Har jeg normale tanker/fantasier?

[PandaAmanda]

Siden det har hjulpet meg de andre gangene prøver jeg å lufte noen rare tanker her inne en gang til.

 

Jeg "plages" av en tanke/fantasi. Ikke i så stor grad at det ødelegger dagen min, men den kommer hver kveld når jeg legger meg og jeg husker denne tanken/fantasien fra jeg var ganske liten også. Jeg har vanskelig for å sovne og sover generelt dårlig. Må liksom gjennom denne "tankeopplevelsen" hver kveld. Noen ganger på dagen også.

 

Det starter med en vag og ekkel følelse i magen og så kjennes det ut som om tunga mi vokser.

Så kommer det to "figurer" i tankene mine - den ene er bitteliten som en strek og den andre er svær, tykk og klumpete. De to krangler og roper til hverandre. Den lille kan bare pipe tynne små pip mens den store brummer og brøler. Jeg kan ikke høre ordene de sier, men bare lydene av ropene deres. Det høres litt som om de roper inn i puter.

De snakker aldri til meg, bare til hverandre.

 

Som liten opplevde jeg dette som veldig virkelig og det gjorde et skremmende inntrykk på meg hver gang disse to kom. Det var alltid på kvelden etter jeg hadde lagt meg.

Disse "figurene" (vet ikke helt hva jeg skal kalle dem) har vært borte i mange år, men dukket opp igjen det siste året.

 

Den siste tiden har den bittelille figuren blitt mer et lite barn. Hun er møkkete, snørrete, skitten og fæl i klærne og bustete på håret. Hun er rett og slett ordentlig ekkel. Men hun er helt alene. Det er ingen som orker å ta i henne. Hun sier ingenting, men hun er så trist. Hun vil egentlig bare at noen skal holde hånden hennes, men ingen orker fordi hun er så ekkel.

 

Med en gang jeg begynner å synes litt synd på henne kommer den store figuren og velter seg over meg (og hun lille jenta). Jeg blir trykket flat og det blir tungt å puste. Tunga og fingrene mine blir tykke. Den legger seg over verden som en overest bolledeig.

Etter en stund går det over og det er som før igjen.

 

Jeg har prøvd å snakke litt om de to figurene til behandlere min. Om den bittelille som piper og den store som brummer. Jeg føler meg fullstendig idiot og ikke minst helt gal i hodet når jeg hører ordene komme ut av munnen min. Det høres virkelig ikke klokt ut! Om jeg føler meg litt rar og unormal med disse to inni hodet mitt så føler jeg meg ENDA mer gal når jeg sier det høyt. Derfor har jeg ikke snakket så mye mer om det.

Jeg er egentlig et fornuftig og reflektert menneske og jeg mener at jeg har en normal virkelighetsoppfatning. I alle fall helt til disse to kommer inn i tankene mine.

 

Er dette noe noen andre også kan relatere til? Er det "normalt" med slike figurer og tanker? Hva betyr de? Kanskje de ikke skal tolkes så mye? Har folk flest slike opplevelser?

 

Det føles litt sårt å poste dette, men hva jeg har å tape? Jeg ønsker jo bare å vite om dette er vanlige tanker eller om det er noe som bør bekymre meg. Veldig greit med et forum der man er anonym, kjenner jeg...

 

Setter pris på alle svar! :-)

[PandaAmanda]

Skjønner at ikke det var sånn kjempemange som kjente seg veldig igjen i slike tanker i alle fall.

Går det an å slette egne innlegg her? Dette ble egentlig bare litt kleint og ubehagelig.

[AnonymBruker]

Skjønner at ikke det var sånn kjempemange som kjente seg veldig igjen i slike tanker i alle fall.

Går det an å slette egne innlegg her? Dette ble egentlig bare litt kleint og ubehagelig.

Det går ikke an å slette selv. Du kan skrive til Webmaster og spørre om de kan slette. Du kan skrive personlig melding til Admin Doktoronline, mail, eller spørsmål om det på forum for Webmaster.

 

Det kan hende at andre har samme erfaring som deg, og at du får svar etter noe tid.

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[Kalevaala]

Jeg leste det og tenkte at jeg håper du får svar, selv om jeg selv ikke kjenner meg igjen i akkurat den type tanker.  Selv har jeg også veldig rare tanker iblant, bare ikke akkurat slik.

 

Selv om du ikke får svar av noen som kjenner seg igjen håper jeg du lar det stå.  Det er garantert andre også som har lignende tanker, selv om de ikke leser her akkurat i kveld.

