Spis sjokolade og gå ned i vekt

[Gjest]

En liten trøst når jeg nå skal gjøre et forsøk på å gå ned i vekt.

 

Dette er dessuten mine tidligere erfaringer også.  Er jeg for streng med meg selv så klarer jeg det ikke.  De gangene jeg har klart å gå ned og holdt vekten nede så har jeg tillatt meg begrenset mengde sjokolade og kake. 

 

Så nå får jeg bare håpe at jeg klarer det igjen.

 

http://www.kk.no/923683/spis-sjokolade-og-gaa-ned-i-vekt

[stjernestøv]

En liten trøst når jeg nå skal gjøre et forsøk på å gå ned i vekt.

 

Dette er dessuten mine tidligere erfaringer også.  Er jeg for streng med meg selv så klarer jeg det ikke.  De gangene jeg har klart å gå ned og holdt vekten nede så har jeg tillatt meg begrenset mengde sjokolade og kake. 

 

Så nå får jeg bare håpe at jeg klarer det igjen.

 

http://www.kk.no/923683/spis-sjokolade-og-gaa-ned-i-vekt

Nei sjokolade skal jeg ikke spise før jul, da skal jeg unne meg litt. Nå skal jeg ned

[Gjest]

Nei sjokolade skal jeg ikke spise før jul, da skal jeg unne meg litt. Nå skal jeg ned

Vi må vel alle finne vår måte og klare det på, så forskjellige som vi er.  Min erfaring er at jeg ikke må være for streng på det jeg liker.  Jeg kan kanskje klare å gå ned noen kilo når jeg nekter meg alt som er godt,  men faller jeg for fristelsen en gang så mister jeg kontrollen totalt.  Derfor har jeg funnet ut at det er bedre for meg å unne meg litt i begrenset mengde.  Men tiden vil vise om jeg klarer det denne gang.

[stjernestøv]

Vi må vel alle finne vår måte og klare det på, så forskjellige som vi er.  Min erfaring er at jeg ikke må være for streng på det jeg liker.  Jeg kan kanskje klare å gå ned noen kilo når jeg nekter meg alt som er godt,  men faller jeg for fristelsen en gang så mister jeg kontrollen totalt.  Derfor har jeg funnet ut at det er bedre for meg å unne meg litt i begrenset mengde.  Men tiden vil vise om jeg klarer det denne gang.

Det er bra du har funnet din måte å klare det på, lykke til

[Gjest]

Det er bra du har funnet din måte å klare det på, lykke til

Vi får nå se om jeg klarer det denne gang da.

[stjernestøv]

Vi får nå se om jeg klarer det denne gang da.

Ja får nå se om jeg klarer det og, vi får bare stå på så godt vi kan

[Gjest]

Ja får nå se om jeg klarer det og, vi får bare stå på så godt vi kan

Ja, vi får gjøre det.  På hver vår måte  Husk å alltid ha et glass vann fremme.  Uansett fremgangsmåte så demper det sultfølelsen en liten stund når du drikker vann.

[Bella Dotte]

Dette er et typisk eksempel på tullete, spekulativ, lettvint og farlig journalistikk. Det er lite trolig at å kunne "gå ned i vekt ved å spise sjokolade" gjelder for de som spiser store mengder sjokolade hver dag. Én nonstop om dagen vil ikke ødelegge slankekuren til noen. Men det er heller ingen som sliter med vekta, som spiser én nonstop... Det sier seg selv. Hvis man fjerner alt man liker fra kostholdet, mister man straks motivasjonen, og det er lett å falle tilbake til gamle vaner.

 

Jeg skulle likevel likt å visst om det er mulig for meg å lære å spise sjokolade med måte, når jeg har nådd min idealvekt. Det går fint å spise sunt, jeg koser meg med god mat og føler ikke at jeg forsaker noe. Tvertimot legger jeg ekstra flid i matlagingen når jeg ikke lever på drittmat og det virker nå helt absurd å kalle det å spise drittmat å "unne seg". Jeg kan ikke røre snop eller snacks uten at det sklir ut, da kommer suget tilbake, det er verre enn å være alkoholiker! For mat må man jo ha, og man får ikke den samme forståelsen som en som er redd for å misbruke alkohol. Og det er ikke noe særlig å måtte takke nei når man blir budt av vennlighet. Jeg har tenkt at jeg kan si at jeg ikke tåler det? Det er jo sant. Men jeg kan bli så fristet av å eksponeres for dette, at jeg kaster meg over tilsvarende når jeg er alene, uansett om jeg har falt for fristelsen eller ikke. Dette er veldig skamfullt for meg, og vanskelig å forklare for verter og vertinner og andre som bare mener vel.

