Reaksjoner etter hjerteoperasjon

[gwanju]

Mannen min ble akutt syk for litt over 4 uker siden og havnet på sykehus. Det tok to hele døgn før legene forsto hva som feilte ham. Han hadde vann i lungene, kraftig anfall av nyrestein og hull i en hjerteklaff. På det dårligste lå han kontinuerlig koblet til drypp og fikk ikke spise. Da legene endelig fant ut hva som feilte ham ble det besluttet at han måtte opereres ganske raskt fordi hjertet hans ikke tålte den ekstra belastningen.  

 

Men før han kunne opereres måtte han på en kraftig antibiotikakur, mengder av vanndrivende og blodtrykksmedisiner, med andre ord var han ganske dårlig. Etter 2, 5 uker på sykehuset var han blitt såpass bra at han  kunne opereres.

 

Det ble en stor opersasjon med åpning av brsytkassa, tetting av hjerteklaff og skfte av to innsnevrede blodårer. Det er nå nøyaktig to uker siden operasjonen og han er hjemme fra sykehuset.

 

Fysisk sett går det fint framover med ham, men hodet henger ikke med. Han er sint , sur og oppfarende og nekter plent å gå ut me nenn han strengt tatt må. Vi får ikke lov å lufte, han sitter inne med varemoven på fult og ullgenser på. Foreslår vi at han kan sitte ute i solveggen litt blir han sint.

 

Denne oppførselen sliter faktisk mer på resten av familen enn selve sykdommen han har vært igjennom. Vi har to ungdommer som begge er hjememboende og de blir også sure og sinte over fars oppførsel og det går igjen utover meg.

 

Er det noen som har vært igjennom noe tilsvarende  og som vil dele noen erfaringer med meg?

[AnonymBruker]

Du skriver: "Fysisk sett går det fint framover med ham, men hodet henger ikke med. Han er sint , sur og oppfarende og nekter plent å gå ut me nenn han strengt tatt må. Vi får ikke lov å lufte, han sitter inne med varemoven på fult og ullgenser på. Foreslår vi at han kan sitte ute i solveggen litt blir han sint.

 

Denne oppførselen sliter faktisk mer på resten av familen enn selve sykdommen han har vært igjennom. Vi har to ungdommer som begge er hjememboende og de blir også sure og sinte over fars oppførsel og det går igjen utover meg."

 

 

Jeg har ikke erfaring med dette, men ut fra hva du skriver har han lett for å fryse. Har man dårlig blodomløp, fryser man lettere. Jeg forstår godt at han ikke vil at det skal luftes, og at han ikke ønsker å gå ut, hvis det fører til at han blir kald og fryser.

 

Han har vært gjennom store påkjenninger, og det er ikke rart om det går ut over humøret hans.

 

Jeg tror at det er lurt å ikke mase på ham om å gå ut.

 

Jeg synes at du kunne tatt opp dette med legen på sykehuset der han ble operert, for å få vite om det at han har lett for å fryse og de andre endringene er normalt etter en slik operasjon og sykehistorie, og om han eventuelt bør komme til undersøkelse hos lege.

 

Fint om du snakker med tenåringene og forklarer dem at faren har lett for å fryse, og at dere må ta hensyn til det ved å ikke lufte uten at han samtidig får holde seg god og varm. Kan han evt være i et annet rom og holde seg varm, mens dere lufter ut i andre rom?

 

Jeg ønsker god bedring til din mann, og håper at du får mer informasjon fra lege/sykehus om hva som er vanlig i  forhold til det din mann har vært gjennom, og informasjon om hvilke symptomer som du bør si fra til lege/sykehus om.

Anonymous poster hash: 719ef...a3f

[AnonymBruker]

Vær oppmerksom på at årsaken til at han trenger varme kan være at han har dårlig blodsirkulasjon. Dere bør kontakte lege/sykehuset for undersøkelse eller for å forhøre dere om det er normalt etter en slik operasjon. Kanskje er ikke klaffen i hjertet helt tett/fungerer ikke helt optimalt.

Anonymous poster hash: 4d7b1...ed3

[gwanju]

Takk skal dere ha for svar. Det var ikke mye informasjon å få fra sykehuset, fikk inntrykk av det det var mest om å gjøre å få pasientene ut snarest mulig.  Sykehuset er gode på behandling men elendige på informasjon.

[Nord og ned]

Det er ikke uvanlig å komme ut av mental balanse etter de påkjenninger han har vært utsatt for, etter å ha vært så nær døden plutselig.

Han trenger fort vekk et halvt år på å komme seg, men vedvarer tilstanden bør det søkes hjelp.

