Besteforeldre som ikke har vært snill med mor

[AnonymBruker]

Hei.

 

Lurte på om jeg kan forhøre meg her ang en sak som jeg synes er litt vanskelig.

 

Jeg fikk i dag et lite hyggelig brev fra min bestemor. Hun var svært skuffet over meg og sa at jeg dynget henne med problemer og at det var sårende brev jeg hadde skrevet til henne. Var mye kjeft å få for å si det sånn. Bakgrunnen for brevet er et brev jeg sendte her rett før sommer for å fortelle at jeg og min sønn dessverre ikke kunne besøke henne i sommer fordi vi rett og slett ikke hadde råd, skrev at vi savnet henne og at vi tar det tungt at vi ikke kunne dra. Hun bor i en annen by i en annen landsdel. Jeg har på ingen måte skrevet noe som kunne såre henne annet enn at vi ikke kunne komme på besøk. Vi pleier å besøke henne hver sommer, og jeg sa at så fort vi hadde råd skulle vi komme på besøk.

 

Jeg fortalte det til min mor hva hun hadde skrevet til meg. Jeg vet fra før at min bestemor overhodet ikke er særlig snill med min mor når de snakker sammen. At hun kan være skikkelig ondskapsfull, frekk og rett og slett jævlig mot henne. Men no kunne altså min mor fortelle meg det at min bestemor og bestefar julte henne opp når hun var liten, hadde alvorlige raserianfall og hadde svært begrenset kjærlighet, støtte og omsorg å gi, som har gjort at min mor har vært uførtrygdet og psykisk syk i mange år. Går fint med henne no, men å få vite i detaljer hva som egentlig skjedde hjemme hos dem som jeg fikk fortalt i dag, var rett og slett veldig sterk kost.

 

Jeg har mest lyst å skrive et brev til henne og ta henne skikkelig for meg, men det vil kun gå utover min mor så det kan jeg ikke. Pluss hun er blitt såpass gammel. Noe skriker inne i meg om at jeg bør kutte henne helt ut, min mor har ikke hatt noe imot at jeg og min bestemor har hatt et godt forhold, hun gleder seg over at det har fungert bra. Hun selv velger å ikke besøke henne naturlig nok, kommer med unnskyldninger for å ikke dra.

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne treffe min bestemor igjen etter alt jeg har blitt fortalt no, jeg kjenner jeg blir helt dårlig og lurer på hvordan det skulle gått helt naturlig etter alt det jævlige jeg har blitt fortalt min mor har gått gjennom.

 

Hvis dere hadde blitt fortalt det samme av deres mor, hvordan hadde dere taklet det, hadde dere kuttet bestemor/mormor helt ut, eller bare holdt en fasade, eller hva. 

 

Takk for at du leste.. 

Anonymous poster hash: c41d8...bb3

[Epleblomst]

Kjære deg for en trist sak. Jeg ville nok ikke kuttet all kontakt eller skrevet brev, men heller latt være og reise dit, og latt alle telefoner være opp til henne. Evnt. slemme brev ville jeg sendt i retur. Hvis du har et godt forhold til din mor, ville jeg heller ha utvidet dette, siden hun er den du nå stoler på.

[AnonymBruker]

Det høres fornuftig ut, hun liker jo helst at vi skriver brev fordi hun liker å få brev i postkassen, og det er ikke ofte jeg har roen til å sette meg ned til å skrive brev så er jo uansett ikke så ofte hun får det, ikke det vi ringes jo også en gang i blant. Problemet er at hun også bor alene der borte og har ingen familie rundt seg. Eneste er et yngre vennepar som hun ser på som familie og sammenligner min mor opp mot. Det har også skjedd endel store tragedier i hennes liv som nok gjør at hun er den hun er, som har gitt skjedereaksjoner nedover generasjonene, min mor ble syk og jeg og mine søsken involvert med barnevernet og har hatt våre erfaringer med det. Så jeg har den ene siden som synes synd på henne og tanken på at hun er gammel og ikke har mange år igjen, så er det andre siden ikke kan fordra henne pga det hun gjør og har gjort mot min mor.

