Høyres nye helseflesk

[Goliath]

Nå er ikke dette en debatt om venstre/høyre, da...

 

Jeg syns helse må være statlig. En skal ikke gjøre omsorg til en forretning. Mange andre ting, derimot...

 

Jeg synes også at helse skal være styrt av staten, men det behøver ikke bety at private helsetjenester ikke kan være en viktig del av norsk helsevesen.

 

Fakta er jo at norsk helsevesen nå etter samhandlingsreformen har gått fra å være forholdsvis dårlig til å bli direkte ille - og det i et av verdens rikeste land. Det er selvfølgelig ikke et villet resultat, men like fullt et resultat av at gode intensjoner ikke er på langt nær nok, når realitetene viser at denne satsingen har vært et slett skrivebordsarbeid, der man har vært mer opptatt av politiske teorier og prinsipper enn et godt praktisk arbeid og en dose sunn fornuft.

 

Og det aller verste er at de rødgrønne ennå ikke har baller nok til å innrømme at helsereformen er en katastrofe.

 

Her kan dere lese hva en professor i medisinsk etikk mener om dette:

 

http://m.nrk.no/1.11176154

[Goliath]

Og bare for å utdype litt ytterligere....

 

Selv har jeg hatt et par dårlige erfaringer med norsk helsevesen fra tidligere. Noen av dere gamle dol-travere husker kanskje noe av det fra mange år tilbake, den gang jeg måtte bruke veldig mye tid og ressurser på å hjelpe min bror.

Nå er det min forholdsvis gamle far som trenger tilsyns-, rehabiliterings- og omsorgshjelp av både sykehus og sykehjem, og det jeg har opplevd de siste par uker er intet mindre enn skremmende.

Det finnes mange dyktige leger, sykepleiere og hjelpepleiere som gjør så godt de bare kan, men hele systemet er fullstendig dysfunksjonelt. Hele systemet er bygget opp på en slik måte at ingen har et overordnet ansvar for sammensatte tjenester, og det er helt umulig å plassere ansvaret for pasienten ett sted. Risikoen for å bli en "kasteball" i systemet er meget stor, og muligheten for å få gjort noe med det er tilsvarende liten. Kommunikasjon de ulike enheter i mellom er i beste fall mangelfull, og i verste fall (vilket for meg virker som det "normale") fullstendig fraværende eller direkte feil.
 

Og det som gjør det så ekstra håpløst er at alle de jeg har vært i kontakt med når det gjelder situasjonen til min far nå (sykepleiere og leger på både sykehuset og sykehjemmet), er helt enig i at det som skjer er fullstendig håpløst - men de har likevel ingen mulighet til å gjøre noe med det.

Det sitter bryråkrater/administrativt personell på bestillerkontoret og/eller hos sykehjemsetaten og tar beslutninger i henhold til de regler og rutiner som de må forholde seg til, men som ikke kjenner pasienten eller problemstillingen i den detalj som er nødvendig.

Det er ingen som har et overordnet ansvar og som kan skjære igjennom når vanlig sunn fornuft tilsier at systemet ikke fungere i den enkelte sak - og det skjer svært ofte at det ikke gjør (i følge en del av sykepleierne så er det mer regelen enn unntaket).

Dette har blitt et "skrivebordsystem" bygget opp under en del teoretiske og politiske betraktninger, og som all praksis viser at ikke fungerer slik det er tenkt.

Og ikke bare gjør det vondt verre for pasienten, men det påfører også helsevesenet totalt sett et mye større behov for uttak av ressurser, forlenger sykeoppholdet og koster vesentlig mer enn det hadde behøvd å gjøre – på alle måter.

Jeg har etterhvert kontaktet både pasientombudet, bestillerkontoret, sykehjemsetaten, fylkesmannen og de ulike leger (ved sykehus, sykehjem, fastlege) involvert, og samtidig ført en kronologisk oversikt over alt som har hendt siden dag 1 og hvem jeg har vært i kontakt med og hva som har blitt gjort og gjøres/ikke gjøres for min far.

Jeg har sendt en bekymringsmelding til sykehuset der han nå ligger (men sannsynligvis straks blir skrevet ut av, og for 3. gang overført til det sykehjemmet som 2 ganger før har vist at de ikke har de nødvendige ressurser til å bistå han i den situasjonen han har kommet i - nettopp fordi de skrev han for tidlig ut av sykehuset første gang), med kopi til pasientombudet og byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester.

