Ekspertsvar NHD; du som jobber på sykehus..

[Madelenemie]

Jeg er enig toyan, at måten en sier ting på og hvilke ord vi bruker kan provosere mer enn utfordre.

Ord som "hvorfor", lærer vi å bytte ut med "hva er årsaken til", for det er mindre konfronterende. "ta deg sammen" kan være nødvendig å si noen ganger det er krise og en må handle raskt, men andre ord kan til stor fordel benyttes. Nå sa ikke NHD "ta deg sammen", men det ble tolket dit, og da er man like langt Tolkninger er igjen ikke bra. Da er det bedre å stille spørsmål tilbake om en ønsker å avkrefte eller få bekreftet noe.

Jeg får oftere spørsmålsordet "hvorfor?" Av min psykiater, jeg opplever det tydelig direkte og det motsatte av diffust.

Personlig misliker jeg all form for utydelighet , innpakking av budskap og diffuse svar.

Det gjør tydeligvis lin psykiater også.

Da jeg en gang selv mente jeg hadde et autistisk meltdown fikk jeg svar av min psykiater at " umoderne trekk" svaret likte jeg ikke!!! Men etter det endret jeg meg.

[Madelenemie]

Jeg får oftere spørsmålsordet "hvorfor?" Av min psykiater, jeg opplever det tydelig direkte og det motsatte av diffust.

Personlig misliker jeg all form for utydelighet , innpakking av budskap og diffuse svar.

Det gjør tydeligvis lin psykiater også.

Da jeg en gang selv mente jeg hadde et autistisk meltdown fikk jeg svar av min psykiater at " umoderne trekk" svaret likte jeg ikke!!! Men etter det endret jeg meg.

:-)

Jeg mente " umodent trekk" :-)ikke umoderne :-)

[Gjest]

Vanligvis bruker det å hjelpe å ta frem den voksne delen av seg og deretter spørre seg selv: Hvordan går det med folk flest som legges inn på sykehus?

Jeg lurer på noe; utfra det du har lest om meg og min adferd her inne - tror du det er mulig for meg å nå målet mitt om er å være selvstendig ig uavhengig andre. Eller "faller" jeg for mye.

Hvis det er ok at jeg spør om dette.

[Marie Mel]

:-)

Jeg mente " umodent trekk" :-)ikke umoderne :-)

Jeg skjønte det. 

Ord som "hvorfor" brukes av mange og er et ord. I mitt yrke bruker vi det ordet så lite som mulig. 

"Hvorfor tok du den?" "Hvorfor gjorde du det?" "Hvorfor gråter du?"  Det er setninger som fint kan brukes til noen barn, men over tid og mye bruk, så blir det litt som "ta deg sammen". Det finnes andre og bedre innfallsvinkler å stille spørsmål ut i fra. 

Det har med gjentagelser og konfrontasjoner å gjøre. Din psykiater kan si akkurat det hun vil deg. Du er voksen og jeg tipper at det da brukes ordet "hvorfor" i en litt annen mening. Ofte brukes det jo som rent hvorfor  

[Madelenemie]

Jeg skjønte det.

Ord som "hvorfor" brukes av mange og er et ord. I mitt yrke bruker vi det ordet så lite som mulig.

"Hvorfor tok du den?" "Hvorfor gjorde du det?" "Hvorfor gråter du?" Det er setninger som fint kan brukes til noen barn, men over tid og mye bruk, så blir det litt som "ta deg sammen". Det finnes andre og bedre innfallsvinkler å stille spørsmål ut i fra.

Det har med gjentagelser og konfrontasjoner å gjøre. Din psykiater kan si akkurat det hun vil deg. Du er voksen og jeg tipper at det da brukes ordet "hvorfor" i en litt annen mening. Ofte brukes det jo som rent hvorfor

Hei!

Ok. Hun sier både bare hvorfor, men helst i en setning ned flere ord.

Jeg snakket for noen uker siden ned en psykolog og han var uklar.. Det var uvant... Så jeg sa hvordan det skal være...da lo han litt.. Og sa noe jeg oppfattet som nok en utydelighet.

På det kontoret tror jeg at jeg kom med oppsummeringene, konklusjonene og fremdriften, det var uvant.

I dag er det ok, jeg hadde imidlertid ikke orket med tåkeprat før, jeg hadde sluttet.

Nå kom jeg for en konkret sak, og den tror jeg jammen at jeg løste selv.

Jeg sa en gang til min psykiater at jeg følte hun stakk meg med kniver... Jeg spurte om hun tenkte det ville hå bra og jeg husker akkurat svaret " JA det viste jeg du tåler "

Jeg har fortalt andre mennesker om min psykiaters svar og noen syns hun har vært hard. For meg har hun vært mer enn det og blitt mitt livs lengsel og kjærlighet. Ingen har rost meg så mye, men kanskje heller ikke vært så tydelig konkret og ærlig. De sistre 3 er viktige.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg lurer på noe; utfra det du har lest om meg og min adferd her inne - tror du det er mulig for meg å nå målet mitt om er å være selvstendig ig uavhengig andre. Eller "faller" jeg for mye.

