frosken Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Jeg sitter på sykehuset og våker over min døende svigermor. For tre dager siden var hun ute og gikk lang tur, nå har hun sannsynligvis bare noen timer igjen å leve. Det er rart å sitte her og vente på at et menneske skal puste for siste gang, å se hvordan hun svinner hen time for time. Det kjennes rart - men samtidg naturlig og "normalt". Oppgaven min er enkel, jeg skal bare være her, passe på at hun får optimal lindring og ikke blir liggende alene. Det er livets gang. 0 Siter
Sør Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Klem til deg, Frosken. Selv om jeg ikke har truffet deg, så "kjenner" vi jo hverandre etter alle disse årene (på godt og vondt), og sender deg mine tanker. 0 Siter
GoodTimes Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Klem fra meg også, Frosken. Du er en hvis svar og tanker omkring svarene har hjulpet meg mange ganger, både direkte og indirekte. Jeg var Selje, LucySky ... flere? Sikkert. Tenker på deg nå, ja. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Livets gang ja, det gjør noen ganger vondt. Rart hvor fort ting kan snu, du er en varm person som tar så godt vare på din svigermor. Er sikker på at det blir verdig, du er et godt menneske. Mine tanker går til deg og henne, god klem fra meg. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Din svigermor er en fin dame. Dette er så leit *klem* 0 Siter
adhemar Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Får håpe det blir en fredfull og 'verdig' avslutning. De 'enkleste' oppgavene er ikke alltid de letteste. 0 Siter
Goliath Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Jeg husker veldig godt at jeg selv var i akkurat samme situasjon med min mormor for en god del år tilbake. Hun var et fantastisk menneske og vi hadde veldig god og nær kontakt. Det var en litt "rar" opplevelse, for det var både veldig tungt og trist men samtidig "fint" - for det var godt å kunne være der for henne de siste dagene. Når jeg nå tenker tilbake på det, så er det gode minner og følelser jeg får, og jeg er glad jeg fikk være der. For det er, som du sier, en naturlig del av livet og det å leve. 0 Siter
tonie Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Så trist, frosken. Det er en veldig rar følelse å sitte sånn og vite at dette er slutten, men samtidig er det godt å få være der i noen så viktige timer av den andres liv. Å føle at man i alle fall gjør noe for å hjelpe. Og så rekker man å bearbeide det hele, i alle fall litt, i løpet av de timene eller dagene. Jeg synes den sorgen man har mens man sitter sånn, og det fortsatt er liv i det mennesket man er glad i, gjør det lettere å komme gjennom sorgen som kommer etterpå. Det blir en annen form for sorg når den andre fortsatt er der, og man kan si ordene og tenke tankene man aldri rakk å få tenkt og sagt. Selv om den andre kanskje ikke er våken og kanskje ikke hører det. 0 Siter
Ayia Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Jeg sitter på sykehuset og våker over min døende svigermor. For tre dager siden var hun ute og gikk lang tur, nå har hun sannsynligvis bare noen timer igjen å leve. Det er rart å sitte her og vente på at et menneske skal puste for siste gang, å se hvordan hun svinner hen time for time. Det kjennes rart - men samtidg naturlig og "normalt". Oppgaven min er enkel, jeg skal bare være her, passe på at hun får optimal lindring og ikke blir liggende alene. Det er livets gang. Så fint at svigermor får ha sine kjære rundt seg den siste tiden. Klem til deg i dag frosken. 0 Siter
Dorthe Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Klem til deg, frosken. Så trist å høre at det nå går mot slutten. Det er vondt å sitte sånn og vente selv om det er "livets gang" og selv om det er godt å være tilstede. Håper du har mulighet til å få tak i kaffe og mat mens du sitter der. 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Opplever deg som en sterk og omsorgsfull dame, svarene dine har hjulpet meg mye ved ulike anledninger. Slike opplevelser er nok ikke greie for noen, godt at din svigermor har deg hos seg nå. Klem. 0 Siter
laban Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Sånt er leit og vemodig - men naturlig, selv om vi ofte skyver døden og tanken på den, langt vekk fra hverdagen. Godt at hun har deg, og at du har styrken som trengs. Klem og varme tanker fra meg også. 0 Siter
frosken Skrevet 29. mai 2013 Forfatter Skrevet 29. mai 2013 Tusen takk for mange varme og støttende kommentarer i denne tråden. Jeg har vært hjemme noen timer, men er nå tilbake for de siste timene. Det er som noen av dere nevner ganske meningsfylt å sitte her, det er som en sakte start på en sorgprosess. 0 Siter
Høstløv Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Det er et trist og vemodig oppdrag, du har i dag men det er godt å få tatt en skikkelig avskjed i livets sluttfase. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Uff, både en trist og meningsfull oppgave. Godt hun har deg. Klem 0 Siter
Togli Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Been there, done that (besteforeldre)...det er usigelig trist og rart.... men som du sier, livets gang.... *klem* 0 Siter
Gjest Skrevet 29. mai 2013 Skrevet 29. mai 2013 Been there, done that (besteforeldre)...det er usigelig trist og rart.... men som du sier, livets gang.... *klem* Mee too... med svigerfar. Men frosken er sterk. Føler med henne. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.