AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 Skrevet 16. juni 2013 Hva gjør man når man sitter alene hele tiden og tenker over hvor "dårlige" alle andre, og samfunnet, er? Jeg "argumenterer" for meg selv feilaktigheten ved andre mennesker, spesielt de jeg kjenner. Ofte blir det som et slags "kjør" der jeg "si til meg selv" at jeg må bremse opp, rett og slett fordi det er ubehagelig. Jeg bruker antipsykotika, og en bivirkning av denne er jo at den bremser disse trekkene ved meg opp endel. Men jeg lar uansett ikke slikt komme til syne ovenfor de folkene det gjelder uansett. Jeg er helt baklengs ovenfor folk. Endel folk gjør meg utrygg og da tar jeg deres harselering av meg med humor faktisk. Men jeg lurer på hva man gjør med slikt. Jeg er så lei av å la dette ødelegge livet mitt sånn. Jeg er sikker på at det er hovedproblemet mitt. Syns det er så slitsomt å være rundt folk pga. dette. Jeg er også i "sentrum" for alles oppmerksomhet. Andre mennesker er bare brikker med sentrum rundt meg, verdens eneste tenkende instans... Egentlig så burde jeg vel ikke spurt om råd, jeg er veldig mismodig. Jeg orker rett og slett ikke ta tak i ting, hovedsakelig fordi jeg har veldig vinglete tro på om jeg virkelig har et problem og om det er mulig å gjøre noe med det... Men på en annen side er det kjedelig å tenke over det at jeg kanskje kunne fått mer ut av livet... Anonymous poster hash: c76c1...7c6 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2013 Skrevet 17. juni 2013 Det høres forferdelig slitsomt ut å ha det sånn, og jeg tror du utvilsomt kunne ha fått mye mer ut av livet med riktig behandling. Da kunne du lære hvordan å delta i samfunnet uten å gruble etterpå. Det finnes jo sikkert aktiviteter du kunne tenkt deg å gjøre sammen med andre? Det er ikke en _bi_virking av antipsykotika at det bremser litt, men en virkning. Tror også du kunne ha nytte av en terapeut å snakke med. Da kunne du fått noen nye perspektiver og litt realitetsorientering, samt støtte og noen verktøy for hordan du bedre kan få tankene på rett spor så de ikke kjører seg fast i rundkjøringa. Min ene forelder hadde det også sånn i perioder h*n var veldig syk, med vrangforestillinger og paranoia, og h*n ringte gjerne alle og fortalte om sine tanker om de og felles kjente. Flott at du i hvertfall er hensynsfull nok til å ikke gjøre dette. Anonymous poster hash: 29182...865 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2013 Skrevet 17. juni 2013 Jeg vet ikke om jeg er like "ille" som personen du beskriver, som ringte rundt og fortalte om meningene sine... da må jo det "tankekjøret" være større, mener jeg da. Men likevel. Jeg må velge å la det bli et tema i terapi... takk for svar! Anonymous poster hash: c76c1...7c6 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Jeg vet ikke om jeg er like "ille" som personen du beskriver, som ringte rundt og fortalte om meningene sine... da må jo det "tankekjøret" være større, mener jeg da. Men likevel. Jeg må velge å la det bli et tema i terapi... takk for svar! Anonymous poster hash: c76c1...7c6 Hei. Ingen årsak. Fint at du vil jobbe med det. Tror du kan få det veldig mye bedre, altså. Du må bare tørre å være dønn ærlig med behandler, selv om det kanskje er skummelt å innrømme å ha sånne tanker. Det er i hvertfall ikke helt uvanlig å tenke sånn, så det er sikkert din behandler godt kjent med. Nå synes ikke jeg det var min forelder som person som var ille, men sykdommen h*n led av var. H*n hadde det veldig vanskelig med seg selv (og i forlengelsen med andre) i perioder. Ikke godt å vite om tankekjøret var værre, eller impulskontrollen dårligere. Uansett godt å høre at du takler dette på en bedre måte, i alle fall for de rundt deg. Ønsker deg god bedring. Anonymous poster hash: 29182...865 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Men hvordan vite hvilke av "beskyldningene" det er noe i, og hvilke som bare er oppspinn... det er vrient. Anonymous poster hash: c76c1...7c6 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Men hvordan vite hvilke av "beskyldningene" det er noe i, og hvilke som bare er oppspinn... det er vrient. Anonymous poster hash: c76c1...7c6 Kanskje ta som utgangspunkt at ingen av "beskyldningene" er verd å bruke tid og tankekraft på? Bare et forslag. Om problemet er å skille oppspinn fra virkelighet kan du jo snakke med behandler? Gjerne