Har du venner med Asbergers? Noen tips

[mammanito]

http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

 

 

 

[Bella Dotte]

Hei - den er kjempebra, jeg kjenner meg svært godt igjen

[mammanito]

Hei - den er kjempebra, jeg kjenner meg svært godt igjen

Ja, den var veldig bra denne. Anbefaler alle å lese denne, både de som har Aspergers - og "normale", spesielt de som kjenner folk med Aspergers. 

[mammanito]

Jeg har ikke Aspergers tror jeg, men tidligere sterk sosial angst og sjenanse... men merker jeg til tider har problemer med dette: 

OM Å SNAKKE (SÅNN I DET HELE TATT) 

 

Noen syns det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig slitsomt å snakke. Det er derfor naturlig at de 

nøyer seg med å snakke når de har noe meningsfylt å si. Det kan være svært plagsomt å være 

nødt til å snakke når man ikke vil. Noen ganger kan det være helt umulig, selv om man prøver. 

 

Mange aspergere foretrekker skrift som kommunikasjonsform framfor å prate og kan for eksempel 

ha mye glede av å snakke med andre via internett eller sende tekstmeldinger. Det gir muligheten 

til å kommunisere uten å måtte tenke på øyekontakt, kroppsspråk og andre slitsomme ting. Man 

trenger bare å fokusere på det som faktisk blir sagt (skrevet) og får bedre mulighet til å tenke 

igjennom saker før man kommer med et svar. Å skrive gjør det lettere å formidle følsomme ting 

man ikke hadde greid ansikt til ansikt. 

 

Mange - veldig mange - hater telefoner. De unngår i det lengste å måtte ta en telefon eller unngår 

det totalt. Problemene er mange av de samme som ved en vanlig samtale, men i større grad fordi 

det er enda vanskeligere å vite for eksempel når man skal snakke og ikke. 

 

OM Å HILSE PÅ FOLK 

 

Det kan være mange grunner til at en person med asperger syns det er vanskelig eller unødvendig 

å hilse på folk. 

 

 Det kan være anstrengende å måtte lage lyd med stemmen, særlig hvis man befinner seg i 

en situasjon som allerede er slitsom. 

 

 Man kan rett og slett glemme det. Hvis det er helt åpenbart at du ser ham og han ser deg, 

er det jo ikke nødvendig å si til hverandre at dere gjør det. 

 

 Hvis dere allerede har sagt hei til hverandre tidligere på dagen er det ikke nødvendig å 

gjenta det (særlig ikke hvis man i utgangspunktet er av den oppfatning at hilsing er 

overflødig). 

 

 Å ta hverandre i hånda kan oppfattes som et overtramp mot ens personlige sfære. Det er 

dessuten en ytterst uhygienisk og irrasjonell skikk siden ingen lenger bærer sverd. 

Dessverre er dette vanligvis vanskelig å unngå når man møter nye mennesker. 

[Madelenemie]

 

Jeg har ikke Aspergers tror jeg, men tidligere sterk sosial angst og sjenanse... men merker jeg til tider har problemer med dette: 

OM Å SNAKKE (SÅNN I DET HELE TATT) 

 

Noen syns det er fysisk, mentalt eller følelsesmessig slitsomt å snakke. Det er derfor naturlig at de 

nøyer seg med å snakke når de har noe meningsfylt å si. Det kan være svært plagsomt å være 

nødt til å snakke når man ikke vil. Noen ganger kan det være helt umulig, selv om man prøver. 

 

Mange aspergere foretrekker skrift som kommunikasjonsform framfor å prate og kan for eksempel 

ha mye glede av å snakke med andre via internett eller sende tekstmeldinger. Det gir muligheten 

til å kommunisere uten å måtte tenke på øyekontakt, kroppsspråk og andre slitsomme ting. Man 

trenger bare å fokusere på det som faktisk blir sagt (skrevet) og får bedre mulighet til å tenke 

igjennom saker før man kommer med et svar. Å skrive gjør det lettere å formidle følsomme ting 

man ikke hadde greid ansikt til ansikt. 

 

Mange - veldig mange - hater telefoner. De unngår i det lengste å måtte ta en telefon eller unngår 

det totalt. Problemene er mange av de samme som ved en vanlig samtale, men i større grad fordi 

det er enda vanskeligere å vite for eksempel når man skal snakke og ikke. 

 

OM Å HILSE PÅ FOLK 

 

Det kan være mange grunner til at en person med asperger syns det er vanskelig eller unødvendig 

å hilse på folk. 

 

 Det kan være anstrengende å måtte lage lyd med stemmen, særlig hvis man befinner seg i 

en situasjon som allerede er slitsom. 

 

 Man kan rett og slett glemme det. Hvis det er helt åpenbart at du ser ham og han ser deg, 

er det jo ikke nødvendig å si til hverandre at dere gjør det. 

 

 Hvis dere allerede har sagt hei til hverandre tidligere på dagen er det ikke nødvendig å 

gjenta det (særlig ikke hvis man i utgangspunktet er av den oppfatning at hilsing er 

overflødig). 

 

 Å ta hverandre i hånda kan oppfattes som et overtramp mot ens personlige sfære. Det er 

dessuten en ytterst uhygienisk og irrasjonell skikk siden ingen lenger bærer sverd. 

