeg fullstendig overbevist om at jeg ville dø av det. Svangerskapet altså. Jeg har aldri hatt noen som helst skyldfølelse for det heller.

[Mia27]

Det er da mange som blir ganske desperate etter å få det overstått når fødselen nærmer seg - mange har jo slitt med litt av hvert en god stund når de kommer til terminen.

Selv hadde jeg minimalt med svangerskapsplager, men jeg forstår veeeldig godt at de som f.eks. har bekkenløsning, ser fram til å få babyen ut. Eller at de som plages av kvalme eller andre typiske ting, ikke synes det var like stas å gå gravid som jeg gjorde.

Jeg tror de færreste tenker så veldig mye på de siste ukene av graviditeten når fødselen er overstått, hvis det ikke er en helt spesiell grunn til det. Det finnes sikkert mødre som i et utslitt øyeblikk har tenkt noe i retning av "...og jeg trodde jeg hadde noe å klage over mens jeg var gravid!", men det blir jo noe annet enn det du fikk høre.

Det er vel et utsagn av samme type som når de som er ferdige med småbarn, gnåler om hvor koselig den perioden er og hvor viktig det er å nyte og ta vare på den, til en som sitter godt fast i tidsklemma og ville gi alt for en barnefri helg ;-) Jeg har avsluttet mange innlegg her med at "en gang vil du tenke tilbake på dette som den koselige tiden da barna var små" - men jeg tror ikke minnet om graviditet med bekkenløsning noen gang vil bli like rosenrødt.

Lykke til med fødselen!

Takk for det! Summa sumarum så har graviditeten vært en helt ok opplevelse. Men jeg elsker det ikke. Nå er det mer synsingen til folk om hvordan magen min ser ut som jeg har fått nok av. Min egen bestemor toppet liksom alt igår, så jeg er vel mer lei meg idag og føler meg "unormal". Jeg overlever alltids disse dagene på overtid.....orker bare ikke flere kommentarer. Om det er hormoner eller akutt lav selvfølelse som gjør det vet jeg altså ikke. Vil bare låse meg inne på et rom så jeg får fred.

[Mia27]

''Jeg er en av de som ikke "eelsker" å gå gravid, men ser etter målstreken og sluttresultatet. Er det noe mer feil enn noe annet? Skal jeg føle skyld for det?''

Det er absolutt ikke feil, og du trenger slett ikke å føle skyld. Jeg nøt ikke så mye som et minutt av svangerskapene, det var bare noe jeg måtte holde ut for å få barn. Tvert i mot, til tider var jeg fullstendig overbevist om at jeg ville dø av det. Svangerskapet altså. Jeg har aldri hatt noen som helst skyldfølelse for det heller.

Det er godt å lese! Misliker sterkt at denne damen prøver å få meg til å føle meg "dårligere" enn andre. Men jeg var ganske sikker på at det var flere av oss som ikke smiler og danser oss gjennom hele svangerskapet.

[laban]

Takk for det! Summa sumarum så har graviditeten vært en helt ok opplevelse. Men jeg elsker det ikke. Nå er det mer synsingen til folk om hvordan magen min ser ut som jeg har fått nok av. Min egen bestemor toppet liksom alt igår, så jeg er vel mer lei meg idag og føler meg "unormal". Jeg overlever alltids disse dagene på overtid.....orker bare ikke flere kommentarer. Om det er hormoner eller akutt lav selvfølelse som gjør det vet jeg altså ikke. Vil bare låse meg inne på et rom så jeg får fred.

Søk på "pregnancy comebacks", så får du noe å smile av ;-)

Som disse:

http://community.babycenter.com/post/a35561575/pregnancy_comebacks

(Det står mye dumt på nettet, men du ser i hvert fall at du ikke er alene.)

[Mia27]

Søk på "pregnancy comebacks", så får du noe å smile av ;-)

Som disse:

http://community.babycenter.com/post/a35561575/pregnancy_comebacks

(Det står mye dumt på nettet, men du ser i hvert fall at du ikke er alene.)

Will do!

[mrs_knowitall]

Jeg ELSKET å gå gravid. Men herrejemini, ikke alle er som meg. Jeg ville da aldri prøvd å påføre noen skyldfølelse for å ønske å bli ferdig fortest mulig. Håper det går fort da, lykke til med fødsel og så får du heller nyyyyyyte resultatet!

