(Pokkers) FERIE - I år igjen :(

[Lillemus]

Dersom kjæresten min hadde foreslått at jeg skulle sende ungene til en barnevakt i ferien så hadde jeg også blitt sur. Jeg vil da for søren ha ferie sammen med ungene mine! Hvorfor i all verden sørget du ikke for barnevakt for dine egne unger en langhelg han ikke har sitt barn? Kjæresten og jeg har vært i lag i 8 år nå og vi har en gang hatt en ukes ferie helt alene (da skranglet vi sammen en uke ved hjelp av helligdager, feriedager og avspasering) og til neste sensommer planlegger vi en uke for oss selv også. Utover det har det max. vært en helg-langhelg med bare oss to uten mine unger.Han har ingen og det kjenner jeg etterhvert at jeg er veldig glad for...

 

Du sier dere har det fint utenom disse ferie-episodene, men jeg har litt problemer med å tro deg der må jeg innrømme. Det høres ikke slik ut.

[trollemor;o)]

 

Har hatt kjæreste i 4-5 år. Vi har barn fra før, ingen sammen. Bor ikke sammen.

 

Han vil aldri planlegge ferier med meg/oss, men tar skippertak 2 uker før.

Når jeg sier 6 mnd i forveien, at vi må planlegge når vi skal ha ungene i ferien etc, svarer han ikke.

Når jeg er nødt til å avtale sommerferie med barnefar, gir han blaffen, og venter til eksen hans kommer med ferieforslag, og er da enig i det hun sier.

 

ALTSÅ, i år igjen, blir det lite eller ingen ferie sammen på oss. MEN, han planlegger utenlandsturer sammen med sitt barn.(Stockholm, etc).

 

Vi reiser aldri på turer sammen, bare han og jeg, for enten har han ikke råd, eller så får han ikke fri.

 

Jeg hadde ordnet barnevakt i sommer i to døgn, slik at vi kunne ta en liten kjærestetur, bare han og jeg. Da kunne han ikke, fordi han "overtar" barnet dagen før, og vil ikke reise med en gang da.

Kan for så vidt forstå det, men vi er nederst på prioriteringslista ALLTID!

 

Vi er sjelden ute på noe sammen heller. I så fall skal det passe han, ellers må jeg ut alene.

 

Hadde håpet at vi kunne levd som en familie, slik han har sagt vi må gjøre, så mange ganger (men det er hvis det gagner ham og barnet, og hvis han slipper å bidra med noe).

 

Er det vanlig å alltid gjøre de store feriene alene sammen med barna, og la kjæresten få smulene?? - Barna elsker hverandre, og hadde hatt det kjempegøy sammen på tur.

 

Uff, jeg er så lei meg, igjen..

 

Anonymous poster hash: dc4e9...477

Anonymous poster hash: dc4e9...477

 

For å være ærlig så virker det ikke som om han har lyst å ha ferie sammen med deg og dine unger... Det er jo trist da og jeg skjønner at du blir lei deg

[AnonymBruker]

Dersom kjæresten min hadde foreslått at jeg skulle sende ungene til en barnevakt i ferien så hadde jeg også blitt sur. Jeg vil da for søren ha ferie sammen med ungene mine! Hvorfor i all verden sørget du ikke for barnevakt for dine egne unger en langhelg han ikke har sitt barn? Kjæresten og jeg har vært i lag i 8 år nå og vi har en gang hatt en ukes ferie helt alene (da skranglet vi sammen en uke ved hjelp av helligdager, feriedager og avspasering) og til neste sensommer planlegger vi en uke for oss selv også. Utover det har det max. vært en helg-langhelg med bare oss to uten mine unger.Han har ingen og det kjenner jeg etterhvert at jeg er veldig glad for...

Du sier dere har det fint utenom disse ferie-episodene, men jeg har litt problemer med å tro deg der må jeg innrømme. Det høres ikke slik

Jeg har prøvd i flere år å planlegge ferie med ham. Ikke lett når han ikke er interessert i å delta i den planlegging eller ber om å ha barnet sitt slik at vi kan ferie sammen. Han kommer gjerne to uker før ferien og da skal alt ordne seg og alle muligheter stå åpne... Ikke fungert ennå.

Da jeg sa at jeg starter ferien min to uker før han får sitt barn i år, sier han at "jeg håper vi kan ta noen dager alene i sommer også". Vel, da hiver jeg meg rundt og prøver å få barnevakt til våre to barn i to dager. Det som passer barnevakten var de dagene som er nevnt her. Ellers er de på ferie. Vel, det passer ikke han så da blir det ikke.

Er lei hele fyren

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Og en ting til Lillemus.. Vi har barna samme helger! Har forstått utallige turer med ham, men får liten eller ingen respons. Hverken til turer eller å ta en tur ut.

Slutt å heng meg og tro du vet dette. Du kan ta feil!

