Gå til innhold

Tidspunkt - Salg av bolig


Anbefalte innlegg

Du har ikke mulighet til å leie noe annet til dere får solgt? Ingen venninner du kan bo hos en stund? Slektninger? Ingen du kjenner til som har en hybel stående? Alt må jo være bedre enn det der.

Joda, jeg bare orker ikke tanken på det heller. Men får eventuelt sjekke opp mellomfinansiering.

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  •  cilie

    20

  • Lillemus

    7

  • Kayia

    5

  • frosken

    3

Mest aktive i denne tråden

Ikke kjøp noe nytt før du har solgt. Markedet er i endring. Min megler mente vår bolig var lettsolgt, og før vi har hatt visningshelg nr 3 ber melger oss om  å vurdere å sette ned prisen et solid hakk. Man vet altså ingenting før man har pengene på bordet :/ Tradisjonelt er våren et godt tidspunkt å selge. Men i følge det jeg har lest er det ventet et tregt boligmarkedet til neste år, så vet ikke om vi får "vår" effekten etter jul. Det er vel også mange boliger ute, da mange vil ha med seg de gode prisene når de selger. 



Anonymous poster hash: 60dc9...81e

Ikke kjøp noe nytt før du har solgt. Markedet er i endring. Min megler mente vår bolig var lettsolgt, og før vi har hatt visningshelg nr 3 ber melger oss om  å vurdere å sette ned prisen et solid hakk. Man vet altså ingenting før man har pengene på bordet :/ Tradisjonelt er våren et godt tidspunkt å selge. Men i følge det jeg har lest er det ventet et tregt boligmarkedet til neste år, så vet ikke om vi får "vår" effekten etter jul. Det er vel også mange boliger ute, da mange vil ha med seg de gode prisene når de selger.  Anonymous poster hash: 60dc9...81e

Takk for svar og lykke til med salget!

Ja, det er den usikkerheten vedr pris, som gjør at vi egentlig vil vente med noe nytt. Samtidig er det objekter ute nå som er interessante. Får vi takst eller mer her, vil vi begge selge. Blir det mye under, vil en av oss heller kjøpe selv.

Takk for perspektivet. Nå har jeg akkurat avlyst en veldig artig kveld med kollegaer pga krangling her. Jeg blir helt handlingslammet og greier ingenting. Jeg har null å gå på, før jeg bare legger meg ned og gråter og får intense magesmerter. Selv om han har bestemt seg for å gå videre, så må han grave i gammel dritt og "bevise" hvordan jeg er. Rett før jeg skal dra. Så det er uutholdelig i mitt eget hjem.

Og han skal du dra på en deilig kort tur med?

Og han skal du dra på en deilig kort tur med?

Ja, jeg skjønner det spørsmålet. Men jeg gleder meg faktisk nå. Vi har levd sammen over halve livet mitt, og jeg er så glad i han- selv om det stort sett bare er leven her. Han har voldsomme humørsvigninger og jeg er halvdeprimert..... Han kom hjem i 6-tida på morgenen. Men det har vært husfred siden.

Annonse

Nå kjenner jeg ikke din historie, men støtter Lillemus i at livet ikke er over fordi om det blir samlivsbrudd! Nå er mitt ganske ferskt ennå, men jeg føler en enorm lettelse over å bo i ny bolig uten eksen, etter å ha bytte-bodd i samme bolig i fire måneder. Håper det varer! Ha ha!

 

Først i ettertid ser jeg hvor utrolig mye jeg har tatt hensyn og tilpasset meg en med stadig større luner. Jeg har vært over-lojal og det har gått på energi, helse og humør løs. Jeg føler meg fri!

 

Og ikke minst har hans oppførsel i de fire månedene bare forsterket rikigheten av bruddet.

Nå kjenner jeg ikke din historie, men støtter Lillemus i at livet ikke er over fordi om det blir samlivsbrudd! Nå er mitt ganske ferskt ennå, men jeg føler en enorm lettelse over å bo i ny bolig uten eksen, etter å ha bytte-bodd i samme bolig i fire måneder. Håper det varer! Ha ha!