Hvis det er ok at jeg spør om dette.

I enkelte sammenhenger er du ganske resistent/motstandsdyktig mot gode råd fra andre og fra meg.

 

Du har fått utallige råd om time-out fra DOL når du har perioder der du "tar av".  Du bør spørre deg selv (i enerom og avlogget - ikke spørre andre her på DOL) om hvorfor det er slik at du ikke følger rådene om time-out. Før du har funnet svaret på dette, bør du begrense din tid på dette forum meget sterkt.

 

Du spør også om mye som jeg er sikker på at du kunne svart på selv om du hadde gitt deg tid til å tenke grundig etter i ro og fred evt  med tillegg av et søk på Google. En slik adferd ville gitt deg mer selvtillit og trygghet.

 

Lykke til :-)

[Gjest]

I enkelte sammenhenger er du ganske resistent/motstandsdyktig mot gode råd fra andre og fra meg.

 

Du har fått utallige råd om time-out fra DOL når du har perioder der du "tar av".  Du bør spørre deg selv (i enerom og avlogget - ikke spørre andre her på DOL) om hvorfor det er slik. Før du har funnet svaret på dette, bør du begrense din tid på dette forum meget sterkt.

 

Du spør også om mye som jeg er sikker på at du kunne svart på selv om du hadde gitt deg tid til å tenke grundig etter i ro og fred evt  med tillegg av et søk på Google. En slik adferd ville gitt deg mer selvtillit og trygghet.

 

Lykke til :-)

Jeg får ikke helt tak i hva du mener jeg må spørre meg selv om. Forhåpentligvis ser jeg det bedre når jeg ikke er så sliten.

Takk for svar.

[Marie Mel]

Jeg får ikke helt tak i hva du mener jeg må spørre meg selv om. Forhåpentligvis ser jeg det bedre når jeg ikke er så sliten.

Takk for svar.

Du taklet i alle fall dette svaret med å tenke på det, og lykke til i morgen. 

[Nicklusheletida]

Forresten... hva skal til for at jeg greier det (bedre) neste gang? Bare holde ut?

Hvorfor spør du om sånne ting? Det motsatte av å holde ut er å ikke holde ut, så du burde nesten skjønne svaret på det selv.

[Gjest]

I enkelte sammenhenger er du ganske resistent/motstandsdyktig mot gode råd fra andre og fra meg.

 

Du har fått utallige råd om time-out fra DOL når du har perioder der du "tar av".  Du bør spørre deg selv (i enerom og avlogget - ikke spørre andre her på DOL) om hvorfor det er slik. Før du har funnet svaret på dette, bør du begrense din tid på dette forum meget sterkt.

 

Du spør også om mye som jeg er sikker på at du kunne svart på selv om du hadde gitt deg tid til å tenke grundig etter i ro og fred evt  med tillegg av et søk på Google. En slik adferd ville gitt deg mer selvtillit og trygghet.

 

Lykke til :-)

Skulle jeg spørre meg selv om hvorfor jeg "tar av" eller hvorfor jeg har fått råd om time-out?

[Madelenemie]

Jeg får ikke helt tak i hva du mener jeg må spørre meg selv om. Forhåpentligvis ser jeg det bedre når jeg ikke er så sliten.

Takk for svar.

Hei!

Det du ikke forstår ved de mange svarene andre gir deg, trenger du kanskje tid på å bearbeide/ tenke gjennom, før du stiller nye spørsmål.

På den måten lærer du noe av spørsmål- svar, og utvikler deg , feks blir mer selvsikker fordi du kan hjelpe deg selv.

Jeg må alltid tenke igjennom menneskers svar til meg, det kan gå alt fra en kveld/natt til flere uker før jeg forstår.

Hadde jeg ikke i fred og ro og på egenhånd gjort svarene til mine egne, Dvs gitt meg selv mulighet til å forstå, ville det blitt en endeløs rekke av spørsmål som kun ville tjent til større usikkerhet/ hjelpesløshet.

Selv om jeg har forholdt meg nokså absolutt og regeltro til menneskers ord og råd, særlig min psykiaters, er det et faktum at jeg har brukt mye av min alenetid på å forstå selv/ bli enig.

Det har gjort meg stødig i meg selv.

Jeg finner selv svar på det meste i dag.

[Madelenemie]

Skulle jeg spørre meg selv om hvorfor jeg "tar av" eller hvorfor jeg har fått råd om time-out?

Hei!