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Og en ting til Lillemus.. Vi har barna samme helger! Har forstått utallige turer med ham, men får liten eller ingen respons. Hverken til turer eller å ta en tur ut.

Slutt å heng meg og tro du vet dette. Du kan ta feil!

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

 

Vi har barna samme helger! Har forstått utallige turer med ham, men får liten eller ingen respons. Hverken til turer eller å ta en tur ut.

Anonymous poster hash: dc4e9...477

Han er vel vant til at du føyer deg etter ham. Og da har han kanskje vent seg til at han ikke trenger å ta hensyn til deg

Du skrev også at du er lei hele fyren. Jeg forstår deg veldig godt.

Kan du planlegge denne sommerferien på din måte uten å ta hensyn til ham? Reis evt bort i din frihelg og finn på noe gøy.

 

Hva i forholdet deres er det som er bra?

Mvh annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[AnonymBruker]

Det er sprik mellom det han sier og det han gjør. Det sier meg at denne fyren ikke er noe å satse på.

Du har tidligere fortalt at han er en egoist.

Hva er det ved denne mannen som tiltrekker deg?

Mvh en annen anonym

 

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[Togli]

Jeg orka ikke å dra på aleneturer med min eksmann de siste årene av forholdet vårt.... Det var da jeg skjønte at dette var begynnelsen på slutten..... Jeg tror at når man elsker et menneske, så ønsker man å ha alenetid med dette mennesket, reise på tur sammen etc.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: dc4e9...477

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han vært likedan hele tiden, eller har han endret seg de siste årene? Evt når endret han seg?

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[100%ull]

.

 

Jeg hadde det som deg...bestandig nedprioritert med at eksen bestandig fikk bestemme løpet når ferie skulle være. Gubben torde ikke si henne i mot...

Dette pågikk siden vi treftes da poden var 6 år...nå er han snart 18 og har heldigvis begynt å feriere alene...

Altså 12 år med "feriehelvete"... men er heldigvis ferdig med dette får jeg håpe...

 

Tålmodighet er en dyd...sies det...

[AnonymBruker]

Han er vel vant til at du føyer deg etter ham. Og da har han kanskje vent seg til at han ikke trenger å ta hensyn til deg

Du skrev også at du er lei hele fyren. Jeg forstår deg veldig godt.

Kan du planlegge denne sommerferien på din måte uten å ta hensyn til ham? Reis evt bort i din frihelg og finn på noe gøy.

Hva i forholdet deres er det som er bra?

Mvh annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

Jeg er på ferie alene i år også ja. Synes det er vondt å se andre par sammen, når jeg vet ønsket mitt er det samme.. Snakket med ham i kveld, og sa at jeg ikke synes dette er så enkelt.. Han svarte ikke på 1, 5 time. Da jeg spurte om han sov, svarte han "nesten"...

Vet ikke hva som er bra med ham jeg. Snill? Hjelpsom? Kan ikke si han er109 % ærlig og respektere meg gjør han nok ikke.

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Det er sprik mellom det han sier og det han gjør. Det sier meg at denne fyren ikke er noe å satse på.

Du har tidligere fortalt at han er en egoist.

Hva er det ved denne mannen som tiltrekker deg?

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

Da han nesten sovnet i kveld da jeg sa at jeg synes dette er vanskelig, gjorde det noe med meg. Han hadde vel ikke det, hadde han vært interessert?

Jeg har gjort meg litt "avhengig" av ham. Det er bare oss og jeg har ingen andre der vi bor. Ikke kan jeg flytte heller.. Nei, så mye mer enn sexen med denne mannen, er det vel ikke som tiltrekker meg lenger. Tror liksom ikke jeg klarer meg uten, og er redd for å mislykkes siden med andre. Han er snill med barna og ungene går godt sammen.

Dette er trist

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han vært likedan hele tiden, eller har han endret seg de siste årene? Evt når endret han seg?

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

Vi har vært sammen i snart 5 år... Han har vært sånn hele tiden. Nesten verre et halvt år etter at vi ble sammen og frem til våren 2010. Den sommeren var fin, ellers har det ikke vært så bra

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Jeg orka ikke å dra på aleneturer med min eksmann de siste årene av forholdet vårt.... Det var da jeg skjønte at dette var begynnelsen på slutten..... Jeg tror at når man elsker et menneske, så ønsker man å ha alenetid med dette mennesket, reise på tur sammen etc.

Det sa jeg til han i dag. Han vektla det å gjøre noe sammen i et forhold... vanskelig å få til, sa jeg, når jeg ikke kan foreslå noe (enten spyr jeg visst ut datoer, eller så blir han bare irritert og boikotter) og ikke foreslår han noe...

Anonymous poster hash: dc4e9...477

[AnonymBruker]

Da han nesten sovnet i kveld da jeg sa at jeg synes dette er vanskelig, gjorde det noe med meg. Han hadde vel ikke det, hadde han vært interessert?

