Jernteppe hos psykiater

[Nøtteskall]

Jeg skal til psykiateren min i morgen. Det typiske dagen før jeg skal dit er at jeg ikke greier å finne på noe å snakke om. Alt virker så idiotisk. Jeg har jo virkelig problemer men har i tillegg problemer med å snakke om disse følelsene.

 

Hvordan er det for dere andre som går i behandling her ?, føler dere at dere står bom fast, og ikke aner hvordan dere skal gripe an problemene videre.

 

Jeg er deprimert og føler for å si noe, men vet ikke helt hva. Hun er håpet mitt nemlig. Jeg vil ikke gi opp det nå. Jeg kan ikke det.

 

Jeg får ta meg noen øl nå i kveld og prøve å finne fram ord. Ord som jeg mangler helt nå, men idiotisk å drikke for å se følelsene sine litt tydeligere fra å skimte de gjennom trærne til  å greie å i det hele tatt få fram hele setninger som kan beskrive et fenomen, og å se ting i sammenheng. Jeg assosierer mye, følelser dukker opp i hytt og pine uten å forstå noe om hvorfor de kommer.  

 

Er jeg rett og slett dum siden jeg strever med dette?, er det normalt å anstrenge seg slik jeg gjør.  Hva sier man når man er så nedstemt at tankene ikke flyter normalt.

Alt blir oppstykket og delt inni hodet. Kanskje er det heller ikke så lurt å fortelle om de tankene jeg fikk etter å ha drukket en øl, kanskje er det bare dumme tanker som ikke er relevant for noe. Kanskje er ikke de tankene mine egentlige riktige tanker som er meg. men bare promilletanker. Er det helt feil å ta sen en øl nå?

 

 

Komplisert å gå i terapi - virkelig.

[Captain Cheeseheart]

Kan du ikke si det du har sagt her nå, da? Så finner sikkert psykiatern på noen kloke oppfølgningsspørsmål.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er feil å ta seg en øl (for deg, nå).

 

Neste time tar du noen notater. På slutten av timen spør du om det er noe spesielt som behandler vil at du skal fokusere på til neste time. Så tar du frem dette allerede samme ettermiddag eller dagen etter. Deretter hver dag hvor du føyer til nye tanker du vil drøfte.

 

Det koster innsats å gå i psykoterapi.

 

Av måneskinn gror ingenting.

[Nøtteskall]

Du har nok rett NHD, dårlig vane å ta seg en øl for noe sånt. Men det var så kjipt nå, og nå er det uansett for sent til å gjøre noe med akkurat det. Jeg blir jo på en måte en annen med promille. Men det er jeg også redd for, om jeg er mest meg selv med promille eller mest meg selv uten promille :-)

 

Til nå har jeg hatt en kjempefint samarbeid med denne dama, og jeg liker henne. Det er kanskje også problemet, er redd for at jeg ikke skal få det til, at jeg ikke blir noe bedre, at jeg blir oppgitt av systemet. Jeg prøver å være det flinke pasienten, vil virkelig få til noe.

 

Men det er ordentlig vanskelig, og ordentlig tøft. Man må virkelig gå i seg selv, med følelser og innrømmelser man ikke liker så godt å komme med.

[cilie]

Du har nok rett NHD, dårlig vane å ta seg en øl for noe sånt. Men det var så kjipt nå, og nå er det uansett for sent til å gjøre noe med akkurat det. Jeg blir jo på en måte en annen med promille. Men det er jeg også redd for, om jeg er mest meg selv med promille eller mest meg selv uten promille :-)

 

Til nå har jeg hatt en kjempefint samarbeid med denne dama, og jeg liker henne. Det er kanskje også problemet, er redd for at jeg ikke skal få det til, at jeg ikke blir noe bedre, at jeg blir oppgitt av systemet. Jeg prøver å være det flinke pasienten, vil virkelig få til noe.

 

Men det er ordentlig vanskelig, og ordentlig tøft. Man må virkelig gå i seg selv, med følelser og innrømmelser man ikke liker så godt å komme med.

Jeg synes også du kan si det du skrev i innledningsinnlegget ditt. Så har du jo fortsatt tid til å notere noen stikkord. Hva har skjedd siden sist? Hva ønsker du å snakke om i timen? Har du noen spørsmål?

[Nøtteskall]

Jeg synes også du kan si det du skrev i innledningsinnlegget ditt. Så har du jo fortsatt tid til å notere noen stikkord. Hva har skjedd siden sist? Hva ønsker du å snakke om i timen? Har du noen spørsmål?

