Noen som har vært hos Kvakkestad?

[Gjest]

Er det noen her på dol som har vært hos psykiater Kvakkestad i Oslo?

Ser nhd anbefaler han og at det er verdt det selv om det koster flesk.

Tar det lang tid å komme inn hos han?

Må sikkert regne med flere timer fordi han ikke kjenner meg og han må bli godt kjent med meg (det er medisnspørsmål det gjelder)?

På forhånd takk for evt svar.

[ISW]

1) Nei, men jeg har vært hos fysio der (hos Psykia AS). I tillegg har jeg snakket med han på telefon. Jeg tror han er blant Norges beste på BP2 (som jeg ikke har).

 

2) En måneds tid.

 

3) Første time koster 5.250 kroner. Da tar han alle relevante tester og sender deg også til Rikshospitalet for EEG av hjernen. Han mener at visse utslag der kan bety en form for BP som han behandler med høy dose Lamictal. Mange går til han kun for medikamentene og får øvrig behandling et annet sted (offentlig).

Endret 23. august 2013 av issomethingwrong

[Gjest]

1) Nei, men jeg har vært hos fysio der (hos Psykia AS). I tillegg har jeg snakket med han på telefon. Jeg tror han er blant Norges beste på BP2 (som jeg ikke har).

 

2) En måneds tid.

 

3) Første time koster 5.250 kroner. Da tar han alle relevante tester og sender deg også til Rikshospitalet for EEG av hjernen. Han mener at visse utslag der kan bety en form for BP som han behandler med høy dose Lamictal. Mange går til han kun for medikamentene og får øvrig behandling et annet sted (offentlig).

Uff det var så dyrt ja.. da er nok den muligheten utelukket. Og psykiater på dps her jeg bor har ikke tatt meg alvorligste så det er heller ingen mulighet. Men takk for at du tok deg tid å svare

[mariaflyfly]

Jeg har ingen erfaring med behandleren du nevner, men jeg stusser litt over at du ser ut til å tenke at han er mannen med mirakelkuren.

 

Hva er det denne behandleren kan gjøre for deg som ikke din nåværende behandler kan? Hvorfor tenker du at det er gunstig for deg å ha en behandler som er såpass langt unna hjemstedet ditt? 

 

Slik jeg har forstått dine innlegg i det siste, har du vært uenig med din behandler. Hva skjer dersom behandleren i Oslo vil mene det samme som din nåværende behandler?

 

Bare noen løse tanker.

[Gjest]

Jeg har ingen erfaring med behandleren du nevner, men jeg stusser litt over at du ser ut til å tenke at han er mannen med mirakelkuren.

 

Hva er det denne behandleren kan gjøre for deg som ikke din nåværende behandler kan? Hvorfor tenker du at det er gunstig for deg å ha en behandler som er såpass langt unna hjemstedet ditt? 

 

Slik jeg har forstått dine innlegg i det siste, har du vært uenig med din behandler. Hva skjer dersom behandleren i Oslo vil mene det samme som din nåværende behandler?

 

Bare noen løse tanker.

Det var som jeg skrev for medisinspørsmål/behandling, ikke annen behandling

[stjernestøv]

Uff det var så dyrt ja.. da er nok den muligheten utelukket. Og psykiater på dps her jeg bor har ikke tatt meg alvorligste så det er heller ingen mulighet. Men takk for at du tok deg tid å svare

Må være rik for å gå til han da.

[Gjest]

Må være rik for å gå til han da.

Ja.. har ikke penger til det jeg iallefall. Hadde jeg fått lån, skulle jeg gledelig tatt opp det for å få komme inn til han. Men er under gjeldsordning, så det er ingen mulighet for det.

Men det er jo fint at de som har råd til det får den hjelpen de sårt trenger da.

Endret 23. august 2013 av hww

[stjernestøv]

Ja.. har ikke penger til det jeg iallefall. Hadde jeg fått lån, skulle jeg gledelig tatt opp det for å få komme inn til han. Men er under gjeldsordning, så det er ingen mulighet for det.

Men det er jo fint at de som har råd til det får den hjelpen de sårt trenger da.

