Dårlig magefølelse allerede - barn og ny kjæreste

[AnonymBruker]

Dette er nok ganske vanlig steforeldre oppførsel. Begge mine steforeldre da jeg vokste opp, hakket på meg. Tilslutt ødela det forholde til den ene foreldren min. Dette er slikt som må kveles i fødselen, før det evnt satses videre. Det er noen som kan forandres og noen som ikke kan. Dette må du vurdere selv.

Anonymous poster hash: a107c...173

[tonie]

 

Dette er nok ganske vanlig steforeldre oppførsel. Begge mine steforeldre da jeg vokste opp, hakket på meg. Tilslutt ødela det forholde til den ene foreldren min. Dette er slikt som må kveles i fødselen, før det evnt satses videre. Det er noen som kan forandres og noen som ikke kan. Dette må du vurdere selv.

Anonymous poster hash: a107c...173

 

Det er nok ikke helt uvanlig, nei. Det er klart det kan gnisse litt når ting skal gå seg til i en ny familie med mine og dine barn, så noe må man nok tåle. Når det blir til at det er det samme barnet som hele tiden er hakkekylling bør varsellampene gå.

[morsan]

Det er nok ikke helt uvanlig, nei. Det er klart det kan gnisse litt når ting skal gå seg til i en ny familie med mine og dine barn, så noe må man nok tåle. Når det blir til at det er det samme barnet som hele tiden er hakkekylling bør varsellampene gå.

Hører liksom "særboerskap" ringe i ørene når jeg leser dette.

Selvsagt kan problemene være der også hvis man ikke bor sammen, men da vil nok både irritasjonsnivået til steforelder senkes og ikke minst får barnet tid i eget hjem uten steforelder til stede absolutt hele fuckings tida!

[Kalevaala]

Hører liksom "særboerskap" ringe i ørene når jeg leser dette.

Selvsagt kan problemene være der også hvis man ikke bor sammen, men da vil nok både irritasjonsnivået til steforelder senkes og ikke minst får barnet tid i eget hjem uten steforelder til stede absolutt hele fuckings tida!

 

Helt enig.

 

Noe av det fine med særboerskap er at da trenger man egentlig ikke være steforelder, men kan distansere seg litt fra oppdragelse og bare være en voksen venn i relasjon til den andres barn.  Det gir mindre anspenthet i disse relasjonene.

[morsan]

Helt enig.

Noe av det fine med særboerskap er at da trenger man egentlig ikke være steforelder, men kan distansere seg litt fra oppdragelse og bare være en voksen venn i relasjon til den andres barn. Det gir mindre anspenthet i disse relasjonene.

Helt klart. Og når det er sagt synes jeg at enkelte jeg kjenner er uhyre kjappe til å flytte sammen med kjæresten og dermed påføre barna steforelder mens de fortsatt slikker ferske sår etter foreldrenes skilsmisse. Deilig for de voksne sikkert å være kjærester hele tiden, men kan være greit å tenke litt lenger enn til sin egen nese.

[laban]

Hører liksom "særboerskap" ringe i ørene når jeg leser dette.

Selvsagt kan problemene være der også hvis man ikke bor sammen, men da vil nok både irritasjonsnivået til steforelder senkes og ikke minst får barnet tid i eget hjem uten steforelder til stede absolutt hele fuckings tida!

Trådstarter skriver ingenting om at de har flyttet sammen, bare at de i sommer har vært mer sammen med barna til stede, enn tidligere.

[MMT123]

Jeg ville tatt en lengre samtale med han ang hvordan du føler at det går. Hvis du er glad i han og ønsker at det skal fungere så kan det være lurt å prøve å ikke anklage han under en slik samtale, men heller legge det frem på en måte som vil dere alle sitt beste, men at dere har enkelte ting som må jobbes med. Så kan dere f.eks legge frem forslag til hvordan dere kan løse ting.

 

Å leve med dine, våre, hans barn er ofte en utfordring. Jeg mener at endel av jobben er at forelderen til barnet må bygge bro mellom barnet og ste-forelderen. Ste-forelderen har ofte ikke så mye de skulle sagt når det gjelder den andre sitt barn, værtfall ikke tidlig i et forhold, og i teorien heller ikke seinere i forholdet. Så da tenker jeg det viktig at forelderen til barnet prøver å legge litt til rette for at forholdet til ste-forelder og barnet kan bli bra. Da kan anklagelser, eller beskyldninger o.l ofte gjøre veien bare lenger. Hvor begge har sine barn på hver sin side så vil jo dette gjelde for begge voksen personene. Da skal jo det kanskje være lettere å finne ut hvordan ting kan løses siden begge står i samme situasjon, så forståelsen for hverandres situasjon er kanskje da lettere.

 

Det er klart at man ikke skal finne seg i uakseptabel behandling av barna, da er jo det viktig å finne ut om begge virkelig vil være i forholdet og ha like stort ønske om at ting skal fungere for alle sammen. Begge må legge frem sine tanker om hva som de synes er akseptabelt og ikke, men også forslag til hvordan ting kan bli bedre hvis ting ikke er helt som de skal. Hvis kjæresten din da er helt blind og trekker ned rullegardinen og ikke innser at det krever noe av han også og vil legge alt over på deg, så er det faktisk ikke bare din jobb helt alene. Mye er måten man legger frem ting på også, anklager man så kommer man ofte ikke gjennom, men legger man frem ting på en fin og saklig måte så kommer man lettere den andre i møte. Snakker av egen erfaringer hehe..og det er ikke alltid lett, det må jobbes med..og det er ikke alltid lett å gjøre det riktige til enhver tid, man må prøve seg frem, I know all about it, men værtfall forsøke så godt man kan.

 

Alenetid med stebarna er gull verdt og ikke stå på hver sin kant med sine barn, men at det blir våre barn. Uansett så er man to voksne som må bidra aktivt for at dette skal fungere bra.

 

Lykke til i allefall, håper det løser seg 

[morsan]

Trådstarter skriver ingenting om at de har flyttet sammen, bare at de i sommer har vært mer sammen med barna til stede, enn tidligere.

Ja fikk med meg det Snakket mer generelt om problematikken og også relatert til noen tilfeller jeg vet om, type fedre til venner av sønnen min.

[laban]

Ja fikk med meg det Snakket mer generelt om problematikken og også relatert til noen tilfeller jeg vet om, type fedre til venner av sønnen min.

Hvis en eller begge parter har store barn, tror jeg man unngår mange gnisninger ved å velge særboerskap, i hvert fall for en (lang) stund.

[Madelenemie]

Hei!

Alt for mange steforeldre får ødelegge barn,

Jeg levde i konstant frykt hele barndommen pga min steforelder, min mann syns det er hjerteskjærende.

De fleste barn som vokser opp under terror, kritikk, og daglige krenkelser, klarer seg ikke.

Velg barnet ditt, og flytt fra mannen som ikke gjør annet enn skade på barnet ditt.