 

Uansett, tror jeg skal gjøre som du sier å la vær å besøke henne. Jeg har mye tettere forhold til min mor så heller bruke tiden på henne. Men tror jeg skal svare på brevet, men heve meg over det og heller poengtere et par ting uten å synke ned på hennes nivå. For hun er jo syk, det er det tydligvis ingen tvil om lengre. Før tenkte jeg at hun kunne være i et særdeles dårlig humør av og til, men ser no at det ikke er helt normal og oppegående oppførsel.

 

Tusen takk for svaret, fikk meg til å tenke <3

 

 

Anonymous poster hash: c41d8...bb3

[påskelilje]

Uff, dette var trist. Det er vanskelig å vite hva en skal gjøre når en får høre ting om folk en er glad i, som ikke er positive.

 

For tre år siden fikk jeg høre om noe en i slekta mi (pluss ektefelle) hadde gjort mot sine barn da de var små. Jeg var den i familien vår som hadde hatt best kontakt med denne personen, og besøkt dem flere ganger i året. Jeg fikk helt avsmak på hele personen da jeg hørte det barna fortalte, og har ikke klart å ha kontakt med ham etterpå. Jeg har truffet ham, men jeg har bare snakket kort og helt overfladisk med ham etterpå¨, har ikke klart å gi ham klem når vi har treftes (tror det er to ganger på tre år jeg har sett ham) osv.

 

Jeg synes på en måte at det er synd at vi ikke lenger har kontakt, og barna mine savner det nok litt. Men jeg fikk ham helt opp i halsen, og orker ikke involvere meg i dem lenger. De er jo ikke så nære som i ditt tilfelle (en bestemor er jo nær), så det kan ikke sammenliknes helt.

 

Når det er sagt, så er det nok mange i foreldregenerasjonen som fikk ris og juling da de var små. Det VAR mer vanlig og mer sosialt akseptert, selv om det høres merkelig ut nå. Så en streng oppdragelse for 60-70 år siden er kanksje ikke alene nok til å bryte kontakten med besteforeldrene - men mangel på kjærlighet, omsorgssvikt og direkte vold er verre, synes jeg.

[AnonymBruker]

Det kan godt sammenlignes selv om det ikke er like nært. Har faktisk opplevd noe av det samme gjennom barnevernet, jeg tørr ikke gå nærmere inn på ift at jeg skriver som anonym.Selv om det ikke er like nært så er jo det en del av deg som må ta stilling til det samme, men kanskje litt lettere å avbryte når det ikke er din mor/bestemor e.l så skjønner godt at det sikkert ikke bare var lett som du sier ift barna og den relasjonen som har vært.

 

Du har nok rett i at det kanskje var mer akseptert på den tiden med ris og klapps etc hvis man hadde gått over streken og sånn, men her var det snakk om at hun i værtfall ett tilfelle mistet bevisstheten, hatt mye frykt, fått skikkelig stygge beskyldninger mot seg og dype krenkelser fra bare liten av.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare <3

Anonymous poster hash: c41d8...bb3

[mrs_knowitall]

Siden du har fått et svar fra bestemor som er litt på viddene og feil, kan du ikke forholde deg til det og svare på det da? Det burde jo holde uten å trekke inn moren din så du ikke drar henne inn i dette også, siden hun har fått unngjelde tidligere.

Du kan jo svare at du ikke mente å være sårende, at du ikke unngår henne, men at som du sa sist så hadde det med økonomi å gjøre, og sånn er det. Så kan du legge til at konsekvensen ved å være så ufin, er at du ikke kommer til å komme neste sommer heller.

[AnonymBruker]

Siden du har fått et svar fra bestemor som er litt på viddene og feil, kan du ikke forholde deg til det og svare på det da? Det burde jo holde uten å trekke inn moren din så du ikke drar henne inn i dette også, siden hun har fått unngjelde tidligere.

Du kan jo svare at du ikke mente å være sårende, at du ikke unngår henne, men at som du sa sist så hadde det med økonomi å gjøre, og sånn er det. Så kan du legge til at konsekvensen ved å være så ufin, er at du ikke kommer til å komme neste sommer heller.

