Trivsel og det sosiale. Mulig å endre?

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg er ikke så veldig sosial. Har kun kontakt med familie (har ikke samboer/barn).

 

Jeg er ganske mye alene, det er jo begrenset hvor mye tid jeg ønsker å tilbringe med foreldrene mine.

 

Jeg tror nok jeg trives godt forholdene tatt i betraktning, men jeg tror jo egentlig "folk flest" har det bedre enn meg. Jeg prøver dog å gjøre det beste ut av situasjonen, og føler egentlig at jeg lykkes med det.

 

Så kommer spørsmålet: ville jeg hatt det bedre med "et sosialt liv"?

 

Jeg er usikker på dette, for jeg vet rett og slett ikke om det er nødvendig for meg, med et sosialt liv altså. Tingen er at jeg ikke vet dette. Jeg føler ofte at jeg har det best alene, men jeg kan jo ta feil ang. hva jeg _kunne_ hatt. Det er jo tross alt ganske "enkelt" å tenke at man ikke trenger å endre seg...

 

Det blir selvsagt umulig for dere å mene noe om meg som person og min situasjon. Det jeg spør etter er om man kan si noe generelt om dette:

 

Har alle (de fleste?) det bedre om de endrer livet fra å være stort sett alene, til et liv med "normal" sosial aktivitet? Sett at dette blir noe som faller "naturlig" for en, altså ikke noe man føler man "må"; noe man gjør av lyst.

 

Jeg ser at det kanskje ville være litt rart om man ville fått det verre om man gjorde noe "av lyst", men jeg tror dette er mulig, faktisk. Eller er usikker. Men det jeg vil frem til er om man får det bedre hvis man kvitter seg med sitt sosiale handicap og "får seg et liv".

 

Anonymous poster hash: 52d01...ba0

[Tusen takk for hjelp]

Jeg håper at du velger å gjøre flere ting sammen med mennesker, av lyst. Jeg mener at det er stor sjanse for at du vil oppleve dette som positivt og berikende.

 

Kan du ta tak i noen ting som du liker å gjøre, og legge til rette slik at du gjør noen av disse tingene sammen med noen som også liker å gjøre de samme tingene?

 

Kanskje det er en eller flere lidenskaper som du har, som du kunne ha dyrket sammen med noen?

 

Hva er dine lidenskaper?

 

(Ikke alle har funnet lidenskapene sine, men det er viktig å finne dem og å ta seg til til å dyrke dem)

 

 

 

Lykke til!

[Tusen takk for hjelp]

det er viktig å finne dem og å ta seg tid til å dyrke dem

 

 

Sov godt!

[AnonymBruker]

 

Ja, "burde" jo sikkert satse mer på det sosiale... føler meg ofte ensom, og hadde sikkert vært fint med kjæreste. Kommer vel bare ikke over "kneika" antar jeg...

 

Jeg driver jo med interessene mine, i alle fall når jeg føler meg "frisk". Ensomme greier da... men jeg er jo åpen for nye ting å drive med jeg, så hvorfor ikke gjøre noe sammen med andre ja...

 

Det blir vel litt som å begynne å jogge, om man har ligget på sofaen noen år... veldig vanskelig i starten...

 

Takk for svar, du! Og sov godt.

Anonymous poster hash: 52d01...ba0

[Tusen takk for hjelp]

 

 

Ja, "burde" jo sikkert satse mer på det sosiale... føler meg ofte ensom, og hadde sikkert vært fint med kjæreste. Kommer vel bare ikke over "kneika" antar jeg...

 

Jeg driver jo med interessene mine, i alle fall når jeg føler meg "frisk". Ensomme greier da... men jeg er jo åpen for nye ting å drive med jeg, så hvorfor ikke gjøre noe sammen med andre ja...

 

Det blir vel litt som å begynne å jogge, om man har ligget på sofaen noen år... veldig vanskelig i starten...

 

Takk for svar, du! Og sov godt.

Anonymous poster hash: 52d01...ba0

 

Takk!

God natt

[AnonymBruker]

Jeg aner egentlig ikke. Vil bare svare at jeg er i samme situasjon som deg, men jeg heldig som har en kjæreste, men uten han så hadde jeg vel vært veldig ensom. Hvis det noen ganger skjærer seg mellom oss så aner jeg ikke hva som skjer. Det er en skummel tanke.

 

Men jeg har jo også vært singel i mange år før det og hatt få venner, og vært kjempe ensom. Innser at jeg kan havne der igjen. Føler jeg må ha en plan, men er jo ikke så mange muligheter. Jeg kan bli ordentlig syk igjen innser jeg og havne på sykehuset igjen.

 

Jeg skal prøve fremover å gjøre en liten innsats for i hvert fall forsøke å oppsøke lavterskeltilbud for kanskje treffe noen likesinnede. Men så er jeg så sjenert da.

