Dory Skrevet 14. juni 2013 Skrevet 14. juni 2013 Hei nhd:) Ser du lengre ned her, skriver OCD O. Er det ocd med "bare" tanker? Vet du om de har kommet lengre i forsking på det? Da jeg i første runde gikk hjelp til min ocd, hadde heg mye vasking og unnvikelser. Nå er det både å unngå ting, litt mer vasking enn normalt, men absolutt ikke mye. Men tankene er værre. Jeg fikk hjelp en gang til, men følte det ikke var så mye kunnskap når hovedproblem kun et tanker/grubling. Tror du dette stemmer? Og- er ocd og kstastrofetanker nært beslektet, ev samme sak? 0 Siter
ISW Skrevet 15. juni 2013 Skrevet 15. juni 2013 Hei, Og takk for svar på posten min. Skal prøve å svare deg på din også Tvangslidelse har etter hva jeg forstår ingen primærrisiko. Med andre ord, man handler ALDRI ut fra tvangstanker. Det er like usannsynlig som at en person med høydeskrekk hopper fra et høyt hus. Uansett hvor "ekte" tankene måtte føles (og det gjør de). De kan til og med skape falske følelser som er "i tråd" med tankene, f.eks en person med tvangslidelse om homofili kan få ereksjon av å se nakne menn. Men dette skaper angst, usikkerhet, tvil (logisk nok), nedstemthet og alskens fandenskap. Sekundærrisikoen ved tvangslidelse er noe helt annet (risiko forbundet med tvangshandlinger). For å illustrere dette enkelt, sett en person med insektsfobi får en veps i bilen, og kræsjer fordi han mister oppmerksomheten på veien. Likelydende kan konsekvensene bli at man vasker seg til blods, personer med frykt for å være pedofile kan i verste fall laste ned ulovlig porno bare for å bevise at man avskyr det og blir tatt og tiltalt for nettopp det han frykter (epic fail?), personer med frykt for å skade andre kan i ytterste konsekvens ta sitt eget liv for å beskytte familien sin, etc. Slik sett har jeg en "heldig" form for tvangslidelse, som aldri kan gjøre at jeg skader meg selv, for det er nettopp det jeg er redd for. Imidlertid kan slike tanker gjøre ganske mye for å ødelegge livskvaliteten. NHD har nok rett i at medisiner er best for OCD-O (Pure-O). Vanskelig å eksponere seg siden enhver øvelse egentlig ikke vil eksponere deg for det du frykter. Hvis du er redd for å skade noen, skader du de allerede ikke, og det å skade de ville være nokså uheldig. Hvis medisiner ikke brukes, er nok det viktigste å forholde seg annerledes til tankene (altså bare se på de som "brain spam"). Men det er ikke alltid like lett.. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Du har allerede fått et godt svar. Det er vanskeligere å behandle OCD-O. Det går nettopp på at det er langt vanskeligere å gjennomføre "responsprevensjon". Derfor utgjør vanligvis medisiner en obligatorisk del av behandlingen Det er gjort betydelige fremskritt med metakognitiv terapi for denne lidelsen. Dessverre er antallet terapeuter som behersker denne behandlingsformen fortsatt alt for lav. 0 Siter
Kalevaala Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Hvis medisiner ikke brukes, er nok det viktigste å forholde seg annerledes til tankene (altså bare se på de som "brain spam"). Men det er ikke alltid like lett.. Brain spam - For et fantastisk uttrykk! Herved adoptert. Jeg bruker denne teknikken, stort sett med hell, og med dette uttrykket tror jeg det blir enda bedre 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Hjernespam - Genialt! 0 Siter
mussa Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Brain spam - For et fantastisk uttrykk! Herved adoptert. Jeg bruker denne teknikken, stort sett med hell, og med dette uttrykket tror jeg det blir enda bedre Adoptert av meg også Elsker nye ord! Haha, made my day 0 Siter
ISW Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Så hyggelig at dere likte svaret mitt Tusen takk! Det vi må huske på, er at tanker som vi som lider av tvangslidelse får, ikke er spesielt mye forskjellig fra tanker som alle kan få. Alle har vel fått tanker om noe helt absurd; f.eks skrike "faen" i kirka, rane banken, spenne bein på gamle damer, dytte noen foran toget, hoppe fra en fjelltopp, slippe en skikkelig braker et møte eller middag, osv. Forskjellen ligger i hvordan vi forholder oss til tankene. Og det er dette jeg mener med "brain spam" - får du en mail hvor det står at du er et grusomt menneske om du ikke sender alle pengene dine til Nigeria, så tror du forhåpentligvis ikke på det og du gjør det heller ikke. På samme måte sender også hjernen en masse vissvass inn i bevisstheten vår i ny og ne - og det betyr ikke at disse tankene gjenspeiler hvem vi er. Men når vi realitetstester dem, det er da vi roter oss inn i tvangslidelser, depresjon, angst, og hva det måtte være. Jeg har vel kommet så langt at jeg skjønner at tankene mine bare er vissvass (i den forstand at jeg vet at jeg aldri kommer til å handle ut fra dem). Men jeg går stadig og irriterer meg over at jeg har dem - noe jeg bør slutte med. Det er som å gi en løskatt melk hver dag og banne over at den kommer tilbake dag etter dag 0 Siter