Trekker ikke inn min mor i samtaler med henne i brev/tlf, har lært meg for lengst at det ikke er særlig lurt. Problemet her var hvordan jeg videre skulle klare å forholde meg til henne etter jeg fikk vite de tingene jeg ikke visste fra før ift hvordan hun ble behandlet som barn.

 

Men ja, tror jeg skal gjøre det. Skrive tilbake og værtfall poengtere at det ikke var meningen å såre. Tror ikke jeg skal si no at jeg ikke kommer til å besøke henne neste sommer heller for da også kommer min mor til å få gjennomgå, men la det ligge litt foreløpig.

 

 

Anonymous poster hash: c41d8...bb3

[AnonymBruker]

Min bestemor var en skikkelig hurpe som kritiserte alt og alle. Ingen turte si noe til henne. Det var ikke så mange som ville besøke henne så ofte. En gang hun klaget over dette at så få kom, kunne jeg ikke dy meg. Jeg sa rett ut - men rolig og saklig - at det var vel ikke så rart at folk unngikk henne, fordi hun er så negativ og kritiserer alle hele tiden, og ikke respekterer de livene de lever. Da får man ikke lyst til å komme, sa jeg.

 

Hun prostesterte selvsagt, ble fornærmet - men etter den episoden la hun faktisk om stilen litt og ble spakere og mindre kritiserende mot folk.

 

Av og til har folk ikke innsikt i hvordan de holder på og hvordan det er for andre. Da kan det faktisk være greit å få en saklig tilbakemelding på dette. Hvis jeg var deg, ville jeg vært litt direkte mot henne. Jeg ville heller ikke bedt henne om unnskyldning for det du skrev.

Anonymous poster hash: 6dc39...9e5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra at barnebarn kan ha et bedre forhold til enn det barna hadde til samme personen. Mange blir mildere med årene. Det er kanskje en grunn til at hun har vært den moren hun har vært, trolig hatt samme oppvekst selv. Hvordan skal det bli om vi slår hånden av alle mennesker som har gjort noe galt? Du kan ha et ok forhold til henne, selv om hun var en dårlig mor. 

 

Jeg tenker at ofte blir det vanskeligere å være hyggelig med hverandre som familie, fordi man har så mye bagasje. Hadde din bestemor blitt kjent med en ny person i dag, hadde personen kanskje syntes hun var ok.

 

Selv syntes jeg min farmor var fantastastisk, men jeg har ingen grunn til å betvile at hun kunne være slem som svigermor mot min mor. Men på den andre måten kunne hun gi meg noe positivt som min mor ikke klarte. 

 

Men du har selvfølgelig bare kontakt om du vil.

Anonymous poster hash: 6dbc7...abb

[AnonymBruker]

 

Hei.

 

Lurte på om jeg kan forhøre meg her ang en sak som jeg synes er litt vanskelig.

 

Jeg fikk i dag et lite hyggelig brev fra min bestemor. Hun var svært skuffet over meg og sa at jeg dynget henne med problemer og at det var sårende brev jeg hadde skrevet til henne. Var mye kjeft å få for å si det sånn. Bakgrunnen for brevet er et brev jeg sendte her rett før sommer for å fortelle at jeg og min sønn dessverre ikke kunne besøke henne i sommer fordi vi rett og slett ikke hadde råd, skrev at vi savnet henne og at vi tar det tungt at vi ikke kunne dra. Hun bor i en annen by i en annen landsdel. Jeg har på ingen måte skrevet noe som kunne såre henne annet enn at vi ikke kunne komme på besøk. Vi pleier å besøke henne hver sommer, og jeg sa at så fort vi hadde råd skulle vi komme på besøk.

 

Jeg fortalte det til min mor hva hun hadde skrevet til meg. Jeg vet fra før at min bestemor overhodet ikke er særlig snill med min mor når de snakker sammen. At hun kan være skikkelig ondskapsfull, frekk og rett og slett jævlig mot henne. Men no kunne altså min mor fortelle meg det at min bestemor og bestefar julte henne opp når hun var liten, hadde alvorlige raserianfall og hadde svært begrenset kjærlighet, støtte og omsorg å gi, som har gjort at min mor har vært uførtrygdet og psykisk syk i mange år. Går fint med henne no, men å få vite i detaljer hva som egentlig skjedde hjemme hos dem som jeg fikk fortalt i dag, var rett og slett veldig sterk kost.