Jeg har gjort meg litt "avhengig" av ham. Det er bare oss og jeg har ingen andre der vi bor. Ikke kan jeg flytte heller.. Nei, så mye mer enn sexen med denne mannen, er det vel ikke som tiltrekker meg lenger. Tror liksom ikke jeg klarer meg uten, og er redd for å mislykkes siden med andre. Han er snill med barna og ungene går godt sammen.

Dette er trist

Anonymous poster hash: dc4e9...477

1)Er det noe du kan tenke deg å gjøre for å få større omgangskrets inkl flere venner?

2)Hvorfor kan du ikke flytte?

3)Følgende som du skriver  i 2. avsnitt, er typisk når man lever sammen med en person som ikke er bra for en:

3a)Jeg har gjort meg litt "avhengig" av ham. Det er bare oss og jeg har ingen andre

3b)Tror liksom ikke jeg klarer meg uten, og er redd for å mislykkes siden med andre.

4)Hvorfor er det bare dere og ingen andre?

5)Man blir brutt ned av å leve sammen med helseskadelige personer. Har du også vært i ødeleggende forhold med menn tidligere?

6)Jeg vil anbefale å bli med på selvhevdelsesgruppe, som er et tilbud ved flere DPSer.

 

 

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[AnonymBruker]

Da han nesten sovnet i kveld da jeg sa at jeg synes dette er vanskelig, gjorde det noe med meg. Han hadde vel ikke det, hadde han vært interessert?

Anonymous poster hash: dc4e9...477

Det kan tyde på at han ikke var interessert i å diskutere det, ja.

 

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[AnonymBruker]

Til trådstarter

 

http://erfaringsbloggen.wordpress.com/tag/voksne-barn-av-alkoholikere/

Om mennesker som har vokst opp med alkoholisme (eller lignende dysfunksjon i familien).

Se nederst på siden "om 16 karakteristikker som ofte kjennetegner barn av alkoholikere*. Her følger noen av dem"

*Barn av alkoholikere og barn vokst opp med annen dysfunksjonalitet.

 

Også mennesker uten slik oppvekst, men med erfaring fra dysfunksjonelle forhold som voksen, kan få de samme mønstrene som mennesker som har vokst opp med dysfunksjonalitet.

 

(Se også andre artikler fra samme nettside)

 

Det er ofte (fra barndommen av) dysfunksjon i familien til mennesker som senere velger å ha forhold til

noen som er nedbrytende for dem å være sammen med.

 

Jeg vet ikke om det er slik med deg.

 

 

 

 

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[AnonymBruker]

Til de som ønsker å lese mer om det å ha vokst opp i et dysfunksjonelt hjem:

 

http://rosenbehandling.com/medavhengighet-barn-av-alkoholikere-rusmisbrukere-og-psykisk-syke-foreldre/ (Jeg har ikke erfaring med Rosenmetoden. Men denne artikkelen forklarer veldig godt om medavhengighet).

3 linker til med info:

http://gimmestad-psykoterapi.no/vba

http://www.aftenposteninnsikt.no/node/284

http://www.acanorge.org/

 

Mvh en annen anonym

Anonymous poster hash: 59046...8b9

[AnonymBruker]

1)Er det noe du kan tenke deg å gjøre for å få større omgangskrets inkl flere venner?

2)Hvorfor kan du ikke flytte?

3)Følgende som du skriver i 2. avsnitt, er typisk når man lever sammen med en person som ikke er bra for en:

3a)Jeg har gjort meg litt "avhengig" av ham. Det er bare oss og jeg har ingen andre

3b)Tror liksom ikke jeg klarer meg uten, og er redd for å mislykkes siden med andre.

4)Hvorfor er det bare dere og ingen andre?

5)Man blir brutt ned av å leve sammen med helseskadelige personer. Har du også vært i ødeleggende forhold med menn tidligere?

6)Jeg vil anbefale å bli med på selvhevdelsesgruppe, som er et tilbud ved flere DPSer.

Anonymous poster hash: 59046...8b9

DPS høres litt dramatisk ut da... er ikke et slikt tilbud her vi bor.

Jeg har alltid blitt brutt ned av de rundt meg. Helt fra barndommen. Foreldre, søsken, besteforeldre og siden familien jeg giftet meg inn i. Mobbing på utseende og meninger...

Trodde jeg hadde funnet drømmemannen da jeg traff han jeg har vært sammen med nå, men det varte i to mnd etter vi ble sammen, så begynte han å bryte meg ned.

Jeg er jo så fullstendig klar over det og har sagt at jeg ikke lenger kan utslette meg selv for å gjøre ham glad... Jeg vil uansett fortsette å irritere han, på et vis.

Vel, jeg har hatt fokus på det negative jeg også. Han har løyet for meg i en periode og tråkket meg ned. Har ikke klart å komme meg opp derfra og han har stemplet meg som smågal og analytisk. Jeg ville bare at han skulle elske meg. Komplimenter kun under sex holder ikke for meg, dessverre.

Anonymous poster hash: dc4e9...477