Jeg har sikkert egentlig en masse som jobber langt bak i hjernen uten å være i min bevissthet akkurat nå. Men skal prøve å anstrenge meg litt her, og forhåpentligvis kommer refleksjoner fram så jeg får tak i dem. Men hjernen jobber virkelig tregt i kveld.

[Captain Cheeseheart]

Kjenner til dette. Kanskje man finner ut at man må ta opp ting A, men 5 min senere så høres A helt fremmed ut for deg, slik at man går bort i fra dette... og etter 10 runder med forskjellige ting, ja, fra A til I (ellerno!), så blir man bare oppgitt og sliten. Resignert. Hvis dette er en sykdom, så er det en vond en.

[stjernestøv]

Jeg skal til psykiateren min i morgen. Det typiske dagen før jeg skal dit er at jeg ikke greier å finne på noe å snakke om. Alt virker så idiotisk. Jeg har jo virkelig problemer men har i tillegg problemer med å snakke om disse følelsene.

 

Hvordan er det for dere andre som går i behandling her ?, føler dere at dere står bom fast, og ikke aner hvordan dere skal gripe an problemene videre.

 

Jeg er deprimert og føler for å si noe, men vet ikke helt hva. Hun er håpet mitt nemlig. Jeg vil ikke gi opp det nå. Jeg kan ikke det.

 

Jeg får ta meg noen øl nå i kveld og prøve å finne fram ord. Ord som jeg mangler helt nå, men idiotisk å drikke for å se følelsene sine litt tydeligere fra å skimte de gjennom trærne til  å greie å i det hele tatt få fram hele setninger som kan beskrive et fenomen, og å se ting i sammenheng. Jeg assosierer mye, følelser dukker opp i hytt og pine uten å forstå noe om hvorfor de kommer.  

 

Er jeg rett og slett dum siden jeg strever med dette?, er det normalt å anstrenge seg slik jeg gjør.  Hva sier man når man er så nedstemt at tankene ikke flyter normalt.

Alt blir oppstykket og delt inni hodet. Kanskje er det heller ikke så lurt å fortelle om de tankene jeg fikk etter å ha drukket en øl, kanskje er det bare dumme tanker som ikke er relevant for noe. Kanskje er ikke de tankene mine egentlige riktige tanker som er meg. men bare promilletanker. Er det helt feil å ta sen en øl nå?

 

 

Komplisert å gå i terapi - virkelig.

Jeg finner ikke på noe å si hos min behandler, kanskje et tegn på at det er på tide å gi seg? Det er hva jeg tenker om saken, når en er helt tom.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg ville startet med å skrive det du skrev her:

 

 

Jeg assosierer mye, følelser dukker opp i hytt og pine uten å forstå noe om hvorfor de kommer.  

 

Er jeg rett og slett dum siden jeg strever med dette?, er det normalt å anstrenge seg slik jeg gjør.  Hva sier man når man er så nedstemt at tankene ikke flyter normalt.

Alt blir oppstykket og delt inni hodet. 

 

Det sier jo mye.

 

Jeg skrev alltid lister, lange spørsmålslister, nå snakker jeg mer fritt, syns det blir mindre planmessig og mindre lærerikt, sånn bare snakke, helt uten manus/tekst, men min psykiater syns dette er fin trening for meg.

 

Jeg ser at mitt barn har fått en flott samtalebok på barne-habiliteringen, hvor man går teoretisk og planmessig gjennom alt av følelser, mennesker, relasjoner osv..

 

Jeg lurer på hvorfor man ikke bruker slike redskap i arbeide med voksne?

[FjellOgDalar]

Synes du skal skrive ut startinnlegget ditt til psykiateren din, for der er du ganske klar på hva du synes er vanskelig.

 

Jeg får også fort jærnteppe hos psykologen min, men jeg tror det er en forsvarmekansisme jeg har - for å rømme unna det jeg opplever som vanskelig å jobbe med. Det er akkurat som om noe bare kommer der og kutter av forbindelsen til tankene mine. Eneste som hjelper meg er å skrive - uten promille. Pro Milla er meget skummel å rote med. Jeg mener ikke å preike moral til deg,  men jeg har selv skremmende dårlige erfaringer med alkoholbruk når jeg sliter. Fyll bare forsterke all fortvilelse etter hvert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg finner ikke på noe å si hos min behandler, kanskje et tegn på at det er på tide å gi seg? Det er hva jeg tenker om saken, når en er helt tom.

Jeg tenker at det kan være på tide med en pause.

[stjernestøv]

Jeg tenker at det kan være på tide med en pause.

Enig, kan ta en pause