[Gjest Xtra]

''– Nøkkelen er å ha et avslappet forhold til mat, og spise litt av det du liker, sier Aylott.''

 

Så lett - og så vanskelig. De aller fleste av oss vet at dersom vi klarte å halvere utskeielsene og trene dobbelt så mye, ville resultatene vise seg.

 

Men seriøst - har absolutt tro på å unne seg noe, så man ikke risikerer fråtsing.

 

Har selv god erfaring med middelhavskosthold (typisk lavcarbo light, med mye fisk og veldig variert), og skulle ønske jeg klarte å gjennomføre det i hverdagen. Ikke så lett - særlig ikke med barn som hverken er veldig glad i fisk eller grønnsaker.

[Gjest]

Dette er et typisk eksempel på tullete, spekulativ, lettvint og farlig journalistikk. Det er lite trolig at å kunne "gå ned i vekt ved å spise sjokolade" gjelder for de som spiser store mengder sjokolade hver dag. Én nonstop om dagen vil ikke ødelegge slankekuren til noen. Men det er heller ingen som sliter med vekta, som spiser én nonstop... Det sier seg selv. Hvis man fjerner alt man liker fra kostholdet, mister man straks motivasjonen, og det er lett å falle tilbake til gamle vaner.

 

Jeg skulle likevel likt å visst om det er mulig for meg å lære å spise sjokolade med måte, når jeg har nådd min idealvekt. Det går fint å spise sunt, jeg koser meg med god mat og føler ikke at jeg forsaker noe. Tvertimot legger jeg ekstra flid i matlagingen når jeg ikke lever på drittmat og det virker nå helt absurd å kalle det å spise drittmat å "unne seg". Jeg kan ikke røre snop eller snacks uten at det sklir ut, da kommer suget tilbake, det er verre enn å være alkoholiker! For mat må man jo ha, og man får ikke den samme forståelsen som en som er redd for å misbruke alkohol. Og det er ikke noe særlig å måtte takke nei når man blir budt av vennlighet. Jeg har tenkt at jeg kan si at jeg ikke tåler det? Det er jo sant. Men jeg kan bli så fristet av å eksponeres for dette, at jeg kaster meg over tilsvarende når jeg er alene, uansett om jeg har falt for fristelsen eller ikke. Dette er veldig skamfullt for meg, og vanskelig å forklare for verter og vertinner og andre som bare mener vel.

Det er begrenset mengde sjokolade.  Men det er noen som ikke klarer å spise begrenset mengde som må holde seg helt borte fra det.  Men min erfaring er at det for meg er bedre å spise litt av det jeg liker enn å kutte det helt ut.

[Bella Dotte]

Men det er noen som ikke klarer å spise begrenset mengde som må holde seg helt borte fra det.

 

Ja, jeg er blant dem, men det virker som vi er ganske få? Har faktisk aldri hørt om det før. Jeg er nok en form for allergisk. Reagerer atypisk på godis... som på kaffe, alkohol og sentralstimulerende... Har inntrykk av at folk blir oppkvikket av sukker, men jeg blir slapp. Ikke etter en stund, som vanlige folk, men med en gang! Litt rart å si at jeg ikke tåler det... for jeg blir aldri kvalm av sjokolade ol., og normalt blir man kvalm når man får i seg noe man ikke tåler, men med meg er det omvendt, jeg kan spise ubegrensede mengder. Det bare sklir ned

Endret 22. oktober 2013 av Bella Dotte

[Bella Dotte]

Jeg har funnet et par artikler om sukkeravhengighet nå, og det var blink

 

http://sostrenes.blogspot.no/2012/04/5april-taler-jeg-ikke-sukker.html

http://www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article557069.ece

 

Jeg har jo kalt dette "sukkersyke" - ikke så galt tenkt.

 

Jeg klarer ikke å lese mer nå, jeg må "fordøye" det...

