når verden raser sammen

[Versence]

Hvor begynner man når alt er totalt depressivt, negativt, mørkt, uten så mye som et lysglimt i sikte?

 

Stresset har nådd nye høyder. En jobb som går på halv 12, panikk av invitasjoner hit og dit, og meldinger og telefoner som burde vært besvart, familie som burde vært besøkt. Alt er bare pes - har lyst til å henge opp et skilt med "time out." Et voldsomt behov for å hvile, men søvnen er borte... Sovner jeg, våkner jeg noen timer senere våt av svette. Hodepine, stiv nakke, verkende hånd, angst i brystet. Merker jeg er mer "nervøs" i situasjoner jeg tidligere har mestret godt. Avlyser viktige "happenings." Lykken er å faktisk sove, nedturen er når jeg våkner.

 

Jeg føler meg helt alene og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette.

[påskelilje]

Du har hatt en tung tid. Men du er på vei ut av den!

 

Her er et råd som kanskje kan hjelpe deg: Hver kveld skal du skrive opp 3 konstruktive/positive ting du SKAL gjennomføre neste dag. De kan være små, eller store. Men du skal TVINGE deg selv til å gjøre dem hver eneste dag, selv om du ikke har lyst.

 

Dette kan være:

 

• Lese to kapitler i ei bok
• Kjøpe en bukett tulipaner som du setter fint i vase
• Besøke familie
• Ringe ei venninne og be henne med på kino, kafé eller tur i skogen
• Gå i svømmehallen
• Gå tur i skogen
• Klipp håret
• Ta et bad

osv

 

I tillegg bør du lage deg en arbeidsliste på jobb, der du deler opp arbeidsoppgavene i småoppgaver, slik at du kan krysse dem ut etterhvert som du er ferdig med dem.

 

På denne måten ser du konkret at du får noe positivt ut av hver dag, både på jobb og i fritda :-)

[Bella Dotte]

Du er ikke deprimert, men stresset og overarbiedet. Sett opp og følg en timeplan, og lær deg å si nei til det du faktisk ikke har tid til.

[stjernestøv]

Virker som du er utbrent, begynn å gjøre ting du liker og ta vare på deg selv.

[motorPrøysen]

Det kan godt hende du er klinisk deprimert. Si det som det er til folk: Du er stressa og trenger en timeout. Avlys det du ikke har lyst til og slapp av. Ta også en tur til fastlegen og si hvor landet ligger.

[Versence]

Takk for tips! Det med tre ting skal jeg prøve- bare jeg orker å finne tre ting. Bør nok også slutte å si "tja", men heller nei. Tja stresser jo mer enn noe annet.

Har lurt på å gå til fastlegen og si at jeg ikke "orket" mer, men synes det er pinlig, og jeg vet at ikke han kan gjøre meg glad..

Det er ubeskrivelig trist og vondt å leve i en helt grå og meningsløs tilværelse.

[Gjest]

Hvis jeg husker riktig, så ble vel du tilbudt å starte med Wellbutrin - bruker du AD?

Bare overse om jeg husker feil. Iallefall var det Wellbitrin som tok det tyngste løftet og fikk meg opp fra min langvarige depresjon. Om du ikke har snakket med fastlegen din om AD og om hvordan du har det, så er det vel åå tide...

*klem*

[Marie Mel]

Du må i alle fall sette grenser for ditt liv. Du beskriver jo at du ikke når over en rekke ting. Kanskje nådde du alt dette tidligere. Å sette grenser for hva du kan klare, gir en følelse av mestring framfor alt du burde ha gjort. Si til omverden at du er sliten for tiden. En prat med legen høres for meg fornuftig ut.

[Versence]

Hvis jeg husker riktig, så ble vel du tilbudt å starte med Wellbutrin - bruker du AD?

Bare overse om jeg husker feil. Iallefall var det Wellbitrin som tok det tyngste løftet og fikk meg opp fra min langvarige depresjon. Om du ikke har snakket med fastlegen din om AD og om hvordan du har det, så er det vel åå tide...

