Dårlig magefølelse allerede - barn og ny kjæreste

[ung mamma!:)]

Jeg har vært kjæreste med en mann i 8 måneder, han er 13 år eldre enn meg. Jeg fikk barn i veldig ung alder så vi har barn på samme alder, han har to jenter og jeg en gutt. Jeg har ville vært forsiktig med å la kjæresten møte min sønn, og ville/burde kanskje egentlig ventet lenger, men dette var det ikke så mye forståelse for fra kjæresten.

 

Jeg har bak meg et tidligere forhold med en som også hadde barn, vi var mye uenige i barneoppdragelse. Han var utrolig streng mot sitt barn, det skulle helst "sees og ikke høres". Jeg føler ikke at jeg har en slapp holdning til oppdragelse, men var veldig uenig i slik som han kjeftet på barnet sitt for den minste ting. Så jeg vet at slikt kan være vanskelig.

 

Nå i sommer har vi vært en del sammen med barna. Kjæresten min er fryktelig til å kommentere hvis min sønn gjør noe som han ikke burde. Her en dag drakk vi brus på terrassen til middag. Min sønn gikk inn på rommet sitt med en kamerat etter en stund. Når vi kom inn hadde de åpnet en ny flaske brus og tatt hver sitt glass uten å spørre om lov. Min sønn "unnskyldte" det med at han trodde det var greit, siden vi satt ute og drakk brus og det var tomt der. Jeg tok opp med han at han måtte alltid spørre om lov før han åpner nye ting.

 

Dette og noen lignede "småting" kommenterer kjæresten min og gir seg liksom ikke. Det er liksom sånne "stikk" hele tiden, min sønn har en uvane at han av og  til smeller døren når han går ut, dette får han selvfølgelig tilsnakk av meg for,  men jeg trenger ikke høre kjæresten si med en spydig stemme " gjør han alltid det der?"

 

I dag kom min sønn hjem ti minutter etter han skulle, fem minutter etter tiden sa kjæresten  "han klarte ikke å være hjemme tidsnok nei."  Det har ALDRI vært et problem at min sønn kommer hjem for seint, men at det av og til kan skje - klart.

 

Kjæresten er altså snar med å kommentere slike feil på min sønn men er veldig rask til å skryte over sine døtre. Her om dagen sa han "jeg er så glad for at mine barn er som de er -  de er så snille og greie og gjør som de får beskjed om." Like etter at vi hadde snakket om dørsmellingen til min sønn.

 

Jeg har nå virkelig sett at hans barn har nektet å gjøre som de får beskjed om - det gjør alle barn i blant, men jeg er forsiktig med å kommentere det, det er tidlig i forholdet og jeg vet at de får tilsnakk fra faren. Med fare for å høres ut som "min sønn gjør aldri noe galt..." så sier jeg det allikevel: Jeg vet og får høre at jeg har en veloppdragen gutt på mange områder, noen ting er det selvfølgelig å ta tak i - men slik er det vel med barn? Han får det til å føles som at mitt barn gjør fryktelig mye galt mens hans er bare snille, spesielt etter den kommentaren over her..

 

Jeg merker at dette irriterer meg, at han påpeker og kommenterer alt, samtidig som han passer på å si når hans barn gjør noe riktig. Jeg får en dårlig magefølelse hva tror dere om dette? Hvordan kan jeg evt. ta det opp med han?

[Tonette]

Han henger seg opp i bagateller! Gutten din høres ut til å være en flott gutt, og de små tingene han har gjort "galt" er virkelig ikke noe å bry seg om.

 

F.eks det med brusen, viser bare at han har tenkt sjøl. Og det er en god evne å tenke sjøl :-)

 

Det er verre med de som er så snille at de bare gjør som de får beskjed om. Det er ofte de som begynner å slite når de får venner eller en kjæreste som dominerer, og de fortsatt bare gjør som de får beskjed om.

 

Jeg ville også fått en dårlig magefølelse hadde jeg vært deg.

 

For å ta det opp med han kan det være greit å prøve å finne ut hvorfor det er så viktig for han at barna følger reglene til punkt å prikke. Hva er han redd for? Er det fordi det er viktig for han å ha kontroll? Eller er det fordi han ønsker barna det beste, og han tror de vil klare seg best om de lærer seg å følge regler?

[Rikke 2]

Den dagen du bestemte deg for å bli mor takket du også ja til et ansvar for barnet ditt.

Tenk etter hva du synes er viktig for barnet og deg selv. Barn som vokser opp og blir kritisert for bagateller får lavt selvbilde. Om du tenker at barnet ditt ikke forstår eller hører så tar du feil. De får med seg det meste!

Hva er det med denne mannen som kritiserer? Ønsker han kansje litt ros fra deg om at han gjør en god jobb med sine barn...eller poengterer han at du gjør en dårlig jobb? Få i gang en dialog for å kunne forstå.

 

Jeg blir helt nummen av kvinner som utsetter seg selv og sine små for unødvendig tull.