 

Ikke så rart at velmenende venner lett kan sabotere opplegget, når ikke alle har det sånn og man ikke er klar over det selv engang. Det var ikke av ond vilje min venn ga meg den isen i november 2006, som fikk hele den nye livsstilen min til å velte...! Han forsto bare ikke...

Endret 22. oktober 2013 av Bella Dotte

[Gjest]

Jeg har funnet et par artikler om sukkeravhengighet nå, og det var blink

 

http://sostrenes.blogspot.no/2012/04/5april-taler-jeg-ikke-sukker.html

http://www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article557069.ece

 

Jeg har jo kalt dette "sukkersyke" - ikke så galt tenkt.

 

Jeg klarer ikke å lese mer nå, jeg må "fordøye" det...

 

Ikke så rart at velmenende venner lett kan sabotere opplegget, når ikke alle har det sånn og man ikke er klar over det selv engang. Det var ikke av ond vilje min venn ga meg den isen i november 2006, som fikk hele den nye livsstilen min til å velte...! Han forsto bare ikke...

Jeg tok testen.  Og ja, jeg er sukkeravhengig.  Likevel har jeg dårlig erfaring med slanking som nekter meg alt søtt.  Er jeg så streng med meg selv skal det bare en bitte liten utskeielse til før jeg mister kontrollen totalt.  Og den har kommet mange uker uten sukker.  Så jeg velger å unne meg litt. Men det må ikke være noe som er lett å overspise.  Mørk kokesjokolade er lettere å begrense enn bamsemums.  Der kan hele posen gå ned. Vi kjenner oss vel best selv etterhvert, og vet litt hva som må til for å klare det.  Men det jeg synes er merkelig er at selv om jeg bruker samme metode så kan det gå ganske lett enkelte ganger, mens andre ganger er det helt umulig.  Jeg tror det er flere faktorer som påvirker om vi lykkes.

[Bella Dotte]

Ja, det kan sikkert være mange ukjente faktorer. Og det er viktig å lære seg selv å kjenne og sette spørsmålstegn ved "vedtatte sannheter" hvis man føler at det er noe som skurrer!

 

Jeg skjønner at jeg ikke kan røre slikt som fruktyoghurt eller vafler. Jeg er nødt til å være streng! Men jeg vil ikke si at det er å forsake noe. Jeg verken kan eller vil eller trenger kutte ut frukt, ris, pasta.

 

Det jeg ser for meg som et mulig problem (men som kanskje ikke er et problem) er å måtte fornærme "vertskap" ved å ikke spise hvis de byr på noe jeg ikke kan spise... og slike situasjoner hvor det er vanlig å kjøpe noe godt og dele seg imellom, som kinotur og grilling. Jeg ser for meg at jeg kan bli sint hvis noen nøder meg, og så sprekker jeg likevel og blir forferdelig lei meg...!

[Gjest]

Ja, det kan sikkert være mange ukjente faktorer. Og det er viktig å lære seg selv å kjenne og sette spørsmålstegn ved "vedtatte sannheter" hvis man føler at det er noe som skurrer!

 

Jeg skjønner at jeg ikke kan røre slikt som fruktyoghurt eller vafler. Jeg er nødt til å være streng! Men jeg vil ikke si at det er å forsake noe. Jeg verken kan eller vil eller trenger kutte ut frukt, ris, pasta.

 

Det jeg ser for meg som et mulig problem (men som kanskje ikke er et problem) er å måtte fornærme "vertskap" ved å ikke spise hvis de byr på noe jeg ikke kan spise... og slike situasjoner hvor det er vanlig å kjøpe noe godt og dele seg imellom, som kinotur og grilling. Jeg ser for meg at jeg kan bli sint hvis noen nøder meg, og så sprekker jeg likevel og blir forferdelig lei meg...!

Det beste hadde jo vært om du kunne unnet deg litt slike ganger.  Men når du vet at du ikke kan det så mener jeg det bør være greit å kunne si at du skal ned i vekt og har vanskelig for å begrense deg når du først har begynt å spise godt.  Derfor velger du å holde deg helt borte fra det. 

[Bella Dotte]

Takk for godt tips, det var en grei og real måte å si det på - som jeg ikke hadde tenkt på

(Jeg har en tendens til å vikle meg inn i lange utredninger og unnskyldninger isteden.)