Er du morgenfugl du også :-)

Jeg tror om du aktivt søkte å forstå før du kom med nye spørsmål så hadde ingen bedt deg om time-out. Du hadde vel da unngått det dere kaller " ta av" også.

Du bør tenke grundigere gjennom alle de gode svarene du får tror jeg nhd mener :-)

Jeg har selv spurt om MYE :-) men brukt MYE tid på å tenke gjennom sakene selv også. Det er nok det nhd og andre prøver å oppmuntre deg til. Tenke selv gjennom ting før du stiller neste spørsmål. Det er jo viktig at man ikke blir en hjelpesløs og evig spørsmålsstiller, men heller etter hvert blir stødig nok i seg selv til å finne svar selv. Men å tenke grundig igjennom tingene alene tror jeg er en nødvendighet og forutsetning for å bli selvstendig.

[Gjest]

Hei!

Er du morgenfugl du også :-)

Jeg tror om du aktivt søkte å forstå før du kom med nye spørsmål så hadde ingen bedt deg om time-out. Du hadde vel da unngått det dere kaller " ta av" også.

Du bør tenke grundigere gjennom alle de gode svarene du får tror jeg nhd mener :-)

Jeg har selv spurt om MYE :-) men brukt MYE tid på å tenke gjennom sakene selv også. Det er nok det nhd og andre prøver å oppmuntre deg til. Tenke selv gjennom ting før du stiller neste spørsmål. Det er jo viktig at man ikke blir en hjelpesløs og evig spørsmålsstiller, men heller etter hvert blir stødig nok i seg selv til å finne svar selv. Men å tenke grundig igjennom tingene alene tror jeg er en nødvendighet og forutsetning for å bli selvstendig.

Takk for svarene dine.

Problemet mitt er vel at jeg er alt for utålmodig - jeg skulle så gjerne ha fikset alt i går, hvis du skjønner hva jeg mener. Og jeg mente jeg hadde blitt bedre på å tenke gjennom ting og til å ta til meg råd. Men ut fra det du forteller, så må jeg bli bedre på å tenke enda mer grundig gjennom ting.

Takk for at du deler av din erfaring og gir råd - det virker som du forstår mye av dette.

[ISW]

Et råd:

 

Som du ser, så har jeg vært mindre aktiv de siste dagene. Til dels skyldes det at jeg har jobbet 10 timers dager og på toppen av det stått oppi vaskebøtta + flyttet til ny leilighet. Men det skyldes også at jeg iblant har behov for en "sunn" timeout fra funderinger om angst og selvdiagnosering.

 

I motsatt fall kunne jeg fortsatt og stille spørsmål her i det evinnelige. Men søken etter svar på nett er som narkotika. I starten hjelper det med en liten "dose", og så må man ha mer og mer for å oppnå ro i sjelen. Det kan lett spinne ut av proporsjoner, og det skjer jo i ny og ne med deg :-)

 

For å vise med eksempler (i mitt tilfelle).

 

Da jeg hadde hjerteangst, startet jeg med å ta et EKG hos fastlegen og ble beroliget av det. Senere ballet det på seg med konsultasjoner hos indremedisinere, hjertespesialister, avanserte undersøkelser (ultralyd, CT, langtids-EKG), etterhvert begynte jeg å lese meg opp innen hjertemedisin og det kulminerte med at jeg hadde en snakketime med kardiolog hvor jeg forsøkte å "oppdatere" han på nyeste forskning innen rytmeforstyrrelser. 

 

Med min nyere angst for mental sykdom: Det startet med en angst for å bli deprimert, før jeg ballet meg mer inn i å lese meg til kunnskap om hjernens ulike reseptorer. Second opinions hos psykiater, lesing av psykiatrisk fagstoff, teorier om hvorfor noen tar livet sitt, osv. Som du ser stilte jeg et spørsmål til NHD om funksjonen av ulike 5HT-reseptorer. Da var det på tide med en timeout :-)

[Gjest]

Jeg ligger på rommet sammem med en eldre dame på tomannsrom (heldigvis). Jeg har knakende hodepine og er i ferd med å få migrene. En av legene var innom og hilste på, hun spurte om jeg var i form. Jeg sa fra om migrenen, og hun spurte om hun skulle sjekke om de hadde Imigran (jeg tok jo "selvsagt" ikke med meg min). Da sa jeg " men kan jeg ta det nå fastende da?". "Helst ikke", sa hun. Jeg sa at da kan jeg vente til etterpå. Hun spurte om jeg ble slått ut og sånn etterpå, men jeg sa det går bra. Det gjør jo egentlig det - jeg blir bare veldig trett av medisinen (den "tar" smertene).

Har mest lyst til å legge meg og sove, men det kan jeg ikke. Jeg har så vidt fått lov til å legge meg i senga oppå dyna pga at jeg er så sliten. Men det går greit når jeg får ligge sånn.