 

Ja de rike ruler

[ISW]

Ja.. har ikke penger til det jeg iallefall. Hadde jeg fått lån, skulle jeg gledelig tatt opp det for å få komme inn til han. Men er under gjeldsordning, så det er ingen mulighet for det.

Men det er jo fint at de som har råd til det får den hjelpen de sårt trenger da.

 

Du er det også ja.. Det hørtes ikke bra ut.

Du kan jo trøste deg med at etter 5 år er alt oppgjort :-)

 

Men, vil du ikke greie å fremskaffe 5.250 kroner på et vis? Jeg mener, det vil jo kunne forandre livet ditt fullstendig.

 

Er det noen som ville kunne hjelpe deg?

[cabret]

Men, vil du ikke greie å fremskaffe 5.250 kroner på et vis? Jeg mener, det vil jo kunne forandre livet ditt fullstendig.

Nå husker ikke jeg hvilke(n) diagnose hww har, men er det noe jeg selv (BPII + generalisert angst) har lært, er det at den viktigste faktoren for bedring er å stå behandlingsløpet ut. Og at det sjelden er en god idé å oppsøke flere behandlere samtidig.

 

Jeg mener naturligvis ikke at man i årevis skal bli værende i behandling som åpenbart er ineffektiv, men den vurderingen bør ikke tas når man er inne i en vanskelig periode. Om jeg hadde fått gjennomslag for de tankene jeg hadde om min egen behandling i depressive eller hypomane faser, hadde jeg aldri klart meg så bra som jeg gjør i dag.

 

Om jeg var hww, ville jeg ha fortsatt hos min faste behandler og fulgt dennes råd så langt som mulig. Om jeg i en fase som ikke var preget av stormende følelser, fortsatt var misfornøyd med vedkommendes behandlingsopplegg, ville jeg bedt om en second opinion – men da for det totale behandlingsopplegget, ikke kun medisiner.

[Gjest]

Du er det også ja.. Det hørtes ikke bra ut.

Du kan jo trøste deg med at etter 5 år er alt oppgjort :-)

 

Men, vil du ikke greie å fremskaffe 5.250 kroner på et vis? Jeg mener, det vil jo kunne forandre livet ditt fullstendig.

 

Er det noen som ville kunne hjelpe deg?

Vi er over halveis i den prosessen og det er ikke slik at vi blir gjeldfri etter 5 år - det er en avtale med kreditorer vi har at vi betaler et lite beløp til hver enkelt hver mmd i fem år for å komme på rett kjøl. Vi har ikke så mye gjeld, totalt 300 000,- i starten, og vi har samtidig 5 års avdragsfrihet på boliglånet. Når de 5 årene er over er det meningen vi skal betjene resten av gjelda selv, da målet var at vi begge skulle kommet ut i fast jobb og vi trengte tid på å bygge oss opp økonomisk.

For øvrig valgte vi å prioritere ferie i sommer, og vi har pga det levd sparsommelig i tiden etterpå - noe vi regner med å måtte gjøre frem til jul. Så nei, det er ikke rom for en slik mulighet. Men at det er en investering i helsa er jeg sikker på at det er.

[TulleKoppen]

Hvis en ferie gjør mer nytte enn konsultasjon hos denne "superspesialisten", så er det nok bortkastede penger... 

 

Mener ikke noe vondt med å skrive dette. Da jeg leste om dette fikk jeg selv lyst tli å brenne penger på superspesialister...

[Gjest]

Hvis en ferie gjør mer nytte enn konsultasjon hos denne "superspesialisten", så er det nok bortkastede penger... 

 

Mener ikke noe vondt med å skrive dette. Da jeg leste om dette fikk jeg selv lyst tli å brenne penger på superspesialister...

Vi får se neste år. Da kan det bli en mulighet.

[ISW]

Det er egentlig veldig enkelt.

 

Man kan velge en behandler som gjør at man har det "OK", eller man kan velge en behandler som gjør at man blir frisk.

 

Jeg mener at i det sistnevnte tilfellet er det verdt å bruke det man kan på å få behandlingen. Livet er så utrolig mye verdt, og det samme blir jo arbeidsevnen når man blir frisk, hvis man skal måle det i kroner.