Om ikke annet medførte det at pasientombudet selv har valgt å lage en sak ut av det (så fremt jeg gav dem fullmakt til det - hvilket jeg naturligvis gjorde).

Heldigvis ser det ut til at noen fagpersoner på sykehuset likevel gjør hva de kan for å finne en individuell løsning her, i stedet for å følge "systemets fullstendige idioti".....selv om det sikkert betyr at deres "resultat" (det de faktisk måles på) blir dårligere, uansett om det likefult betyr en vinn-vinn situasjon for alle parter - istedet for en "tap-tap" situasjon om man gjør som politikere og byråkrater har bestemt....

 

Der står det akkurat nå, og så får vi se hva som skjer videre....

[TulleKoppen]

Jeg er enig i at det ikke står så godt til med helsesystemet i Norge. Det er jo opplagt ekstremt ineffektivt å la så mange stå på ventelister i spesialist-helsetjenesten. Mange av disse pasientene er helt arbeidsføre bare de får behandlingen de trenger.

 

Jeg ser likevel ikke på dette som et godt argument for høyresidens helsepolitikk. Det må gå an å tenke at det finnes flere enn to alternativer, altså enten hva høyre foreslår eller beholde det vi har.

 

(Ideen om å øke egenandelene på behandling av ikke-kritisk natur, som operasjon mot ufarlig snorking, er jeg dog med på.)

 

(Jeg leser også at det står en drøss med lege-studenter og venter på turnusplass. Det skal jeg tenke på neste gang jeg skal besøke fastlegen, og se det overfylte venteværelset og hvor stressa fastlegen er.)

[AnonymBruker]

Og det aller verste er at de rødgrønne ennå ikke har baller nok til å innrømme at helsereformen er en katastrofe.

 

Her kan dere lese hva en professor i medisinsk etikk mener om dette:

 

http://m.nrk.no/1.11176154

 

Man tenker så klart sitt om maktmennesker som aldri innrømmer egne feil. Tilliten forsvinner fort da.

 

Tror at en av de viktigste grunnene til at det har gått skjevt de siste årene er forsøket på å gjennomføre samhandlingsreformen. Der oppstod mye ekstra administrativt arbeid som kom i tillegg til alt mulig annet helsepersonell måtte gjennmføre.

 

Et felles trekk ved slike og flere andre store endringer i offentlig virksomhet er dårlig planlegging og gjennomføring. Det virker som om at de som bestemmer, tror at det kun dreier seg om rutineendringer. En slags ønsketenkning om at de kan organisere noe til hva som helst, en slags luftslott der det er politisk ukorrekt å påstå at noe er blitt dårligere enn før. Kan de gi meningsmotstandere skylden for alt som går galt, er det pluss i margen hos partiledelsen.

 

Tenker slike folk på på hvordan det berører pasienter og annsattes hverdag, kostnadsberegninger, budsjettendringer (der endringsbehovet virkelig blir fulgt opp), prosjektledelse, opplæring av personell, påvirkning på personellbehov og turnuser, innføring av nye datasystemer og annet utstyr, risikoanalyse, hvor lang tid tar gjennomføringen av en endring osv.?

 

Hvis alle de tingene var fulgt opp, hadde vel ikke ting gått så skjevt?

 

Eksempel fra et annet sted: De vedtar at domstolene skal ha lydopptak, men gir ikke domstoladministrasjonen nok penger for innkjøp av utstyr. Så går det årevis uten at pålegget blir gjennomført. For domstoladministrasjonen hadde vel ikke brukt opp penger på noe annet, f.eks. på firmafester?

 

Summa summarum: Noe rart skjer her til lands, og nokså mye av det kan nøstes tilbake til samme  person: Han som overtok kongens oppgave med å dele ut medaljer til krigshelter. Det var vel nummeret før han ville stå på slottsbalkongen og vinke til barna på 17.mai....

 

 

Anonymous poster hash: 784e3...12e

[Goliath]

Veldig godt sagt "Anonym".

[TulleKoppen]

Summa summarum: Noe rart skjer her til lands, og nokså mye av det kan nøstes tilbake til samme  person: Han som overtok kongens oppgave med å dele ut medaljer til krigshelter. Det var vel nummeret før han ville stå på slottsbalkongen og vinke til barna på 17.mai....

 

 

Anonymous poster hash: 784e3...12e