Vil slutte å røyke. hva er best?

[Gjest onesmoke]

Uff jeg er ei kvinne i begynnelsen av 30 åra.

Jeg har røykt siden jeg var 14, og jeg røyker dessverre mye. ca 30-40 røyk dagelig.

Jeg vil selv slutte å røyke, men lurer på hva som er best.

Å enten trappe ned eller slutte brått?

Må si at jeg holdt meg 16 timer uten røyk, men det var tøft så jeg klarte ikke mere.

Har tenkt på å skaffe meg nikotin tyggis og nikotin plaster.

Er det noen som har erfaring og råd?. takk.

[Gjest Kayia]

Jeg sluttet for 13 år siden, og sluttet brått og helt, uten at jeg syns det var veldig problematisk. Husker at kongen sluttet samtidig, og sa i en sammenheng at det var "skuffende enkelt", noe jeg kjente meg godt igjen i. Jeg husker også at jeg leste en slutt-og-røyke-oppskrift etter å ha sluttet, og så at jeg hadde gjort mye "riktig" - kanskje det var derfor det gikk lett? Det jeg gjorde var iallefall å sette en dato fram i tid, som sammenfalt med noe annet (jeg var ferdig med studier og påfølgende ferie, og skulle være røykfri i ny jobb). Jeg assosierte meg med ikke-røykerne, og den siste tiden likte jeg ikke lenger å gå ut å røyke med røykerne lenger. Forut datoen sa jeg til meg selv at jeg ikke kunne vinkle på beslutningen, og av en eller annen grunn ble det heller ikke sånn. Mulig jeg hadde "programert" meg til å inneha ny identitet som ikke-røyker forut røykestoppen?

Den første måneden var litt jobbig, men suget avtok fort. Jeg tror ikke jeg hadde lyktes om jeg hadde dillet med egen nikotinavhengighet, og jeg forkastet allerede før jeg sluttet teorien om å kunne være fest- eller av-og-på-røyker. Jeg tenkte på det som en uvane jeg ville bli kvitt, og for meg var nok det riktig.

Hva med å kjøpe en bok og sette dato over sommerferien, sånn at du kan forberede deg mentalt på at du fra da av er ikke-røyker? Jeg bestemte meg også på vårparten men sluttet først etter ferien, og de tre månedene som litt flau røyker var nada mot resten av livet som ikke-røyker nemlig Etter røykeslutt er det ikke dumt å lese om helsegevinstene, og disse merker du selv etter kort tid. Det tok ikke mer enn en måned før jeg kunne løpe lengre og med høyere intensitet feks

Lykke til - dette greer du (om du vil)

[Gjest Det tror jeg er best]

Se:

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7994542

[Lillemus]

Min mor var storrøyker i over 40 år og hadde noen få mislykkede sluttforsøk bak seg før hun fikk brystkreft (ikke røykerelatert) og da ble hun så skremt at hun sluttet kjapt ved hjelp av røykeplaster. Hun påsto at det var mye lettere enn hun hadde trodd.

[Gjest onesmoke]

Jeg sluttet for 13 år siden, og sluttet brått og helt, uten at jeg syns det var veldig problematisk. Husker at kongen sluttet samtidig, og sa i en sammenheng at det var "skuffende enkelt", noe jeg kjente meg godt igjen i. Jeg husker også at jeg leste en slutt-og-røyke-oppskrift etter å ha sluttet, og så at jeg hadde gjort mye "riktig" - kanskje det var derfor det gikk lett? Det jeg gjorde var iallefall å sette en dato fram i tid, som sammenfalt med noe annet (jeg var ferdig med studier og påfølgende ferie, og skulle være røykfri i ny jobb). Jeg assosierte meg med ikke-røykerne, og den siste tiden likte jeg ikke lenger å gå ut å røyke med røykerne lenger. Forut datoen sa jeg til meg selv at jeg ikke kunne vinkle på beslutningen, og av en eller annen grunn ble det heller ikke sånn. Mulig jeg hadde "programert" meg til å inneha ny identitet som ikke-røyker forut røykestoppen?

Den første måneden var litt jobbig, men suget avtok fort. Jeg tror ikke jeg hadde lyktes om jeg hadde dillet med egen nikotinavhengighet, og jeg forkastet allerede før jeg sluttet teorien om å kunne være fest- eller av-og-på-røyker. Jeg tenkte på det som en uvane jeg ville bli kvitt, og for meg var nok det riktig.