 

Som NHD vel sa: Bedre å bruke penger på en superspesialist enn en middelhavsfarer.

[cabret]

Ja, det hadde i hvert fall vært veldig enkelt hvis man til enhver tid visste hvem som gjorde en OK jobb, og hvem som gjorde en strålende jobb. ("Frisk" er det ikke alle som kan bli - jeg er for eksempel symptomfri akkurat nå, men grunnlidelsen har jeg likefullt.) Men noen ganger (jeg vet ikke om dette er tilfellet her) må man ta tiden til hjelp for å avgjøre hvem som er hvem.

 

Jeg har hatt behandlere jeg har likt svært godt – uten at behandlingen gjorde meg det minste bedre. Jeg har hatt behandlere jeg har vært kraftig uenig med og følt meg misforstått av – og opplevd at opplegget faktisk hjalp likevel. Men det tok tid. Ikke alle lidelser har en quick fix. På den andre siden finnes det lidelser der det åpenbart er bortkastede ressurser å gå i årelang behandling. Eller der det åpenbart er viktigst å få medisineringen på plass før man kan vurdere hvilken oppfølging pasienten deretter trenger.

 

Poenget denne gangen var bare at beslutninger om behandlingsendringer – og spesielt hvis det, som i dette tilfellet, dreier seg om en behandling som man egentlig ikke har råd til – neppe bør treffes i en periode der man føler seg nedfor, demotivert og tviler på om behandling egentlig har noe for seg. En depresjon kan i seg selv være en feilkilde i vurderingen av hvorvidt nåværende behandling fungerer.

[TulleKoppen]

Ja, det er vel så enkelt under premisset om at (adekvat) medisinering kan løse alt...

[frosken]

Jeg tror du prioriterer feil om du velger å oppsøke folk som Kvakkestad. Du har vært vurdert av kompetent psykiater tidligere, og om du ønsker endring i medisinering så kan din fastlege ta kontakt med spesialist.

 

Jeg har ingen tro på at alle dine vansker kan medisineres bort. Affektive svingninger kan medisineres, personlighetsproblematikken må løses på andre måter.

[frosken]

Det er egentlig veldig enkelt.

 

Man kan velge en behandler som gjør at man har det "OK", eller man kan velge en behandler som gjør at man blir frisk.

 

Jeg mener at i det sistnevnte tilfellet er det verdt å bruke det man kan på å få behandlingen. Livet er så utrolig mye verdt, og det samme blir jo arbeidsevnen når man blir frisk, hvis man skal måle det i kroner.

 

Som NHD vel sa: Bedre å bruke penger på en superspesialist enn en middelhavsfarer.

 

Her mener jeg du gir et dårlig råd. Det er ingen grunn til å tro at selv superspesialister kan medisinere bort personlighetsrelaterte vansker.

[frosken]

Nå husker ikke jeg hvilke(n) diagnose hww har, men er det noe jeg selv (BPII + generalisert angst) har lært, er det at den viktigste faktoren for bedring er å stå behandlingsløpet ut. Og at det sjelden er en god idé å oppsøke flere behandlere samtidig.

 

Jeg mener naturligvis ikke at man i årevis skal bli værende i behandling som åpenbart er ineffektiv, men den vurderingen bør ikke tas når man er inne i en vanskelig periode. Om jeg hadde fått gjennomslag for de tankene jeg hadde om min egen behandling i depressive eller hypomane faser, hadde jeg aldri klart meg så bra som jeg gjør i dag.

 

Om jeg var hww, ville jeg ha fortsatt hos min faste behandler og fulgt dennes råd så langt som mulig. Om jeg i en fase som ikke var preget av stormende følelser, fortsatt var misfornøyd med vedkommendes behandlingsopplegg, ville jeg bedt om en second opinion – men da for det totale behandlingsopplegget, ikke kun medisiner.

Her synes jeg du gir svært gode råd :-)

[ISW]

Her mener jeg du gir et dårlig råd. Det er ingen grunn til å tro at selv superspesialister kan medisinere bort personlighetsrelaterte vansker.

Det var ikke snakk om personlighetsrelaterte vansker. Det var snakk om BP.

Og den må vel nesten medisineres bort siden den er en biologisk skade.