[caprice]

Jeg har hatt to superenkle godt planlagte svangerskap helt uten plager. Ikke en dag sykmeldt, ikke en dag kvalm. Kunne trene frem til dagen før fødsel. Likevel synes jeg slett ikke det var noen glede å gå der med den store magen som bare var i veien. Var dritt lei. Det finnes ikke et eneste bilde av meg med stor mage. Ville ikke ha. Alle sa jeg ville angre. Nå er barna snart 10 og 13, og jeg har i alle fall ikke angret ennå. Jeg gikk henholdsvis 13 og 14 dager over termin. Jeg var ikke til å være i hus med, det skal jeg love deg. Jeg var 8 dager over termin med nr. 2 da det var 17. mai. Normalt en dag jeg synes er trivelig. Denne dagen var jeg ikke ute av huset, og nektet til og med å dra til svigers for å spise kake. Med nr.1 savner jeg heller ikke småbarnstiden. Synes det var bare slitsomt med et barn som ville ha konstant oppmerksomhet og som nesten aldri sov. (hun er helt normal altså, ingenting spesielt med henne eller spesielle behov.) Skulle noen være unormal her er det vel meg. Og om noen lurer - jeg er glad i barna mine, men jeg synes det er deilig at de har blitt større :-)

[nitty-gritty]

Alt dette maset om nytelse når det kommer til graviditet og småbarnstid.

Jeg har migrene nesten uten stopp gjennom svangerskap. Nytelse kan jeg se særdeles langt etter. Ikke synes jeg spedbarn er verdens lykke heller, selv om de er koselige. Minstejenta hadde kolikk og sov lett som en sulten bjørn, så de første tre månedene telte vi minutter og timer for å holde ut.

Man skal være så begeistret for alt her i livet. Jeg synes ikke man skal klage sin nød støtt og stadig, men det aller meste i livet er tross alt bare helt greit og ikke hverken fantastisk eller en katastrofal lidelse.

Overtid er kjipt for de fleste. Jeg gikk en uke eller så over og det er slitsomt. Forsøk å hvile mye om du klarer, slik at du har krefter til fødselen. Lykke til

[Mia27]

Jeg ELSKET å gå gravid. Men herrejemini, ikke alle er som meg. Jeg ville da aldri prøvd å påføre noen skyldfølelse for å ønske å bli ferdig fortest mulig. Håper det går fort da, lykke til med fødsel og så får du heller nyyyyyyte resultatet!

Takker for det

[Mia27]

Alt dette maset om nytelse når det kommer til graviditet og småbarnstid.

Jeg har migrene nesten uten stopp gjennom svangerskap. Nytelse kan jeg se særdeles langt etter. Ikke synes jeg spedbarn er verdens lykke heller, selv om de er koselige. Minstejenta hadde kolikk og sov lett som en sulten bjørn, så de første tre månedene telte vi minutter og timer for å holde ut.

Man skal være så begeistret for alt her i livet. Jeg synes ikke man skal klage sin nød støtt og stadig, men det aller meste i livet er tross alt bare helt greit og ikke hverken fantastisk eller en katastrofal lidelse.

Overtid er kjipt for de fleste. Jeg gikk en uke eller så over og det er slitsomt. Forsøk å hvile mye om du klarer, slik at du har krefter til fødselen. Lykke til

Takker!

[Kalevaala]

'' Har man ikke andre ting å tenke på etter en fødsel enn å sitte med skyldfølelse for at man ikke klarte å nyyyte de siste dagene?''

Hehe, jo det er helt sikkert.

Da jeg var gravid leste jeg et sted at "Når barnet er født, blir graviditeten en liten parentes".

Syntes det hørtes veldig rart ut da, for graviditeten var altoppslukende for meg. Trodde jeg.

Nå vet jeg at det stemmer

[Mia27]

'' Har man ikke andre ting å tenke på etter en fødsel enn å sitte med skyldfølelse for at man ikke klarte å nyyyte de siste dagene?''

Hehe, jo det er helt sikkert.

Da jeg var gravid leste jeg et sted at "Når barnet er født, blir graviditeten en liten parentes".

Syntes det hørtes veldig rart ut da, for graviditeten var altoppslukende for meg. Trodde jeg.

Nå vet jeg at det stemmer

Hehe!

[Gjest togli]

Det er normalt å være drittlei på slutten, så selvsagt skal du ikke ha skyldfølelse for det! Jeg ble aldri spesielt stor i mine tre svangerskap, men ler når jeg tenker tilbake på det andre svangerskapet.... Jeg fødte elleve dager før termin første gangen, og på de siste kontrollene andre gangen var det alltid "like før" fødselen var igang Du kan vel tenke deg hvor "grusomt" det var å gå tre dager på overtid! Husker jeg satt i sofaen og prøvde å finne en komfortabel stilling med mine tolv ekstra kilo... og jeg gråt mine modige tårer over hvor forferdelig synd det var på meg Tre dager på overtid fødte jeg da babyen - i seteleie - og fødselen var over på 20 min (så sånn sett hadde nok jordmor rett i at det var "like før" på de siste kontrollene)

Fatt mot - snart har du nurket hos deg!

[Sara Bernard]

På slutten er man drittlei, sånn er det bare :-)

Få deg en runde i høyet, progesteronen i sæden modner ivmorhalsen din. Sa blir det kanskje fart i sakene !