Hva med å kjøpe en bok og sette dato over sommerferien, sånn at du kan forberede deg mentalt på at du fra da av er ikke-røyker? Jeg bestemte meg også på vårparten men sluttet først etter ferien, og de tre månedene som litt flau røyker var nada mot resten av livet som ikke-røyker nemlig Etter røykeslutt er det ikke dumt å lese om helsegevinstene, og disse merker du selv etter kort tid. Det tok ikke mer enn en måned før jeg kunne løpe lengre og med høyere intensitet feks

Lykke til - dette greer du (om du vil)

Ja jeg vil virkelig slutte å røyke, er faktisk lei den røyken og.

Skal til legen min på mandag, og har da tenkt å snakke med han om det.

Siden jeg syns det var tøft de 16 timene jeg ikke røykte, så tror jeg det må trappes ned.

Vil prøve med plaster og tyggis, tror det kan hjelp meg.

[nitty-gritty]

Ja jeg vil virkelig slutte å røyke, er faktisk lei den røyken og.

Skal til legen min på mandag, og har da tenkt å snakke med han om det.

Siden jeg syns det var tøft de 16 timene jeg ikke røykte, så tror jeg det må trappes ned.

Vil prøve med plaster og tyggis, tror det kan hjelp meg.

''Siden jeg syns det var tøft de 16 timene jeg ikke røykte...''

Jeg synes det er utrolig flott at du vil slutte å røyke og støtter den avgjørelsen helhjertet. Dog tenker jeg at du må faktisk tåle en del ubehag når du skal gi opp en slik avhengighet. Man kan nesten ikke forvente at det går av seg selv?

[Nord og ned]

Dette er snakk om ren psykologi og hver må finne sin måte. Først må motivasjonen være sterk nok, deretter må man finne måter og manipulere seg selv på.

I mitt tilfelle var hjelpen å tenke at jeg ikke har sluttet, da det er altfor forpliktende, bare ønsker å se hvor viljesterk jeg er når det kommer til neste gang jeg MÅ gi etter for røyksuget. Nå har det gått seks år og det siste i verden jeg vil gjøre er å ødelegge den statistikken.

En viktig ting å lære seg er at røysug er en overveldende følelse som det er vanskelig å stå imot, men legg merke til at riene egentlig varer veldig kort hver gang, faktisk bare et par minutter. Så kan det gå et kvarter til neste gang osv. osv. Etter få dager blir det lenger mellom hver gang suget kommer og tilslutt kommer det bare noen få ganger i året.

Det gjelder altså å avlede sin egen opmerksomhet den korte tiden suget varer hver gang det dukker opp, og som sagt konkurere med seg selv om hvem som bestemmer over livet sitt, du selv eller tobakken.

Oppsummert var det veldig vanskelig å slutte, men allikevel mye enklere enn jeg hadde trodd.

[sant å si]

Jeg har prøvd nedtrapping, Cold turkey, tyggis, sublingvaltabletter, Allen Carr-boka, slutta.no, nikotinplaster og elsigaretter. De to sistnevnte har fungert best for meg.

Her er mine erfaringer så langt:

Nedtrapping fungerte dårlig, ble veldig fokusert på hvor mage jeg kunne røyke pr. dag, regne på hvor mange jeg hadde igjen, følge med på hvor lang tid det var igjen til jeg kunne ta neste røyk uten å sprekke tidsskjemaet. Ble så mye pes at jeg gav opp.

Cold turkey: Har prøvd å slutte impulsivt et par ganger (bestemt meg der og da), hvilket har holdt et par dager på det meste.

Tyggis og sublingvaltabletter: Fikk svie i munnen og det smakte dritt, så det var ingen suksess.

Allen Carr-boka: Fant noen gode poenger i den, men reagerte negativt (les: irriterte meg grenseløst) over ”vekkelsesmøte-stemningen” og det elendige språket i boka. Fikk følelsen av at han snakket som til et lite barn.

slutta.no: Veldig bra nettsted der jeg fant haugevis av inspirasjon og støtte – helt til det oppsto rene tilbakefallsbølgen der inne, og praten gikk fra ”dette klarer vi, folkens!” til ”åååå, har så lyst på røyk/jeg sprakk i går” osv. Smitteeffekten var stor, for å si det sånn.