*klem*

Jorda, stemmer det. Har gått til en privatpraktiserende psykiater uten at det hjelper. Det skjer jo ikke noe og er kun å fortelle til det kjedsommelige det samme hver gang. Han nevnte wellbutrin en gang, men ikke igjen og mener at jeg ikke er deprimert og at medisiner er helt feil. Derfor avskrevet jeg det.

[Madelenemie]

Du har hatt en tung tid. Men du er på vei ut av den!

 

Her er et råd som kanskje kan hjelpe deg: Hver kveld skal du skrive opp 3 konstruktive/positive ting du SKAL gjennomføre neste dag. De kan være små, eller store. Men du skal TVINGE deg selv til å gjøre dem hver eneste dag, selv om du ikke har lyst.

 

Dette kan være:

 

• Lese to kapitler i ei bok
• Kjøpe en bukett tulipaner som du setter fint i vase
• Besøke familie
• Ringe ei venninne og be henne med på kino, kafé eller tur i skogen
• Gå i svømmehallen
• Gå tur i skogen
• Klipp håret
• Ta et bad

osv

 

I tillegg bør du lage deg en arbeidsliste på jobb, der du deler opp arbeidsoppgavene i småoppgaver, slik at du kan krysse dem ut etterhvert som du er ferdig med dem.

 

På denne måten ser du konkret at du får noe positivt ut av hver dag, både på jobb og i fritda :-)

Hei!

 

 

Det var gode råd, og bra og konkrete!

[Versence]

Du må i alle fall sette grenser for ditt liv. Du beskriver jo at du ikke når over en rekke ting. Kanskje nådde du alt dette tidligere. Å sette grenser for hva du kan klare, gir en følelse av mestring framfor alt du burde ha gjort. Si til omverden at du er sliten for tiden. En prat med legen høres for meg fornuftig ut.

Ja, skal prøve. Føler dog at jeg har vært sliten så lenge- ønsker ikke å virke så svak og klagete, men kjenner at det har gått for langt nå. Enhver bevegelse er tung og gjør vondt.

[påskelilje]

Hei!

 

 

Det var gode råd, og bra og konkrete!

Takk!

 

noen flere med det samme:

 

• se en god film
• sette på fin musikk
• invitere ei venninne på kveldsmat/middag/kaffe
• ta opp igjen gamle kunster, f.eks. hekle, strikke, sy, snekre, hogge ved.....

[Versence]

Takk for råd igjen. Nå er jeg der at det ikke går dessverre. Avlyste nettopp en avtale i siste liten-"blitt så syk i løpet av natten" (egentlig sant da, men vil ikke si, å deprimert og folkesky at jeg ikke konmmer meg opp av senga..) vurderer å bli hjemme fra jobb i morgen også. Det går uten krise. Først mandag jeg MÅ. Men har mye å forberede før det, og det føles uoverkommelig.

Og så merker jeg at jeg bruker voldsomt mye tid og krefter på å feks tenke på dem jeg avlyser med. Hva de måtte tenke om meg. 2 dager på råd nå uten trening, men går ikke ut år jeg ikke er på jobb.

Jeg leste litt i en roman i går, noe som delvis stoppet tankene litt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På kort sikt vil medisiner og en kort, gradert sykemelding være nyttig.

 

På lengre sikt må livsførselen tilpasses slik at det blir et ritig forhold mellom å yte og restitusjon. Batteriene må lades like mye som energien som forbrukes.

[Ayia]

Hvor begynner man når alt er totalt depressivt, negativt, mørkt, uten så mye som et lysglimt i sikte?

Hos fastlegen. Har det ikke gått så lang nok tid uten bedring nå, sånn at du begynner å skjønne selv at du ikke fixer dette på kort tid alene? Du virker jo å være en oppegående dame, og jeg skjønner ikke hvorfor du lar deg bare synke lenger og lenger ned etter alle de råd du har fått? 

 

Bestill time i dag!

Endret 18. april 2013 av Kayia

[Versence]

På kort sikt vil medisiner og en kort, gradert sykemelding være nyttig.