[frosken]

Mannen min ble akutt syk for litt over 4 uker siden og havnet på sykehus. Det tok to hele døgn før legene forsto hva som feilte ham. Han hadde vann i lungene, kraftig anfall av nyrestein og hull i en hjerteklaff. På det dårligste lå han kontinuerlig koblet til drypp og fikk ikke spise. Da legene endelig fant ut hva som feilte ham ble det besluttet at han måtte opereres ganske raskt fordi hjertet hans ikke tålte den ekstra belastningen.  

 

Men før han kunne opereres måtte han på en kraftig antibiotikakur, mengder av vanndrivende og blodtrykksmedisiner, med andre ord var han ganske dårlig. Etter 2, 5 uker på sykehuset var han blitt såpass bra at han  kunne opereres.

 

Det ble en stor opersasjon med åpning av brsytkassa, tetting av hjerteklaff og skfte av to innsnevrede blodårer. Det er nå nøyaktig to uker siden operasjonen og han er hjemme fra sykehuset.

 

Fysisk sett går det fint framover med ham, men hodet henger ikke med. Han er sint , sur og oppfarende og nekter plent å gå ut me nenn han strengt tatt må. Vi får ikke lov å lufte, han sitter inne med varemoven på fult og ullgenser på. Foreslår vi at han kan sitte ute i solveggen litt blir han sint.

 

Denne oppførselen sliter faktisk mer på resten av familen enn selve sykdommen han har vært igjennom. Vi har to ungdommer som begge er hjememboende og de blir også sure og sinte over fars oppførsel og det går igjen utover meg.

 

Er det noen som har vært igjennom noe tilsvarende  og som vil dele noen erfaringer med meg?

 

2 uker er kort tid etter så alvorlig sykdom. Det handler vel om å finne noen kompromisser her som ellers, dere må selvfølgelig få lov til å lufte litt, men dersom han fryser så kan dere kanskje også begrense luftingen til det som er nødvendig. Husets ungdommer kan godt minnes på at alvorlig sykdom ofte gjør at folk fungerer dårligere i allefall inntil de har rukket å komme seg.

 

Dersom du er bekymret for passivitetens hans ut i fra helsemessige forhold (ofte får man jo beskjed om at det er nødvendig med noe aktivitet - men etter såpass alvorlig sykdom forventes vel ikke så veldig mye de første ukene?), så har jeg tro på at en fellessamtale med fastlegen hans kan fungere. Han må selv få lov til å ta ansvaret for egen helse, men dersom du er i tvil om at han virkelig ivaretar seg selv, så skjønner jeg din bekymring. I slike situasjoner vil en avklarende samtale hos fastlegen kunne være til god hjelp.

[gwanju]

Han gjennomfører 2x30 minutters tur daglig, det har han fått ordre omfra sykehuset. Utover det småsover han for det meste.  Jeg har selv en kronisk sykdom som gjør at jeg til tider kan få veldig kort lunte og lite overskudd. Når da hans sykdom og ungenes kritikk kommer oppå dette blir det for mye for meg og jeg må virkelig beherske meg for ikke å sprekke.

 

Selvfølgelig forstår jeg at mannen min trenger tid på seg, men det er hans "bastante påstander" om at f.eks frisk luft er skadelig for ham, som sliter på meg. Jeg har egntlig lyst til å bare reise langt vekk og la familien seile sin egen sjø. Men jeg får prøve å være tålmodig, han skal på et rehab opphold om 4 uker, det tror jeg blir bra for både ham og oss.

[frosken]

Han gjennomfører 2x30 minutters tur daglig, det har han fått ordre omfra sykehuset. Utover det småsover han for det meste.  Jeg har selv en kronisk sykdom som gjør at jeg til tider kan få veldig kort lunte og lite overskudd. Når da hans sykdom og ungenes kritikk kommer oppå dette blir det for mye for meg og jeg må virkelig beherske meg for ikke å sprekke.

 

Selvfølgelig forstår jeg at mannen min trenger tid på seg, men det er hans "bastante påstander" om at f.eks frisk luft er skadelig for ham, som sliter på meg. Jeg har egntlig lyst til å bare reise langt vekk og la familien seile sin egen sjø. Men jeg får prøve å være tålmodig, han skal på et rehab opphold om 4 uker, det tror jeg blir bra for både ham og oss.

 

Forståelig at også du er sliten etter perioden med alvorlig sykdom. Men jeg synes kanskje du heller bør be ungene skjerpe seg enn å forvente mer av ham akkurat nå. Hvis mannen din fryser, så er det jo ikke noe urimelig i at han ønsker å ha det varmt rundt seg.

[AnonymBruker]

Forståelig at også du er sliten etter perioden med alvorlig sykdom. Men jeg synes kanskje du heller bør be ungene skjerpe seg enn å forvente mer av ham akkurat nå. Hvis mannen din fryser, så er det jo ikke noe urimelig i at han ønsker å ha det varmt rundt seg.

Svært fornuftig svar. Enig med deg i det

 

 

Anonymous poster hash: 719ef...a3f