 

Først i ettertid ser jeg hvor utrolig mye jeg har tatt hensyn og tilpasset meg en med stadig større luner. Jeg har vært over-lojal og det har gått på energi, helse og humør løs. Jeg føler meg fri!

 

Og ikke minst har hans oppførsel i de fire månedene bare forsterket rikigheten av bruddet.

Takk for at du deler din opplevelse og så fint at du føler sånn! Jeg føler egentlig at livet vil bli mer begrenset ved å være alene. Vi gjør en god del, noe som vil ta slutt siden jeg er alene. Det eneste jeg kan se som positivt er å slå av tv!

Takk for at du deler din opplevelse og så fint at du føler sånn! Jeg føler egentlig at livet vil bli mer begrenset ved å være alene. Vi gjør en god del, noe som vil ta slutt siden jeg er alene. Det eneste jeg kan se som positivt er å slå av tv!

Hva da? Jeg husker at jeg virkelig nøt at jeg bestemte hva som skulle sees på tv, hva jeg skulle ha til middag, hvilken farge jeg skulle male soverommet i, hva jeg skulle gjøre i frihelgene mine, at jeg malte doveggene hvite med middagstallerkenstore lilla prikker - ja, i det hele tatt, JEG bestemte alt i min nye leilighet i mitt nye liv! :)

Hva da? Jeg husker at jeg virkelig nøt at jeg bestemte hva som skulle sees på tv, hva jeg skulle ha til middag, hvilken farge jeg skulle male soverommet i, hva jeg skulle gjøre i frihelgene mine, at jeg malte doveggene hvite med middagstallerkenstore lilla prikker - ja, i det hele tatt, JEG bestemte alt i min nye leilighet i mitt nye liv! :)

Hva da? Han er jo som armen min... I tillegg til at jeg vil føle meg som en looser i alle sammenhenger hvor man er to, økonomisk og ikke minst ifht barn. Hadde jeg vært 5 år yngre, ok, men ikke nå.

 

Fint at du følte det sånn:)

Hva da? Han er jo som armen min... I tillegg til at jeg vil føle meg som en looser i alle sammenhenger hvor man er to, økonomisk og ikke minst ifht barn. Hadde jeg vært 5 år yngre, ok, men ikke nå.

 

Fint at du følte det sånn:)

Hvis det å være single vil få deg til å føle deg som en looser i mange sammenhenger, så tror jeg du trenger å jobbe med selvfølelsen din.  Er du ikke bekymret for at du vil komme til å angre din unngåelsesatferd senere i livet?

Hvis det å være single vil få deg til å føle deg som en looser i mange sammenhenger, så tror jeg du trenger å jobbe med selvfølelsen din.  Er du ikke bekymret for at du vil komme til å angre din unngåelsesatferd senere i livet?

Det var sikkert feil ord og mening- lost - er kanskje mer rett. Jeg har aldri vært alene i voksen alder.

Jeg er mer redd for å angre at ikke dette løste seg.

Det var sikkert feil ord og mening- lost - er kanskje mer rett. Jeg har aldri vært alene i voksen alder.

Jeg er mer redd for å angre at ikke dette løste seg.

Jeg tror at en forutsetning for godt samliv, er at man er i stand til å ha det ok alene.

Annonse

Hva da? Han er jo som armen min... I tillegg til at jeg vil føle meg som en looser i alle sammenhenger hvor man er to, økonomisk og ikke minst ifht barn. Hadde jeg vært 5 år yngre, ok, men ikke nå.