 

En vakker dag vil noen som har det som deg google "uvanlige tanker/fantasier", havne her, lese din tekst og tenke "Takk - da var jeg ikke alene allikevel" :-)

[PandaAmanda]

Takk, Kalevaala.

Det var en fornuftig tanke Da lar jeg det stå.

[AnonymBruker]

 

Siden det har hjulpet meg de andre gangene prøver jeg å lufte noen rare tanker her inne en gang til.

 

Jeg "plages" av en tanke/fantasi. Ikke i så stor grad at det ødelegger dagen min, men den kommer hver kveld når jeg legger meg og jeg husker denne tanken/fantasien fra jeg var ganske liten også. Jeg har vanskelig for å sovne og sover generelt dårlig. Må liksom gjennom denne "tankeopplevelsen" hver kveld. Noen ganger på dagen også.

 

Det starter med en vag og ekkel følelse i magen og så kjennes det ut som om tunga mi vokser.

Så kommer det to "figurer" i tankene mine - den ene er bitteliten som en strek og den andre er svær, tykk og klumpete. De to krangler og roper til hverandre. Den lille kan bare pipe tynne små pip mens den store brummer og brøler. Jeg kan ikke høre ordene de sier, men bare lydene av ropene deres. Det høres litt som om de roper inn i puter.

De snakker aldri til meg, bare til hverandre.

 

Som liten opplevde jeg dette som veldig virkelig og det gjorde et skremmende inntrykk på meg hver gang disse to kom. Det var alltid på kvelden etter jeg hadde lagt meg.

Disse "figurene" (vet ikke helt hva jeg skal kalle dem) har vært borte i mange år, men dukket opp igjen det siste året.

 

Den siste tiden har den bittelille figuren blitt mer et lite barn. Hun er møkkete, snørrete, skitten og fæl i klærne og bustete på håret. Hun er rett og slett ordentlig ekkel. Men hun er helt alene. Det er ingen som orker å ta i henne. Hun sier ingenting, men hun er så trist. Hun vil egentlig bare at noen skal holde hånden hennes, men ingen orker fordi hun er så ekkel.

 

Med en gang jeg begynner å synes litt synd på henne kommer den store figuren og velter seg over meg (og hun lille jenta). Jeg blir trykket flat og det blir tungt å puste. Tunga og fingrene mine blir tykke. Den legger seg over verden som en overest bolledeig.

Etter en stund går det over og det er som før igjen.

 

Jeg har prøvd å snakke litt om de to figurene til behandlere min. Om den bittelille som piper og den store som brummer. Jeg føler meg fullstendig idiot og ikke minst helt gal i hodet når jeg hører ordene komme ut av munnen min. Det høres virkelig ikke klokt ut! Om jeg føler meg litt rar og unormal med disse to inni hodet mitt så føler jeg meg ENDA mer gal når jeg sier det høyt. Derfor har jeg ikke snakket så mye mer om det.

Jeg er egentlig et fornuftig og reflektert menneske og jeg mener at jeg har en normal virkelighetsoppfatning. I alle fall helt til disse to kommer inn i tankene mine.

 

Er dette noe noen andre også kan relatere til? Er det "normalt" med slike figurer og tanker? Hva betyr de? Kanskje de ikke skal tolkes så mye? Har folk flest slike opplevelser?

 

Det føles litt sårt å poste dette, men hva jeg har å tape? Jeg ønsker jo bare å vite om dette er vanlige tanker eller om det er noe som bør bekymre meg. Veldig greit med et forum der man er anonym, kjenner jeg...

 

Setter pris på alle svar! :-)

 

I hvilken forbindelse på dagtid dukker dette opp?

Er det i forbindelse med avslapning/hvile?

Om dette kommer før du sovner/holder på å sovne, er det kanskje helt naturlig.

 

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[AnonymBruker]

 

Med en gang jeg begynner å synes litt synd på henne kommer den store figuren og velter seg over meg (og hun lille jenta). Jeg blir trykket flat og det blir tungt å puste. Tunga og fingrene mine blir tykke. Den legger seg over verden som en overest bolledeig.

Etter en stund går det over og det er som før igjen.

 

Var opplevelsen likedan da du var barn også?

 

Har det skjedd noe i livet ditt i den senere tid (f.eks psykiske belastninger), før denne fantasien begynte å komme igjen?

 

Kan det ha med utrygghet å gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[AnonymBruker]

 

Jeg "plages" av en tanke/fantasi. Ikke i så stor grad at det ødelegger dagen min, men den kommer hver kveld når jeg legger meg og jeg husker denne tanken/fantasien fra jeg var ganske liten også. Jeg har vanskelig for å sovne og sover generelt dårlig. Må liksom gjennom denne "tankeopplevelsen" hver kveld. Noen ganger på dagen også.