Nikotinplaster er det som har funket best så langt. Jeg brukte det for å få bukt med vanen før jeg måtte takle det fysiske suget (en ting av gangen var nok, tenkte jeg) og var røykfri i et halvt år (brukte plaster et par måneder i begynnelsen). At jeg var idiot nok til å begynne igjen kan jeg kun legge skylda for på meg selv – en krise i livet mitt gjorde at jeg syntes så grusomt synd i meg selv at jeg mente jeg fortjente å ta meg en røyk eller to (jadajada, jeg VET… :-) 

Har prøvd skikkelig seriøst med plaster senere, men har tydeligvis ikke vært motivert nok, for det har ikke lykkes.

Elsigaretter er det jeg ”driver på med” nå for tida. Det fungerer greit så langt, jeg bruker den ikke så ofte som jeg røkte før. Tenker det må vel være bedre med nikotin uten de 4000 andre giftstoffene i ordentlige sigaretter? Planen på sikt er uansett å gå over på plaster – eller ingenting.

Et siste tips: Hvis du har en smarttelefon, så last ned en røykeslutt-app. Jeg har android-telefon og bruker en app som heter QuitNow!Pro. Jeg får masse motivasjon der, bla. Oversikt over hvor mange sigaretter jeg IKKE har røkt, hvor mye penger jeg har spart, hvilke helsegevinster jeg har oppnådd osv. Artig når det plinger et varsel, jeg åpner og får se hva jeg har oppnådd. Såååå flink! :-) Denne appen koster noen få kroner, men du får den også i gratisversjon (”QuitNow!”), riktignok med litt færre finesser.

Uansett hva du velger, ønsker jeg deg lykke til. Jeg heier på deg! )

[Gjest Elextra]

Jeg sluttet for 13 år siden, og sluttet brått og helt, uten at jeg syns det var veldig problematisk. Husker at kongen sluttet samtidig, og sa i en sammenheng at det var "skuffende enkelt", noe jeg kjente meg godt igjen i. Jeg husker også at jeg leste en slutt-og-røyke-oppskrift etter å ha sluttet, og så at jeg hadde gjort mye "riktig" - kanskje det var derfor det gikk lett? Det jeg gjorde var iallefall å sette en dato fram i tid, som sammenfalt med noe annet (jeg var ferdig med studier og påfølgende ferie, og skulle være røykfri i ny jobb). Jeg assosierte meg med ikke-røykerne, og den siste tiden likte jeg ikke lenger å gå ut å røyke med røykerne lenger. Forut datoen sa jeg til meg selv at jeg ikke kunne vinkle på beslutningen, og av en eller annen grunn ble det heller ikke sånn. Mulig jeg hadde "programert" meg til å inneha ny identitet som ikke-røyker forut røykestoppen?

Den første måneden var litt jobbig, men suget avtok fort. Jeg tror ikke jeg hadde lyktes om jeg hadde dillet med egen nikotinavhengighet, og jeg forkastet allerede før jeg sluttet teorien om å kunne være fest- eller av-og-på-røyker. Jeg tenkte på det som en uvane jeg ville bli kvitt, og for meg var nok det riktig.

Hva med å kjøpe en bok og sette dato over sommerferien, sånn at du kan forberede deg mentalt på at du fra da av er ikke-røyker? Jeg bestemte meg også på vårparten men sluttet først etter ferien, og de tre månedene som litt flau røyker var nada mot resten av livet som ikke-røyker nemlig Etter røykeslutt er det ikke dumt å lese om helsegevinstene, og disse merker du selv etter kort tid. Det tok ikke mer enn en måned før jeg kunne løpe lengre og med høyere intensitet feks

Lykke til - dette greer du (om du vil)

''Jeg sluttet for 13 år siden, og sluttet brått og helt, uten at jeg syns det var veldig problematisk. Husker at kongen sluttet samtidig, og sa i en sammenheng at det var "skuffende enkelt", noe jeg kjente meg godt igjen i. Jeg husker også at jeg leste en slutt-og-røyke-oppskrift etter å ha sluttet, og så at jeg hadde gjort mye "riktig" - kanskje det var derfor det gikk lett? Det jeg gjorde var iallefall å sette en dato fram i tid, som sammenfalt med noe annet (jeg var ferdig med studier og påfølgende ferie, og skulle være røykfri i ny jobb). Jeg assosierte meg med ikke-røykerne, og den siste tiden likte jeg ikke lenger å gå ut å røyke med røykerne lenger. Forut datoen sa jeg til meg selv at jeg ikke kunne vinkle på beslutningen, og av en eller annen grunn ble det heller ikke sånn. Mulig jeg hadde "programert" meg til å inneha ny identitet som ikke-røyker forut røykestoppen?