mussa Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Det er som å gi en løskatt melk hver dag og banne over at den kommer tilbake dag etter dag Hehe, nok et gullkorn Du skriver mye viktig, nyttig og interessant. Håper jeg også klarer å leve etter dette en dag. Og ja, psykiske lidelser er stort sett normal oppførsel og tanker, men dratt til det ytterste og mest rendyrkede. Og destruktive. 0 Siter
Dory Skrevet 16. juni 2013 Forfatter Skrevet 16. juni 2013 Takk for svar alle sammen! Da har jeg lært to ting i helgen/dag. Hjernespam (fantastisk) og at det er noe som heter OCD-O. . Man lærer noe hver dag. 0 Siter
Dory Skrevet 16. juni 2013 Forfatter Skrevet 16. juni 2013 NHD: Ja, det er tydelig at behandlerne ikke er så gode i behandling av kun tanker. For det var stor forskjell på mine behandlingsrunder, da jeg hadde handlinger, mot nå, mest tanker (handlinger/vasking/skjekking i perioder) Den andre runden, da jeg var inn for mest tanker, følte bare at jeg tok opp en plass og absolutt ikke fortjente en plass, når jeg så alle med meget synlige plager rundt meg. Og følte at de behandlerene ikke tok meg på alvor. Husker at på siste behandlingsdag, sa de til dem: "Nå kan vi ikke hjelpe deg mer. Virker som du klarer deg fint, og at ditt hovedproblem ikke lengre er OCD:" Vel, klarer meg fint gjør jeg i høyeste grad. Men å ikke kunne gi meg mer hjelp, når jeg følte jeg trengte det, føltes hardt og jeg husker jeg gråt da jeg dro derfra. Vel, det er historie! 0 Siter
Dory Skrevet 16. juni 2013 Forfatter Skrevet 16. juni 2013 Og- en liten ting til. Jeg føte også at jeg ble uglesett pga medisinbruken min. Jeg bruke 20 mg ciprakex, og har fått en nytt liv etter jeg har fått medisiner (nå er jo det lenge siden.) Men jeg prøvde jo å slutte i fjor sommer, og da skjønte jeg hvor viktig de medisinene er for meg. Men psykologene rundt meg, da jeg var i en behandlingsperiode, gav meg ikke mye kred for medisinbruk. Dette fører til at jeg, i kanskje mine dårligste perioder, kutter ut medisinene, for jeg tenker at når psykologer sier det, skal jeg jammen ikke bruke det heller! Jeg blir aldri klok på hvorfor de er så motstandere av medisiner og ocd. 0 Siter
ISW Skrevet 17. juni 2013 Skrevet 17. juni 2013 (endret) Jeg tror det er veldig individuelt fra psykolog til psykolog hva de tenker rundt medisiner. Jeg tror noen psykologer er ganske "pragmatiske" gjennom at de søker den behandlingen som gjør sine pasienter friske så effektivt som mulig, da gjerne gjennom en kombinasjon av medisin og terapi. Andre psykologer igjen ønsker nok å vise at de klarer å gjøre sine pasienter friske kun ved sin egen terapi. Selv om psykologer i Norge ikke har rett til å skrive ut resepter, betyr det ikke at de ikke har god erfaring og kunnskap innen farmakologi. Men - selvsagt et tveegget sverd dette, nå er det jo en grunn til at det er legen som skriver resepter. Personlig føler jeg vel at en psykiater er det beste i mitt tilfelle - fordi han behersker begge deler, så man slipper mange kokker og mye søl. Men det jeg finner herlig med en psykolog, er at vedkommende er en veldig god samtalepartner i ting som ikke nødvendigvis er psykiske lidelser - for eksempel som en samtalepartner ved stress, mestring i jobben og personlig utvikling. Til behandling av tvangslidelsen/hypokondrien min (som er en erkjent sykdom), føler jeg at psykiater fungerer best. Uansett er det kritikkverdig at en psykolog ber deg kutte ut medisiner en lege har skrevet ut. Hvis du er henvist til psykolog av fastlegen, skal psykologen meddele fastlegen hva hans/hennes syn på behandlingen er, og så skal fastlegen (eventuelt) korrigere. Hvis du har fått medisinene av en psykiater, er det muligens enda verre. Endret 17. juni 2013 av issomethingwrong 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.