 

 

Du skriver at du må liksom gjennom denne tankeopplevelsen.

Betyr det at du ikke greier å stoppe det?

Betyr det at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

Betyr det at du greier å la være, men at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

 

Jeg håper at du greier å finne ut av hva det er, og få hjelp slik at du slipper disse opplevelsene.

 

Hadde noe skjedd da du var barn, rett før opplevelsene startet?

 

Kan opplevelsen ha med angst, tvang eller traumer å gjøre?

 

Det hadde vært fint om din behandler eller Nils Håvard Dahl kan hjelpe deg å finne ut hva dette er og gi deg hjelp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å bruke avslapnings/avspenningsøvelser når du skal sove?

 

Kanskje det kan hjelpe deg

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[PandaAmanda]

Tusen takk for engasjement!

 

 

 

I hvilken forbindelse på dagtid dukker dette opp?

Er det i forbindelse med avslapning/hvile?

Om dette kommer før du sovner/holder på å sovne, er det kanskje helt naturlig.

 

Det kommer for det meste om kvelden, men kan også komme på dagen. Da er det i så fall i situasjoner der det er stille rundt meg.

Jeg kan kjenne følelsen i magen og hvis jeg ikke orker de to figurene går det over hvis jeg engasjerer meg i noe annet som gjør meg opptatt.

Det er ikke i forbindelse med innsovning.

 

 

Var opplevelsen likedan da du var barn også?

 

Har det skjedd noe i livet ditt i den senere tid (f.eks psykiske belastninger), før denne fantasien begynte å komme igjen?

 

Kan det ha med utrygghet å gjøre?

 

Opplevelsen var mye mer skremmende som barn enn nå.

Jeg ble helt fortvilet da de to kom og begynte å rope til hverandre. Husker jeg prøvde å fortelle om det til moren min, men hun skjønte ikke noe av det naturlig nok.

Nå er det ekkelt og litt plagsomt men jeg blir ikke redd på samme måte.

 

Jeg ble utsatt for overgrep som barn, men er ikke sikker på om disse dukket opp før eller etter det startet.

 

 

 

Du skriver at du må liksom gjennom denne tankeopplevelsen.

Betyr det at du ikke greier å stoppe det?

Betyr det at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

Betyr det at du greier å la være, men at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

 

Jeg håper at du greier å finne ut av hva det er, og få hjelp slik at du slipper disse opplevelsene.

 

Hadde noe skjedd da du var barn, rett før opplevelsene startet?

 

Kan opplevelsen ha med angst, tvang eller traumer å gjøre?

 

Det hadde vært fint om din behandler eller Nils Håvard Dahl kan hjelpe deg å finne ut hva dette er og gi deg hjelp.

 

Jeg kan skyve tankeopplevelsen unna ved å gjøre meg opptatt med noe annet, men når jeg har lagt meg i sengen for å sove om kvelden er det ikke så mye annet som engasjerer og da kommer de ofte. Jeg får sove selv om de ikke dukker opp en kveld, men nå forventer jeg det så mye at jeg lurer på om jeg fremprovoserer det.

 

 

Har du forsøkt å bruke avslapnings/avspenningsøvelser når du skal sove?

 

Kanskje det kan hjelpe deg

 

Nei, det har jeg ikke prøvd, men kanskje det var en idé, ja Takk for tipset!

[AnonymBruker]

1)Tusen takk for engasjement!

 

 

AnonymBruker, on 17 Jun 2013 - 23:51, said:

I hvilken forbindelse på dagtid dukker dette opp?

Er det i forbindelse med avslapning/hvile?

Om dette kommer før du sovner/holder på å sovne, er det kanskje helt naturlig.

 

2)Det kommer for det meste om kvelden, men kan også komme på dagen. Da er det i så fall i situasjoner der det er stille rundt meg.

Jeg kan kjenne følelsen i magen og hvis jeg ikke orker de to figurene går det over hvis jeg engasjerer meg i noe annet som gjør meg opptatt.

Det er ikke i forbindelse med innsovning.

 

AnonymBruker, on 18 Jun 2013 - 00:05, said:

Var opplevelsen likedan da du var barn også?

Har det skjedd noe i livet ditt i den senere tid (f.eks psykiske belastninger), før denne fantasien begynte å komme igjen?

Kan det ha med utrygghet å gjøre?

 

3)Opplevelsen var mye mer skremmende som barn enn nå.

Jeg ble helt fortvilet da de to kom og begynte å rope til hverandre. Husker jeg prøvde å fortelle om det til moren min, men hun skjønte ikke noe av det naturlig nok.