 

Jeg har mest lyst å skrive et brev til henne og ta henne skikkelig for meg, men det vil kun gå utover min mor så det kan jeg ikke. Pluss hun er blitt såpass gammel. Noe skriker inne i meg om at jeg bør kutte henne helt ut, min mor har ikke hatt noe imot at jeg og min bestemor har hatt et godt forhold, hun gleder seg over at det har fungert bra. Hun selv velger å ikke besøke henne naturlig nok, kommer med unnskyldninger for å ikke dra.

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne treffe min bestemor igjen etter alt jeg har blitt fortalt no, jeg kjenner jeg blir helt dårlig og lurer på hvordan det skulle gått helt naturlig etter alt det jævlige jeg har blitt fortalt min mor har gått gjennom.

 

Hvis dere hadde blitt fortalt det samme av deres mor, hvordan hadde dere taklet det, hadde dere kuttet bestemor/mormor helt ut, eller bare holdt en fasade, eller hva. 

 

Takk for at du leste.. 

Anonymous poster hash: c41d8...bb3

 

Jeg har en del grums i fra barndommen med en mor som ikke alltid evnet å være nettopp mor. Jeg har valgt ikke å fortelle barna mine om dette. De har et helt annet bilde av sin bestemor, selv om de også har merket at hun kanskje ikke er som andre bestemødre. Jeg hadde slitt veldig med en slik informasjon, man vet jo ikke riktig hva man skal gjøre med den. 

Anonymous poster hash: 03b9b...1d3

[AnonymBruker]

På en måte har jo bestemoren forbedret seg, siden barnebarnet ikke har merket så mye til dette som mor har. 

 

Anonym som hadde et annet svar ovenfor. 

Anonymous poster hash: 6dbc7...abb

[AnonymBruker]

 

Jeg har en del grums i fra barndommen med en mor som ikke alltid evnet å være nettopp mor. Jeg har valgt ikke å fortelle barna mine om dette. De har et helt annet bilde av sin bestemor, selv om de også har merket at hun kanskje ikke er som andre bestemødre. Jeg hadde slitt veldig med en slik informasjon, man vet jo ikke riktig hva man skal gjøre med den. 

Jeg har også hatt en mor som i liten grad evnet å være mor. I motsetning til deg så har jeg fortalt mine barn litt (i alle fall den eldste) om enkelte ting ved dette. Jeg vet ikke om det har vært riktig av meg eller ikke. Har følt litt dilemme i forhold til å ivareta barnas gode forhold til besteforeldrene sine. Men litt ser dem jo selv også.

 

Grunnen til at jeg valgte å si litt, er at min mor kan være veldig baktalende og manipulerende omkring familiemedlemmer, og jeg vet at hun veldig godt også kan komme til å baktale meg overfor mine egne barn. Derfor har det vært viktig å gjøre dem klar over dette, slik at hun ikke får manipulert dem. Selvsagt fyller jeg på med masse positivte nyanseringer også. (Man kan selvsagt kritisere meg her og hevde at jeg gjør det samme mhp min mor, jeg mener likevel det er forskjell både på motivene og måten).

 

Jeg synes det er viktig at barna mine lærer å være observante og reflekterende personer, og som også ser at det går an å bry seg om og omgås på en normal måte mennesker selv om de har gjort en vondt, slik de ser at jeg gjør.

 

Hva som er lurt for den enkelte gjør i forhold til sine barn, kan sikkert variere utifra relasjonen det gjelder.

Anonymous poster hash: 6dc39...9e5

[AnonymBruker]

 

Jeg har også hatt en mor som i liten grad evnet å være mor. I motsetning til deg så har jeg fortalt mine barn litt (i alle fall den eldste) om enkelte ting ved dette. Jeg vet ikke om det har vært riktig av meg eller ikke. Har følt litt dilemme i forhold til å ivareta barnas gode forhold til besteforeldrene sine. Men litt ser dem jo selv også.