 

Men jeg kan også ha det kjempe fint alene. Jeg liker å være alene og blir fort stressa med folk rundt meg hver dag. Jeg må være alene innimellom for å ha det bra, da tar jeg mer gjerne noen glass øl og koser meg, hører på musikk og leser :-)

 

 

Anonymous poster hash: 10b0c...3c2

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Jeg tror det kommer an på personen og om man evt har en lidelse,

 

De med schizoid personlighetsforstyrrelse, ønsker ikke venner og føler lite glede ved det meste, jeg tror ikke de får det bedre av å få venner. Når alt føles tomt og gledesløst likevel.

 

Jeg vet forfattere som ikke har venner, fordi de finner det problematisk, de ønsker det i teorien, de vil sikkert med fordel kunne være litt mer sosiale og prøve seg litt mer.

 

personlig vet jeg ikke, jeg finner mennesker veldig vanskelige og vriene!! Jeg vet ikke om jeg har en venn, men mulig det er en her på dol,..(jeg håper det, jeg skal møte til sommeren denne vennen) jeg skal likevel ha fest snart, med "venner", men for meg er de i kategorien bekjente, jeg har det hyggelig med dem, men jeg forventer ingen hjelp om en bil kjører meg ned og jeg ligger flatklemt på gaten feks, da bare går de videre uten å heve et øyebryn (dette  var en illustrasjon), det er forskjellen og hvorfor man kan more seg med bekjente, hjelpe dem når de har det vabsjekig, men ikke forvente hjelp når man selv har det vondt. Venner fins, og heldig er de som finner dem, men man kan leve et godt liv uten, man kan jo ha bekjente og egne artsfrender og andre artsfrender. Best har jeg det sammen med dyr, for tiden vokser min rompetroll de er skikkelig søte og suger jeg fast i meg når jeg stikker fingeren ned i vannet :-) de gjør meg skikkelig lykkelig, ja at de er så henrykt av min finger :-)

[Kalevaala]

Kanskje du kan tenke på å innlede noen aktiviteter som innebærer kontakt med mennesker i små porsjoner?

 

Jeg er usikker på om du er introvert (trenger mye alenetid for å lade opp), eller ikke - men selv vi veldig introverte har behov for - og glede av å være sammen med andre. Det må bare ikke bli for mye av det.

 

Jeg er sterkt introvert, og har 100% jobb + kjæreste og barn.  Det betyr at jeg stort sett er sammen med andre enn meg selv fra jeg står opp til jeg legger meg.  Det dekker hele mitt sosiale behov. (x10)

 

Hvis jeg var singel og uten barn, ville jeg nok hatt behov for å treffe andre mennesker nå og da. Ikke så ofte, og ikke så lenge om gangen.

[Madelenemie]

Kanskje du kan tenke på å innlede noen aktiviteter som innebærer kontakt med mennesker i små porsjoner?

 

Jeg er usikker på om du er introvert (trenger mye alenetid for å lade opp), eller ikke - men selv vi veldig introverte har behov for - og glede av å være sammen med andre. Det må bare ikke bli for mye av det.

 

Jeg er sterkt introvert, og har 100% jobb + kjæreste og barn.  Det betyr at jeg stort sett er sammen med andre enn meg selv fra jeg står opp til jeg legger meg.  Det dekker hele mitt sosiale behov. (x10)

 

Hvis jeg var singel og uten barn, ville jeg nok hatt behov for å treffe andre mennesker nå og da. Ikke så ofte, og ikke så lenge om gangen.

Hei

 

 

Introvert :-) da har vi mye felles, jeg har enten en datter som er introvert, hun er kunstnerisk, eller har autisme, (håper ikke)

 

Hun så sliten av det sosiale, men får det bedre til enn meg.

 

Kan du fortelle meg, hva er forskjellene på å være introvert og ha autisme ?

 

Noe vet jeg, men har du noe å tilføye?

[gemini72]

Det er veldig mange spennende og interessante mennesker der ute. Utseende kan lure, folk er veldig ofte helt annerledes enn man tror når man først blir kjent med dem. Og stort sett alle har en interessant livshistorie, ingen er like. Og minst 99% av alle er snille og ønsker det beste for andre.

[Franzeska]

Hei

 

 

Introvert :-) da har vi mye felles, jeg har enten en datter som er introvert, hun er kunstnerisk, eller har autisme, (håper ikke)

 

Hun så sliten av det sosiale, men får det bedre til enn meg.

 

Kan du fortelle meg, hva er forskjellene på å være introvert og ha autisme ?

 

Noe vet jeg, men har du noe å tilføye?

 Autisme er jo en diagnose, mens det å være introvert er mer en beskrivelse av personlighet.

 

Man er jo ikke (nødvendigvis) autist selv om man er introvert, men man er feks ofte introvert om man er autist. .