Dessverre er dette vanligvis vanskelig å unngå når man møter nye mennesker. 

 

Hei!

 

Du skriver jo så mye som jeg tenker selv, særlig det med å hilse:-)

 

Har du ikke asperger?

[mammanito]

Kjenner meg igjen i en del annet og, 

overfølsomhet for lys/lyder osv......

Eneste er at jeg er veldig empatisk av meg, nesten overempatisk

 

 

[Madelenemie]

Hei!

 

Særlig fordelene du skriver om med skrift er gjeldende for meg.

 

Og at jeg blir sliten av å lage lyd med stemmen

 

At jeg finner det unødvendig inni meg å hilse, det er bare noe jeg må anstrenge meg å gjøre.

 

Og det er lett å glemme... osv

[Madelenemie]

Kjenner meg igjen i en del annet og, 

overfølsomhet for lys/lyder osv......

Eneste er at jeg er veldig empatisk av meg, nesten overempatisk

Hei!

 

Jeg var oversympatisk som barn og ung, derfor dro jeg ut i verden for å ordne opp, både i slummen og krigen og på havet, syns jeg måtte gjøre mitt. Enten det var for dyr, mennesker eller miljø.

 

Men empati har jeg lite av. Jeg må alltid forstå at andre har det vondt og lider, og det må være tydelig for meg.

[mammanito]

Hei!

 

Særlig fordelene du skriver om med skrift er gjeldende for meg.

 

Og at jeg blir sliten av å lage lyd med stemmen

 

At jeg finner det unødvendig inni meg å hilse, det er bare noe jeg må anstrenge meg å gjøre.

 

Og det er lett å glemme... osv

med meg tror jeg det er mest angst.... angst for å ikke være bra nok, for at andre ikke liker meg.... F.eks. er det ikke alltid jeg hilser først hvis jeg ikke er trygg på personen, redd for at de ikke hilser tilbake... Jeg har blitt mye bedre på det nå, fått bedre selvtillit. Før kunne jeg late som jeg ikke så personen for å slippe å hilse først. Hilste selvsagt tilbake om de hilste først. Men nå hilser jeg ofte først da. Men føler jeg er litt i tvil på jobb når jeg møter personen flere ganger, det blir jo litt dumt å hilse hver gang når vi allerede har hilst på morgenen, men da nikker eller smiler jeg i stedet  

[mammanito]

Og jeg liker ikke overfladiske samtaler i lengden - såkalt tørrprat, det kjeder meg.... 

Føler jeg blir sliten. F.eks. i selskap med folk jeg ikke kjenner og bare tørrprat og svada.... 

Da føler jeg for å gå tidlig. I alle fall hvis dette kanskje er personer jeg ikke kommer til å møte igjen. Da føles det meningsløst å diskutere histen og pisten med de. Men derimot hvis det viser seg at vi har felles kjente, eller barn i samme alder - og kanskje en grunn til å møtes igjen, ja da kan jeg engasjere meg. Har problemer med å avslutte samtaler da, føler av og til jeg prater for mye. Før turte jeg jo nesten ikke prate,

så har vel ikke helt lært meg å slutte i tide pga det da. Mangler rett og slett sosial trening etter alle de årene som sjenert. 

[Madelenemie]

med meg tror jeg det er mest angst.... angst for å ikke være bra nok, for at andre ikke liker meg.... F.eks. er det ikke alltid jeg hilser først hvis jeg ikke er trygg på personen, redd for at de ikke hilser tilbake... Jeg har blitt mye bedre på det nå, fått bedre selvtillit. Før kunne jeg late som jeg ikke så personen for å slippe å hilse først. Hilste selvsagt tilbake om de hilste først. Men nå hilser jeg ofte først da. Men føler jeg er litt i tvil på jobb når jeg møter personen flere ganger, det blir jo litt dumt å hilse hver gang når vi allerede har hilst på morgenen, men da nikker eller smiler jeg i stedet

Hei!

 

Ok

 

Jeg har ikke tenkt på det før, det er helt andre grunner til at jeg ikke hilser, bare glemmer eller sliten, eller i mine egne tanker.

 

Interessant for derfor skjønner jeg enda bedre hvorfor min psykiater syns det er lett å peke ut de med asperger syndrom.

 

Jeg gjør meg ingen tanker om hva andre tenker om meg, det forutsetter jo theory of mind, noe som ikke jeg tenker på.

[mammanito]

Nei, jeg har nok litt for mange unntak til å¨ha aspergers, men kjenner meg igjen i mye av det da :-)

Men jeg har ironisk sans, selvironi og humoristisk sans, finner fort morsomme poeng. Eneste jeg har problem med er å huske hele vitser - i alle fall å fortelle de. Så å være stand up komiker ligger ikke for meg. Men ellers ler jeg lett og ser lett det morsomme i situasjoner

[Bella Dotte]

Men jeg har ironisk sans, selvironi og humoristisk sans, finner fort morsomme poeng. Eneste jeg har problem med er å huske hele vitser - i alle fall å fortelle de. Så å være stand up komiker ligger ikke for meg. Men ellers ler jeg lett og ser lett det morsomme i situasjoner

 

Sikker på at du ikke er meg??

[mammanito]

Sikker på at du ikke er meg??

Tvillingsjeler