start med eventuelle eventulle tanker og følelser som gnager i relasjonen til denne. Disse kan jo behandler avkrefte/bekrefte. Jeg kan hjelpe deg litt på vei med realitetorientering, du er ikke i "sentrum" for alles oppmerksomhet, og andre mennesker er ikke brikker rundt deg. Du vil få det mye bedre med deg selv når du innser dette. Anonymous poster hash: 29182...865 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Kanskje ta som utgangspunkt at ingen av "beskyldningene" er verd å bruke tid og tankekraft på? Bare et forslag. Anonymous poster hash: 29182...865 Men hva om de er realistiske, og det er "fare på ferde"... altså at folk f.eks. er ute etter å svindle deg eller på andre måter gjøre noe mot deg som kan skade deg... Anonymous poster hash: c76c1...7c6 0 Siter
Kalevaala Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Men hva om de er realistiske, og det er "fare på ferde"... altså at folk f.eks. er ute etter å svindle deg eller på andre måter gjøre noe mot deg som kan skade deg... Anonymous poster hash: c76c1...7c6 Jeg tror dette blir på samme måte som med tvangstanker. Noen av dem kan lett identifiseres som Brain Spam (forøvrig et fantastisk uttrykk jeg nettopp har lært her på forumet), mens andre kan gjøre deg mer usikker - for tenk om, tenk om det var sant! Og jeg tror at løsningen på begge er å forholde seg til alle slike tanker som spam, og heller aktivt gå inn for å forholde seg til at "Ja, fæle ting skjer, men jeg kan ikke ta alt på forskudd". 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 Skrevet 18. juni 2013 Jeg tror dette blir på samme måte som med tvangstanker. Noen av dem kan lett identifiseres som Brain Spam (forøvrig et fantastisk uttrykk jeg nettopp har lært her på forumet), mens andre kan gjøre deg mer usikker - for tenk om, tenk om det var sant! Og jeg tror at løsningen på begge er å forholde seg til alle slike tanker som spam, og heller aktivt gå inn for å forholde seg til at "Ja, fæle ting skjer, men jeg kan ikke ta alt på forskudd". Hm, ja det er jo på en måte det jeg prøver på... går ikke rundt og "anklager" folk for alt jeg grubler på... Men det er litt problematisk, for når jeg "later som ingenting", så går jeg "glipp av" mye kritikk. Kritikk jeg egentlig ønsker / burde "svart" på. Blir liksom gående rundt uten å "ane noe"... og jeg tror det er mye pga. dette jeg får disse dårlige periodene på nytt og på nytt - jeg blir bare gående og bite i meg alt mulig. Ganske konfliktssky... men når jeg er alene og får tid til å gruble så bygger det seg opp... det er noe med "den som tier samtykker" også - jeg mener folk får et (overdrevent) negativt bilde av meg, som heller ikke er noe bra for min psykiske helse. :-) Så ja du har sikkert rett i at jeg må bli flinkere til å forholde meg til all "brain spammen" som nettopp spam. Men tror jeg burde bli flinkere til å "si fra" også... Får prøve å huske dette til i morgen, da skal jeg til DPS. Anonymous poster hash: c76c1...7c6 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2013 Skrevet 19. juni 2013 Men hva om de er realistiske, og det er "fare på ferde"... altså at folk f.eks. er ute etter å svindle deg eller på andre måter gjøre noe mot deg som kan skade deg... Anonymous poster hash: c76c1...7c6 Nå har jeg levd et liv med både motgang og medgang, så jeg vet at verden ikke er helt fri for situasjoner og mennesker det er berettiget å være varsom ovenfor. Noen ganger må man ta forhåndsregler andre ganger hevde sin rett. Skjønner at dette er vanskelig å balansere og finne ut av om man sliter med mye mistenksomet og grubleri, enten dette er kombinert med sviktende realitetsorientering (slik det var hos min forelder) eller ikke. Men selv om jeg har opplevd flere vonde hendelser, så ser jeg ofte at det ikke ligger vond vilje bak. Folk flest surrer bare rundt i livene sine, uten å ønske andre hverken vondt eller godt. De tenker oftest på veldig prosaiske ting, som hva de skal lage til middag. Om du tør være åpen med behandler så finner dere ut av hvordan du kan minske mistenksomhet uten å bli et lett offer. Det er din livskvalitet det står om. Hva vil være mest ødeleggende for denne? 1) å fortsette å være så mistenksom og grublende konstant. 2) at noen en gang kanskje kan komme til å utnytte din tillit. Lykke til! Anonymous poster hash: 29182...865 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.