 

Grunnen til at jeg valgte å si litt, er at min mor kan være veldig baktalende og manipulerende omkring familiemedlemmer, og jeg vet at hun veldig godt også kan komme til å baktale meg overfor mine egne barn. Derfor har det vært viktig å gjøre dem klar over dette, slik at hun ikke får manipulert dem. Selvsagt fyller jeg på med masse positivte nyanseringer også. (Man kan selvsagt kritisere meg her og hevde at jeg gjør det samme mhp min mor, jeg mener likevel det er forskjell både på motivene og måten).

 

Jeg synes det er viktig at barna mine lærer å være observante og reflekterende personer, og som også ser at det går an å bry seg om og omgås på en normal måte mennesker selv om de har gjort en vondt, slik de ser at jeg gjør.

 

Hva som er lurt for den enkelte gjør i forhold til sine barn, kan sikkert variere utifra relasjonen det gjelder.

Anonymous poster hash: 6dc39...9e5

( Det var jeg som svarte deg og sa jeg ikke hadde fortalt barna mine om mitt forhold til mor)

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hva som er riktig og galt her. Det at du har fortalt litt kan være like bra som at jeg ikke har fortalt noe kan være dårlig. Det kommer an på så mange ting. Barna mine har jo selv oppdaget en del ting, men det er jo mye lettere å forholde seg til ting som ikke er helt som det skal, når de slipper å hanskes med det i det daglige. Det går ikke å sammenligne et bestemorforhold med et mamma barn forhold med mindre man nesten bor sammen alle sammen. Har man en trygg ramme i mor, kan man som barn mye lettere få et bedre forhold til bestemor selv om hun ikke er som andre bestemødre.

Anonymous poster hash: 03b9b...1d3

[AnonymBruker]

 

Jeg har også hatt en mor som i liten grad evnet å være mor. I motsetning til deg så har jeg fortalt mine barn litt (i alle fall den eldste) om enkelte ting ved dette. Jeg vet ikke om det har vært riktig av meg eller ikke. Har følt litt dilemme i forhold til å ivareta barnas gode forhold til besteforeldrene sine. Men litt ser dem jo selv også.

 

Grunnen til at jeg valgte å si litt, er at min mor kan være veldig baktalende og manipulerende omkring familiemedlemmer, og jeg vet at hun veldig godt også kan komme til å baktale meg overfor mine egne barn. Derfor har det vært viktig å gjøre dem klar over dette, slik at hun ikke får manipulert dem. Selvsagt fyller jeg på med masse positivte nyanseringer også. (Man kan selvsagt kritisere meg her og hevde at jeg gjør det samme mhp min mor, jeg mener likevel det er forskjell både på motivene og måten).

 

Jeg synes det er viktig at barna mine lærer å være observante og reflekterende personer, og som også ser at det går an å bry seg om og omgås på en normal måte mennesker selv om de har gjort en vondt, slik de ser at jeg gjør.

 

Hva som er lurt for den enkelte gjør i forhold til sine barn, kan sikkert variere utifra relasjonen det gjelder.

Anonymous poster hash: 6dc39...9e5

 

Jeg antok at det var trådstarter som svarte meg, men jeg ser i ettertid at det antagelig ikke er det. Vi er mange anonyme i denne tråden, forståelig nok. 

Anonymous poster hash: 03b9b...1d3

[AnonymBruker]

Nei jeg var ikke trådstarter, men takk for svaret ditt likevel. Innlegget til trådstarter vekket endel strenger i meg også, slik det jo ofte kan være her på DOL. Man gjenkjenner ting og får trøst og råd, og gir trøst og råd. 

 

Det er vondt å ikke ha hatt gode mødre, og viktig at vi har lært av det slik at vi gjør annerledes overfor våre egne barn!

Anonymous poster hash: 6dc39...9e5

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Synd at det er så mange som har lignende situasjoner. Det hjelper værtfall veldig, og det er nyttig å lese hvilke forskjellige tanker dere gjør dere rundt dette. Dere en en fantastisk gjeng. 

Anonymous poster hash: c41d8...bb3