Det er bare så utrolig stressende det med mensen. Det er det verste. Jeg er så redd og bekymret for å blø igjennom, og det hjelper jo ikke at alt er hvitt.. jeg har ikke turt å si det. Det har liksom bare stoppet seg når jeg har snakket med de (lege og sykepleier).

Sånn går nå det..

[Høstløv]

Lykke til med operasjon!

[Madelenemie]

Takk for svarene dine.

Problemet mitt er vel at jeg er alt for utålmodig - jeg skulle så gjerne ha fikset alt i går, hvis du skjønner hva jeg mener. Og jeg mente jeg hadde blitt bedre på å tenke gjennom ting og til å ta til meg råd. Men ut fra det du forteller, så må jeg bli bedre på å tenke enda mer grundig gjennom ting.

Takk for at du deler av din erfaring og gir råd - det virker som du forstår mye av dette.

Hei!

Jeg vet ikke om deg :-) jeg bare prøvde forklare hva nhd og andre sikkert mente.

Jeg er selv over gjennomsnittet tålmodig, Dvs andre tror jeg er så tålmodig, selv vet jeg at det forutsetter feks ikke stress. Når jeg er stresset syns det sjelden før jeg er så nære bristepunktet for kontroll at jeg setter hendene nesten for ørene, men det skal en del til og som oftest terrorlyder trigger det. ( barnegråt)

Jeg har alltid tider, kjøreruter, eksakte avganger og alt dette med gode tidsmarginer. Derfor stresser jeg sjelden også tror alle jeg er så tålmodig. Jeg er nok ganske tålmodig i vertfall når jeg sammenligner med mennesker jeg kjenner.

Kanskje når man er sånn at man da tenker seg grundigere om? Jeg vet ikke.

Lykke til med narkose :-) jeg tok det selv for en tid siden og jeg likte det :-)

[Nicklusheletida]

Jeg ligger på rommet sammem med en eldre dame på tomannsrom (heldigvis). Jeg har knakende hodepine og er i ferd med å få migrene. En av legene var innom og hilste på, hun spurte om jeg var i form. Jeg sa fra om migrenen, og hun spurte om hun skulle sjekke om de hadde Imigran (jeg tok jo "selvsagt" ikke med meg min). Da sa jeg " men kan jeg ta det nå fastende da?". "Helst ikke", sa hun. Jeg sa at da kan jeg vente til etterpå. Hun spurte om jeg ble slått ut og sånn etterpå, men jeg sa det går bra. Det gjør jo egentlig det - jeg blir bare veldig trett av medisinen (den "tar" smertene).

Har mest lyst til å legge meg og sove, men det kan jeg ikke. Jeg har så vidt fått lov til å legge meg i senga oppå dyna pga at jeg er så sliten. Men det går greit når jeg får ligge sånn.

Det er bare så utrolig stressende det med mensen. Det er det verste. Jeg er så redd og bekymret for å blø igjennom, og det hjelper jo ikke at alt er hvitt.. jeg har ikke turt å si det. Det har liksom bare stoppet seg når jeg har snakket med de (lege og sykepleier).

Sånn går nå det..

Bruker du rullestol eller gåstol? Kommer du deg ikke på toalettet? Da er det vel bare å spørre om hjelp til å komme seg på toalettet? Hva er problemet? Inne på toalettet ligger vasken rett inntil doen, du får sørge for at de legger til rette med Bind/tamponger, vaskekluter, håndkle og det du trenger. Vanligvis legger de til rette uten at du behøver å spørre. Har du ikke født barn, ligget i ei sykeseng og blødd tidligere? Jeg skjønner ikke helt problemet ditt. Det er et styr å være nyoperert fordi alt stell tar så lang tid, men dette fikser du og skulle du nå være så uheldig å få blod på sengetøyet, ja så er det ikke første gang de ser på blod på et sykehus. Du spør ofte om det er bare å ta seg sammen og nå fikk jeg lyst til å svare deg: - Ja det er bare å ta seg sammen.

[laban]

Hva er problemet? (...) Jeg skjønner ikke helt problemet ditt. (...) Du spør ofte om det er bare å ta seg sammen og nå fikk jeg lyst til å svare deg: - Ja det er bare å ta seg sammen.

Kanskje det kan hjelpe deg å forsøke ikke gjøre hver minste lille ting som skjer i ditt liv til en stor krisesituasjon? (Sitat fra svaret ditt til hww i den andre tråden om samme tema)

Jeg tror du har fått fram poenget ditt nå.

[Marie Mel]

hww

Om man blør mye, så forstår jeg at det er en utfordring. Du kan be om en slik "kladd" og store bind og si at du blør mye. De skifter bare på sengen om det skjer noe. Det er ikke morsomt uansett hva som renner ut, men det er mer vi som pasienter som finner det ekkelt. Sykepleierne er vant til det