Den første måneden var litt jobbig, men suget avtok fort. Jeg tror ikke jeg hadde lyktes om jeg hadde dillet med egen nikotinavhengighet, og jeg forkastet allerede før jeg sluttet teorien om å kunne være fest- eller av-og-på-røyker. Jeg tenkte på det som en uvane jeg ville bli kvitt, og for meg var nok det riktig.''

Jeg brukte også nesten helt samme metode :-). Forberedte meg mentalt og anså det utelukket å ta en røyk i ny og ne - til det hadde jeg sett for mange sprekke. Jeg hadde aldri akseptert meg selv som røyker - kanskje det gjorde motivasjonen til helt å slutte ekstra sterk.

Jeg sluttet sammen med to kompiser, og vi veddet om hvem som kunne holde seg helt røykfrie i tre måneder. Ene sprakk etter et par uker, og andre begynte "bevisst" igjen da de tre månedene var gått (men han var ikke veldig avhengig, og røyket mest til fest). Jeg holdt - og holder ennå - mer enn 15 år etterpå :-).

Jeg husker jeg brukte litt nikotintyggis og tyggetobakk (Oliver Twist?) i begynnelsen. Kun av og til, når jeg f.eks. skulle på ut og drikke øl/vin (da kunne man faktisk røyke inne!), og ikke mye om gangen.

Uansett metode man velger, handler det om motivasjon. Men det er nok litt ulikt hvor hardt hektet man er - jeg var nok ikke blant de verst rammede i så måte. Husker moren min, som var storrøyker, sluttet. Da stod hele huset på hodet, hun var irritabel og ble rett og slett syk. Men det gikk til slutt for henne også.

Men helt smertefritt er det nok ikke for noen! En ser hvor hardt det er bare å slanke seg, og jeg tror nok avhengigheten til tobakk er hakket verre enn til mat.

[tonie]

Jeg brukte nikotintyggis da jeg sluttet. Det fungerte bra, men jeg fikk sånn hikke av dem at det ble litt plagsomt til tider. Etter noen uker ble jeg lei av tyggingen, og da klarte jeg meg uten hjelpemidler.

[Gjest Røykebein]

Kraftig omlegging av livsstilen, og så slutte brått.

[Gjest Marlborough]

Etter å ha røkt siden jeg gikk i syvende klasse var jeg oppe i 20 om dagen fra 18-årsalder. Da jeg rundet 30 år var jeg oppe i 20-30 om dagen. Noen ganger sto jeg opp om natten for å røyke....skikkelig hekta!

Etter at et par nære familiemedlemmer fikk kreft, den ene direkte røykrelatert fant jeg ut at jeg måtte ta et alvorlig grep. Jeg var nå blitt 35 år (ikke at det egentlig har noe å si...tror jeg) og følte at helsen ble påvirket av all røyken.

Jeg bestemte meg for å slutte fra en dag til en annen.

Oppskriften: Ikke si det til noen; ikke skape noe fuzz rundt det for derigjennom å få minimalt med fokus og oppmerksomhet. Altså ikke så mange påminnelser i løpet av en dag av typen; tenk at du har sluttet...er det ikke tøft? osv... I tillegg gikk jeg med en 20-pakning på lommen hele tiden. Dette for å bevise for meg selv at det var et valg jeg hadde tatt og ikke et resultat av mangler på sigaretter (jeg ville ellers kunne løpt sju kilometer til nærmeste bensinstasjon for å kjøpe røyk). Nikotintyggis og plaster har jeg prøvd før...uten hell, så det droppet jeg nå denne gangen. resultatet var litt uggenhet i noen dager og deretter var det i grunnen greit. Jeg måtte bare minne meg selv om at dette var et viktig prosjekt og vite med meg selv at motivasjonsbølgen var dyrebar da den ikke kommer over en så ofte. Nå gjaldt det å klore seg fast til "driven". En tid etter dette drømte jeg med forferdelse at jeg hadde sprukket, men det gjør jeg ikke lenger. jeg synes det er helt greit at folk røyker i min nærhet, det frister ikke, og jeg har valgt å ikke bli fanatisk ikke-røyker. Dette er etter hvert mange år siden og jeg savner det ikke. Jeg er bare glad for helsegevinsten og muligheten til å kunne svare et oppriktig og tydelig "nei" når jeg i helsevesenet blir spurt om jeg røyker.