 

Fint at du følte det sånn:)

Jeg er ikke overrasket over beskrivelsen din, men jeg spår at du allerede innen et år ser annerledes på det. Jeg har respekt for at det er vondt å skulle avslutte en relasjon man har levd i gjennom hele ens voksne liv, og jeg har også respekt for at alle brudd ikke oppleves like enkle å avslutte. Jeg tror imidlertid at du ønsket så sterkt at dette skal være it for dere begge at du egentlig ikke helt har sett hvordan dette har vært. Han har ustabilt humør og du er deprimert sier du, og jeg er ikke overrasket. Dere har valgt å leve under et stort press i lang tid, og jeg er lettet på dere begges vegne at dere nå selger huset (bank i bordet).

 

Skal jeg forresten minne deg om hva du sa for 2 år siden? Jo, at det hadde vært annerledes om det skjedde for .... nettopp - 5 år siden! Hehe, et aldri så lite selvbedrag der altså :P Sørg for at du ikke sier det samme om 2 år, men heller "så innmari bra at jeg tok tak i livet mitt for 2 år siden!" :)

 

Helt tilslutt føler jeg for å motsi deg på et par punkter:

For det første er du ingen looser. Den eneste du tramper på om du fortsetter å tenke dét er deg selv, så slutt med det. Tenk heller på alt du fixer :)

 

Og for det andre; Jeg, som har fulgt dette fra din side gjennom et par år (minst?), tenker ikke at dere er hverandres arm. Jeg tenker derimot at dere er en kombinasjon av hverandres krykke og hverandres hamsko ;) 

Det var sikkert feil ord og mening- lost - er kanskje mer rett. Jeg har aldri vært alene i voksen alder.

Jeg er mer redd for å angre at ikke dette løste seg.

Nå er du midt i 30-årene? Jeg var 35 år da jeg ble alene, også for første gang i voksen alder (vi ble i lag veldig unge). Jeg hadde bare godt av det, alle har godt av å klare seg selv og stå på egne bein.

 

Og som Kayia sier - dere er ikke hverandres støtte, dere river ned hverandre, men nekter å innse det. Jeg er veldig spent på hvordan du har det neste jul. :) Tror det går bra jeg!

Nå er du midt i 30-årene? Jeg var 35 år da jeg ble alene, også for første gang i voksen alder (vi ble i lag veldig unge). Jeg hadde bare godt av det, alle har godt av å klare seg selv og stå på egne bein.

 

Og som Kayia sier - dere er ikke hverandres støtte, dere river ned hverandre, men nekter å innse det. Jeg er veldig spent på hvordan du har det neste jul. :) Tror det går bra jeg!

Pst. Jeg tror ikke det er alderen alene som stresser ts. Det er mer det at hun er barnløs i kombinasjon med å være midt i tredveårene slik jeg har skjønt det. Kan godt være at du hadde følt det annerledes om du ikke var tobarnsmor (og selvvalgt sterilisert såvidt jeg husker?) da du og eks avsluttet også?...

Endret av Kayia

Pst. Jeg tror ikke det er alderen alene som stresser ts. Det er mer det at hun er barnløs i kombinasjon med å være midt i tredveårene slik jeg har skjønt det. Kan godt være at du hadde følt det annerledes om du ikke var tobarnsmor (og selvvalgt sterilisert såvidt jeg husker?) da du og eks avsluttet også?...

Jeg sikter til det hun sier at hun synes det er skremmende å skulle bli alene for første gang i voksen alder. :) Men jeg ser jo den at med to unger er man kanskje ikke alene på samme måte, det er faktisk enda mer skremmende - i alle fall synes jeg at det ansvaret var enormt.

Jeg sikter til det hun sier at hun synes det er skremmende å skulle bli alene for første gang i voksen alder. :) Men jeg ser jo den at med to unger er man kanskje ikke alene på samme måte, det er faktisk enda mer skremmende - i alle fall synes jeg at det ansvaret var enormt.

Slik jeg har forstått det er hun redd for at tiden skal gå fra henne, dvs at hun ikke skal rekke å finne et bedre farsevne samt få et par barn før det er for sent. Derfor har hun tenkt at det er bedre å bli :-) Endret av Kayia

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...