Nå er det ekkelt og litt plagsomt men jeg blir ikke redd på samme måte.

 

Jeg ble utsatt for overgrep som barn, men er ikke sikker på om disse dukket opp før eller etter det startet.

 

 

AnonymBruker, on 18 Jun 2013 - 00:19, said:

Du skriver at du må liksom gjennom denne tankeopplevelsen.

Betyr det at du ikke greier å stoppe det?

Betyr det at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

Betyr det at du greier å la være, men at du ikke får sove dersom du ikke går gjennom denne tankeopplevelsen?

 

Jeg håper at du greier å finne ut av hva det er, og få hjelp slik at du slipper disse opplevelsene.

Hadde noe skjedd da du var barn, rett før opplevelsene startet?

Kan opplevelsen ha med angst, tvang eller traumer å gjøre?

Det hadde vært fint om din behandler eller Nils Håvard Dahl kan hjelpe deg å finne ut hva dette er og gi deg hjelp.

 

4)Jeg kan skyve tankeopplevelsen unna ved å gjøre meg opptatt med noe annet, men når jeg har lagt meg i sengen for å sove om kvelden er det ikke så mye annet som engasjerer og da kommer de ofte. Jeg får sove selv om de ikke dukker opp en kveld, men nå forventer jeg det så mye at jeg lurer på om jeg fremprovoserer det.

 

AnonymBruker, on 18 Jun 2013 - 00:28, said:

Har du forsøkt å bruke avslapnings/avspenningsøvelser når du skal sove?

Kanskje det kan hjelpe deg

5)Nei, det har jeg ikke prøvd, men kanskje det var en idé, ja Takk for tipset!

Hei!

1)Takk for fyldig tilbakemelding!

Jeg har nummerert dine og mine svar, slik at det er lettere for oss og andre å følge hva som er svar på hva.

Jeg håper at andre også kan komme med innspill og råd til deg, da jeg ikke er fagperson.

 

2) og 3) : Det er trist at du ble utsatt for overgrep. Jeg har selv opplevd det også.

Det du skriver i punkt 2) og 3)  får meg til å tenke på at dine opplevelser (tankefantasier som du kaller det) høres ut som traumer. Det er vanlig at det dukker opp etter mange år. (Jeg påstår ingen ting. Det er bare et forslag)

 

4) Det er fint om du prøver å si til deg selv at du bestemmer deg for hva du vil tenke på, når det ubehagelige kommer. Og videre kan du si til deg selv; at det bare kan være der, det er greit, men at du bestemmer hva du tenker på. (Jeg vet ikke om jeg fikk til å forklare det godt, men det er metakognitiv terapi jeg tenker på).

Du skal ikke tenke "jeg vil ikke at den følelsen/tanken skal være der", for da blir den følelsen/tanken bare sterkere tilstede.

Har du en behandler kan du også ta opp dette med ham/henne, og evt jobbe med metakognitiv terapi sammen med behandler. Bokanbefaling: Metakognitiv terapi for angst og depresjon av Adrian Wells. Behandlere bruker denne boken i terapi. Man kan også bruke den uten behandler. Boken har et eget kapittel for behandling av traumer.

 

Det gjør ofte skade å ta frem ting fra fortiden. Det er best å fokusere på nå og fremover. Mange har også god nytte av teknikken mindfulness.

 

 

5) Det er fint at du vil prøve avslapnings/avspenningsøvelser.

 

Jeg ønsker deg lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 7c64b...805

[PandaAmanda]

Ah, jeg skjønte først nå at alle innleggene over var fra samme Anonym 

 

Jeg har prøvd å skrive litt mer, men jeg føler bare at det høres fullstendig koko ut, så jeg lar det ligge. Tusen takk for dine tanker og refleksjoner!

Det er ikke sikkert at jeg trenger å gjøre noe mer med de to, så lenge de ikke gjør det for vanskelig for meg. Jeg er bare litt nysgjerrig på om dette er normale "tanker" (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Er det dette noen kaller "stemmer i hodet"? De snakker ikke til meg og ber meg ikke om å gjøre noe - kun til hverandre.

Den lille har gått fra å være en strek til å være et møkkete lite barn fordi jeg har kjent trygghet nok til å studere henne litt nærmere. Hun står der bare stille. Den store er fremdeles bare en uformelig, klumpete, gigantisk masse og den har jeg ingen kontroll over. Den kommer når det passer seg og særlig hvis jeg begynner å "føle" noe for den lille.

 

Sånn, da skrev jeg nok til å føle meg passe teit allikevel...