Jeg ønsker deg all lykke til og tror at du klarer det. Bestem deg for det i ditt stille sinn og nyt det som kommer!

[Gjest Kayia]

''Jeg sluttet for 13 år siden, og sluttet brått og helt, uten at jeg syns det var veldig problematisk. Husker at kongen sluttet samtidig, og sa i en sammenheng at det var "skuffende enkelt", noe jeg kjente meg godt igjen i. Jeg husker også at jeg leste en slutt-og-røyke-oppskrift etter å ha sluttet, og så at jeg hadde gjort mye "riktig" - kanskje det var derfor det gikk lett? Det jeg gjorde var iallefall å sette en dato fram i tid, som sammenfalt med noe annet (jeg var ferdig med studier og påfølgende ferie, og skulle være røykfri i ny jobb). Jeg assosierte meg med ikke-røykerne, og den siste tiden likte jeg ikke lenger å gå ut å røyke med røykerne lenger. Forut datoen sa jeg til meg selv at jeg ikke kunne vinkle på beslutningen, og av en eller annen grunn ble det heller ikke sånn. Mulig jeg hadde "programert" meg til å inneha ny identitet som ikke-røyker forut røykestoppen?

Den første måneden var litt jobbig, men suget avtok fort. Jeg tror ikke jeg hadde lyktes om jeg hadde dillet med egen nikotinavhengighet, og jeg forkastet allerede før jeg sluttet teorien om å kunne være fest- eller av-og-på-røyker. Jeg tenkte på det som en uvane jeg ville bli kvitt, og for meg var nok det riktig.''

Jeg brukte også nesten helt samme metode :-). Forberedte meg mentalt og anså det utelukket å ta en røyk i ny og ne - til det hadde jeg sett for mange sprekke. Jeg hadde aldri akseptert meg selv som røyker - kanskje det gjorde motivasjonen til helt å slutte ekstra sterk.

Jeg sluttet sammen med to kompiser, og vi veddet om hvem som kunne holde seg helt røykfrie i tre måneder. Ene sprakk etter et par uker, og andre begynte "bevisst" igjen da de tre månedene var gått (men han var ikke veldig avhengig, og røyket mest til fest). Jeg holdt - og holder ennå - mer enn 15 år etterpå :-).

Jeg husker jeg brukte litt nikotintyggis og tyggetobakk (Oliver Twist?) i begynnelsen. Kun av og til, når jeg f.eks. skulle på ut og drikke øl/vin (da kunne man faktisk røyke inne!), og ikke mye om gangen.

Uansett metode man velger, handler det om motivasjon. Men det er nok litt ulikt hvor hardt hektet man er - jeg var nok ikke blant de verst rammede i så måte. Husker moren min, som var storrøyker, sluttet. Da stod hele huset på hodet, hun var irritabel og ble rett og slett syk. Men det gikk til slutt for henne også.

Men helt smertefritt er det nok ikke for noen! En ser hvor hardt det er bare å slanke seg, og jeg tror nok avhengigheten til tobakk er hakket verre enn til mat.