 

På lengre sikt må livsførselen tilpasses slik at det blir et ritig forhold mellom å yte og restitusjon. Batteriene må lades like mye som energien som forbrukes.

Takk for svar! Men jeg må holde ut fram til sommeren. Har vært hjemme halve uken, og det har gått greit, men jobbmengden vil øke ved ytterligere fravær. Nå kommer det jo en del fridager framover, samtidig som jobben blir mer hektisk.

Problemet nå kom i form av en Mail. Jeg er bedt om å ta på meg mer ansvar fram til sommeren i andres fravær. Det er krise, og jeg har jo lyst til å stille opp, samtidig som jeg får pusteproblemer på tanken av mer jobb.

Uten barn, så har jeg jo mulighet til å slappe av, men problemet er vel at jeg aldri gjør det. Jeg stresser og bekymrer meg og tar alle sorger på forskudd. Ja, bør kanskje ringe fastlegen.

[Versence]

Hos fastlegen. Har det ikke gått så lang nok tid uten bedring nå, sånn at du begynner å skjønne selv at du ikke fixer dette på kort tid alene? Du virker jo å være en oppegående dame, og jeg skjønner ikke hvorfor du lar deg bare synke lenger og lenger ned etter alle de råd du har fått? 

 

Bestill time i dag!

Du har et poeng! Jeg er lei av meg selv og klarer visst ikke å bli voksen og selvstendig...

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Det er ikke alltid på samme tid man blir voksen og selvstendig.

 

Noen blir det gradvis, noen blir det brått, som om man bare trengte nok Ram i hardisken så kom systemet på fote. (håper du forstår)

 

Jeg tror man kan finne "ram" men det er krevende, og det er utfordrende og ingen enkel vei.

[AnonymBruker]

Takk for råd igjen. Nå er jeg der at det ikke går dessverre. Avlyste nettopp en avtale i siste liten-"blitt så syk i løpet av natten" (egentlig sant da, men vil ikke si, å deprimert og folkesky at jeg ikke konmmer meg opp av senga..) vurderer å bli hjemme fra jobb i morgen også. Det går uten krise. Først mandag jeg MÅ. Men har mye å forberede før det, og det føles uoverkommelig.

Og så merker jeg at jeg bruker voldsomt mye tid og krefter på å feks tenke på dem jeg avlyser med. Hva de måtte tenke om meg. 2 dager på råd nå uten trening, men går ikke ut år jeg ikke er på jobb.

Jeg leste litt i en roman i går, noe som delvis stoppet tankene litt.

 

Jeg håper at du tar deg tid til å komme deg. Trist at du opplever det som at du "MÅ" på jobb på mandag.

Ingen er uerstattelig. Det finnes alltid løsninger. Hvis noen er syke og borte fra jobb, så må arbeidsgiver finne en løsning. Det burde ikke være din bekymring.

 

Jeg håper at du greier å slutte å tenke på hva andre kan tenke om deg.

 

Du skriver at du har hatt 2 dager på rad uten trening og at du ikke går ut når du ikke er på jobb. Hvorfor går du ikke ut når du ikke er på jobb? Det å komme seg på trening også de dagene du ikke har kommet deg på jobb, kan gjøre deg friskere. Det er nok mange som er redde for hva andre tenker, og at andre tenker at vi ikke er syke hvis vi er på trening eller annet de dagene vi ikke har vært på jobb. Det er veldig synd at det er slik.

 

Fint at du leste og at det delvis stoppet tankene.

 

Jeg ser at du har fått flere gode råd.

 

Jeg håper at du tar godt vare på deg selv, og at du også setter grenser slik at du får tatt vare på deg selv.

 

*Klem*

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 0c2d1...962

[Versence]

Takk for svar Madelenemie og anonym! Det går vel bra til slutt eller noe...

Jeg vet at det er mange grunner til fravær fra jobb, men klarer ikke å gå rundt ute når jeg hr vært hjemme.. Satser på hardtrening i helga.