[slabbedask]

Jeg har vært kjæreste med en mann i 8 måneder, han er 13 år eldre enn meg. Jeg fikk barn i veldig ung alder så vi har barn på samme alder, han har to jenter og jeg en gutt. Jeg har ville vært forsiktig med å la kjæresten møte min sønn, og ville/burde kanskje egentlig ventet lenger, men dette var det ikke så mye forståelse for fra kjæresten.

 

Jeg har bak meg et tidligere forhold med en som også hadde barn, vi var mye uenige i barneoppdragelse. Han var utrolig streng mot sitt barn, det skulle helst "sees og ikke høres". Jeg føler ikke at jeg har en slapp holdning til oppdragelse, men var veldig uenig i slik som han kjeftet på barnet sitt for den minste ting. Så jeg vet at slikt kan være vanskelig.

 

Nå i sommer har vi vært en del sammen med barna. Kjæresten min er fryktelig til å kommentere hvis min sønn gjør noe som han ikke burde. Her en dag drakk vi brus på terrassen til middag. Min sønn gikk inn på rommet sitt med en kamerat etter en stund. Når vi kom inn hadde de åpnet en ny flaske brus og tatt hver sitt glass uten å spørre om lov. Min sønn "unnskyldte" det med at han trodde det var greit, siden vi satt ute og drakk brus og det var tomt der. Jeg tok opp med han at han måtte alltid spørre om lov før han åpner nye ting.

 

Dette og noen lignede "småting" kommenterer kjæresten min og gir seg liksom ikke. Det er liksom sånne "stikk" hele tiden, min sønn har en uvane at han av og  til smeller døren når han går ut, dette får han selvfølgelig tilsnakk av meg for,  men jeg trenger ikke høre kjæresten si med en spydig stemme " gjør han alltid det der?"

 

I dag kom min sønn hjem ti minutter etter han skulle, fem minutter etter tiden sa kjæresten  "han klarte ikke å være hjemme tidsnok nei."  Det har ALDRI vært et problem at min sønn kommer hjem for seint, men at det av og til kan skje - klart.

 

Kjæresten er altså snar med å kommentere slike feil på min sønn men er veldig rask til å skryte over sine døtre. Her om dagen sa han "jeg er så glad for at mine barn er som de er -  de er så snille og greie og gjør som de får beskjed om." Like etter at vi hadde snakket om dørsmellingen til min sønn.

 

Jeg har nå virkelig sett at hans barn har nektet å gjøre som de får beskjed om - det gjør alle barn i blant, men jeg er forsiktig med å kommentere det, det er tidlig i forholdet og jeg vet at de får tilsnakk fra faren. Med fare for å høres ut som "min sønn gjør aldri noe galt..." så sier jeg det allikevel: Jeg vet og får høre at jeg har en veloppdragen gutt på mange områder, noen ting er det selvfølgelig å ta tak i - men slik er det vel med barn? Han får det til å føles som at mitt barn gjør fryktelig mye galt mens hans er bare snille, spesielt etter den kommentaren over her..

 

Jeg merker at dette irriterer meg, at han påpeker og kommenterer alt, samtidig som han passer på å si når hans barn gjør noe riktig. Jeg får en dårlig magefølelse hva tror dere om dette? Hvordan kan jeg evt. ta det opp med han?

 

Lytt til magefølelsen.

[laban]

Jeg synes det virker som om han har glemt hvordan det er å være gutt. 

 

Jeg påstår ikke at alle jenter er lydige og alle gutter er mer egenrådige, men de fleste foreldre, lærere, trenere osv. vil være enige i at det er litt mer uro og - eh - kreativitet i en gjennomsnittsgutt enn en gjennomsnittsjente.  Spesielt i en viss alder har jenter et helt annet forhold til regler og evne til å innordne seg uten forsøk på å gjøre ting på sin egen måte, enn gutter.  I tillegg kommer selvsagt at barn er forskjellige når det gjelder alt fra ansvarsfølelse til støynivå. 

 

Hvis kjæresten din ikke klarer å dele noe av hverdagen sin med en som oppfører seg som en helt normal gutt (og sannsynligvis slik han selv oppførte seg da han selv var barn) uten å irritere seg over bagateller, bør han ikke regne med å få dele den med deg heller.  Det kommer sikkert en dag da minst en av døtrene hans slutter å være Miss Perfect også, bare vent      

[frosken]

Jeg tror du bør lytte til magefølelsen din. Hva er det med denne mannen som du liker så godt at det evt. veier opp for hans selvskryt og kritikk av sønnen din?

[Elis31]

Jeg er enig i at du bør lytte til magefølelsen. Men gi det et forsøk hos familierådgiver først? Det er nok ikke en uvanlig steforeldreoppførsel du møter hos han. Forhåpentligvis kan en objektiv tredjepart få han til å innse det. Du får bestemme deg for hvilke grenser du skal ha. Dere bør i alle fall ha felles regler for hvordan dere skal være mot hverandres barn. Kanskje du må ta igjen en dag for at han skal skjønne hva han selv gjør? 