''Jeg brukte også nesten helt samme metode :-). Forberedte meg mentalt og anså det utelukket å ta en røyk i ny og ne - til det hadde jeg sett for mange sprekke. Jeg hadde aldri akseptert meg selv som røyker - kanskje det gjorde motivasjonen til helt å slutte ekstra sterk'' Jeg tror jeg var hakket mer avhengig enn deg, og røkte temmelig mye utenfor husets vegger (jr så meg faktisk aldri røyke, han bare vet at jeg har gjort det en gang i tiden;-) ''Jeg husker jeg brukte litt nikotintyggis og tyggetobakk (Oliver Twist?) i begynnelsen. Kun av og til, når jeg f.eks. skulle på ut og drikke øl/vin (da kunne man faktisk røyke inne!), og ikke mye om gangen'' Ja tenk det – vi røkte inne den gang- herregud så tett det kunne være på utesteder! Jeg sluttet omtrent samtidig med røykeforbudet, og fikk nok litt ekstra drahjelp der ''Uansett metode man velger, handler det om motivasjon'' Amen. ''Husker moren min, som var storrøyker, sluttet. Da stod hele huset på hodet, hun var irritabel og ble rett og slett syk. Men det gikk til slutt for henne også'' Exactly det samme med pappa. Mamma ba han faktisk om å begynne igjen, hun gadd ikke mer sur kaill hjemme... men han sluttet tilslutt han også Husker ikke at det var sånn med meg, men mulig sambo vil si noe helt annet hehe… ''Men helt smertefritt er det nok ikke for noen! En ser hvor hardt det er bare å slanke seg, og jeg tror nok avhengigheten til tobakk er hakket verre enn til mat'' Lurer litt på om det kan være omvendt jeg? Med røyk får man positiv effekt umiddelbart - formen er bedre, kondisen bedre, smak- og luktesans er bedre, for ikke å snakke om alle som kommenterer det fra dag én. Med slanking innbiller jeg meg at både motivasjon og tålmodighet settes på prøve, siden det tar tiiiid å se resultat for de som ikke bare skal bli kvitt et par julekilo ekstra… Mulig dette ikke stemmer i det hele tatt, jeg har ikke vært særlig på slanker'n

[Tamiria]

Jeg har snart vært røykfri i 4 uker. Jeg har brukt medisinen Champix i min røykeslutt. Fungerer fint som bare det. Har fortsatt lyst på røyk fra tid til annen, men da er det i psyken det sitter. Jobber meg gjennom de 5min det står på. Går fortsatt på tabletter og vil nok gjøre det i 6-7uker til. Nå tar jeg kun tablett om morningen da. Den om kvelden trenger jeg ikke lengre.

 

Så mitt tips til andre som skal slutte og som ikke har fått det til ved andre metoder så kan jeg anbefale Champix.

[AnonymBruker]

Jeg har snart vært røykfri i 4 uker. Jeg har brukt medisinen Champix i min røykeslutt. Fungerer fint som bare det. Har fortsatt lyst på røyk fra tid til annen, men da er det i psyken det sitter. Jobber meg gjennom de 5min det står på. Går fortsatt på tabletter og vil nok gjøre det i 6-7uker til. Nå tar jeg kun tablett om morningen da. Den om kvelden trenger jeg ikke lengre.

 

Så mitt tips til andre som skal slutte og som ikke har fått det til ved andre metoder så kan jeg anbefale Champix.

Champix selges også under et annet navn. Det er de ment som antidepressiva. Jeg har spist dem i mange år. Har ikke hjulpet noe på røyksug. Tro kan flytte fjell.  Så du er sterk i troen. Det skal du ha

Anonymous poster hash: 4c952...836

[andersg]

E-sigaretter er vel antakelig den beste måten å "slutte" på i dag. Folk som har mislyktes med å prøve alle mulige merkelige metoder for å slutte på, ender gjerne opp med å prøve e-sigaretter. Disse blir også anbefalt av SIRUS og av leger generelt fordi de inneholder mange færre giftstoffer enn vanlig tobakk.

 

E-sigarettene lar deg og justere nikotin-inntaket etter eget ønske, sånn at du gradvis kan trappe ned på nikotinmengden over tid.

Les mer på forskning.no.

[DexterMorgan]

E-sigaretter er både beste måten å slutte på, og beste måten å fortsette på for de som ikke vil slutte. Lykke til

[roykfri]

Må si meg enig i at e-sigaretter funker best. Slutta på dagen for 2 år siden. Det virker som det funker for de fleste, og det koster så lite å prøve også. Bruker å anbefale stumproyken.com, der får man et startsett til en 100-lapp (og det er en engelsk side så man kan kjøpe med nikotin som etter min mening er et must hvis det skal funke).

[Xbiz]

Det er mange hjelpemidler. Min far brukte tannpirker rett og slett, for å ha noe å fikle med i stedet for røyken. Greit å prøve litt forskjellige metoder og se hva som passer best. Alle er vi forskjellige. :-)