 

Æsj blir skikkelig sinna på dine vegne. 

[tonie]

Jeg synes ikke det er et godt tegn at han pirker så mye på småting gutten gjør. Dere er jo attpåtil i et ferskt forhold, og jeg lurer litt på hvordan han blir når han blir varm i trøya.

 

Er det ikke bare å si som det er da, at du reagerer på at han pirker på småfeil sønnen din gjør, og at du gjerne ser at han slutter med det?

[ekte nick]

Du skriver. "Jeg har ville vært forsiktig med å la kjæresten møte min sønn, og ville/burde kanskje egentlig ventet lenger, men dette var det ikke så mye forståelse for fra kjæresten."

 

Skyldtes dette at du allerede tidlig hadde litt dårlig magefølelse på mannen? Det burde nok også ringe en bjelle når ditt ønske om å vente med å trekke inn din sønn, ble møtt med liten forståelse fra ham. 

 

Jeg vil råde deg til å holde øynene vid åpne og observere en stund framover om dette er en mann som virker generelt veldig kritisk, og hvordan han forholder seg til mennesker og situasjoner som han ikke liker. 

 

Så følger du magefølelsen. 

[AnonymBruker]

Gratulerer! *Trommesolo* Du har funnet deg en narsissist! Med slik adferd i et så ungt forhold, så trenger man ikke all verdens forestillingsevne, for å predikere hvordan en eventuell fremtid kan bli seende ut. Han er den aller siste som kommer til å inngå noen som helst kompromisser, all den tid det ikke gavner og står i samsvar med hans virkelighetsoppfatning vel å merke...

I tillegg til å klø deg i hodet over hans uakseptable adferd, så burde du kanskje også – litt for din egen del, men gjerne spesielt for din sønns del – tenke igjennom hva det er ved deg som lar deg tiltrekke av slike, og ikke minst, er denslags noe du virkelig ønsker å vie livet ditt til? For tro meg, dette er bare forsmaken, og som "ekte nick" var inne på: "Det burde nok også ringe en bjelle når ditt ønske om å vente med å trekke inn din sønn, ble møtt med liten forståelse fra ham."

Sier som flere andre før meg her – lytt til magefølelsen!
http://kristinspitznogle.blogg.no/1352907196__leve_med_en_mannlig_.html

Anonymous poster hash: a1448...626

[AnonymBruker]

Kan for øvrig anbefale denne siden:

http://samvak.tripod.com/npdtips.html

Anonymous poster hash: a1448...626

[morsan]

Jeg får dårlig magefølelse av bare å lese det du skriver! Han kritiserer ikke bare sønnen din, men også deg - som mor og oppdrager.

[frosken]

Jeg får dårlig magefølelse av bare å lese det du skriver! Han kritiserer ikke bare sønnen din, men også deg - som mor og oppdrager.

Jeg reagerte på det samme og særlig på kombinasjonen av selvforherligelse og kritikk.

[morsan]

Jeg reagerte på det samme og særlig på kombinasjonen av selvforherligelse og kritikk.

Enig!

Det at hun ville vente med å introdusere dem legger jeg ikke noen betydning i slik som enkelte gjør, med mindre TS utdyper. Jeg synes generelt sett det er en god ting at man ikke introduserer barn for nye kjærester for tidlig. Men hvis det ikke var slike argumenter men usikker magefølelse mht kjærestens personlige sider stiller det seg annerledes.

[Kalevaala]

Etter det du forteller her deler jeg din dårlige magefølelse, og synes du skal lytte til den.

Av hensyn til barnet ditt bør du ikke ta noen sjanser. 

[mariaflyfly]

Jeg gir det ultimate dol-svaret - som er åpenbart etter alle de andre svarene her: Dump ham!

[morsan]

Jeg gir det ultimate dol-svaret - som er åpenbart etter alle de andre svarene her: Dump ham!

Tok overraskende lang tid før det kom. DOL er ikke hva det engang var.

[mariaflyfly]

Tok overraskende lang tid før det kom. DOL er ikke hva det engang var.

Du har rett. Jeg skal begynne å ta ansvar litt oftere.

[Nicklusheletida]

Det er ikke ofte jeg logger meg inn på dol lenger, men nå meldte behovet seg gitt !

 

Jeg reagerer som Frosken og morsan. Lytt til magefølelsen din og kvitt deg med denne mannen. Spesielt det du sier om at han ikke gjør seg ferdig med ting, får meg til å reagere. En mann som har så stort behov for å rakke ned på andre for å heve seg selv og sitt, er ikke mye å samle på. Du vil sannsynligvis aldri greie å snakke han til fornuft. Det vil antagelig bare bli verre med tiden.

 

Dropp han !

[ekte nick]

Jeg tror i alle fall, som Nicklusheletida, at det mest sannsynlig vil bli verre med tiden, ikke bedre.

 

Så kan du jo tenke ut hvordan du vil at sønnen din skal ha det i årene framover til han blir voksen.

 

Lykke til, du er i en vanskelig situasjon syns jeg!