Barnevakttilbud fra besteforeldre?

[PandaAmanda]

Hvor vanlig er det at besteforeldre eller annen familie sier ja til (eller kanskje til og med tilbyr?) å ha ungene en natt eller en helg uten at det er noe spesielt du/dere som foreldre skal gjøre?

Det har aldri skjedd i min familie.

Vi har to barn og får forholdsvis greit barnevakt fra besteforeldrene hvis det er noe spesielt vi skal, men helst bare ett barn av gangen.

Her en dag ytret jeg for min mor at det hadde vært godt å bare ha en alenekveld hjemme, meg og mannen min, uten at det var noe spesielt vi skulle. Det har vært hektisk en god stund her og vi er slitne.

Når vi har "barnefri" fordi vi skal noe er det alltid et stress med å kjøre barn, dusje, gjøre oss klar, dra dit vi skal, komme hjem, sove og hente ungene igjen. Vi er veldig takknemlig for at vi har mulighet til å gjøre dette en gang i blant, men jammen hadde det vært godt å bare være hjemme en kveld også.

"Ja, sånn er det å ha barn!", fikk jeg høre da.

Jo, takk jeg vet jo det Vi ønsket dem og nyter dem hver eneste dag - jeg vet at det er sånn det er å ha barn. Men jeg ser også at mange rundt oss får anledning til å pleie seg selv eller forholdet ved at familien rundt dem tilbyr seg å være barnevakt selv om det ikke er noe spesielt som skal skje.

Det var tydeligvis upopulært å ønske seg noe slikt for min del.

Jeg tipper vi har hatt barnevakt med overnatting 5 ganger på 8 år. Alle gangene har det vært fordi vi skal på noe.

Jeg mener ikke at besteforeldre eller øvrig familie har noen plikt til å stille opp slik, men lurer litt på hva som er vanlig.

Hvordan er det hos deg? Føler du det er ok å spørre familie om å ha barna en natt selv om du/dere ikke skal noe spesielt? Hender det at noen til og med tilbyr det?

[AnonymBruker]

Mine barn på 5 og 3 år har aldri overnattet borte.... 

Ikke tilbyr de det heller, hører andre der besteforeldre maser om å få låne barnebarna. Her er det så mye om og men og tjah..... De kan til nød gå med på å passe de noen timer.

F.eks julebord en gang i året, men de vil ikke overnatte eller ha barna hos seg, 

så når vi kommet hjem - må dra hjem litt tidligere, så drar de hjem.

<<<<<<<<<<<<<<<<< så da sier det seg selv at vi ikke kan skeie ut heller.

 

Men men.

Anonymous poster hash: 9c779...8e0

[Gjest Xtra]

Vi har hatt besteforeldre som har stilt opp en del som barnevakt, da særlig min svigermor. Men tror ikke de noen gang har foreslått det selv, og vi har vel heller aldri hatt barnevakt uten at det har vært et spesielt behov. Og særlig ofte blir det uansett ikke.

 

Min erfaring er at de fleste tror alle andre har lettere tilgang til barnevakt enn de selv .

[PandaAmanda]

Jeg har ikke innrykk av at andre har lettere tilgang på barnevakt, men registrerer at de fleste av våre venner mer enn én gang har hatt kvelder alene uten at de har noen konkrete planer. Hyggelig for oss er det jo at de da ofte tar turen hit

[frosken]

Hvor vanlig er det at besteforeldre eller annen familie sier ja til (eller kanskje til og med tilbyr?) å ha ungene en natt eller en helg uten at det er noe spesielt du/dere som foreldre skal gjøre?

Det har aldri skjedd i min familie.

Vi har to barn og får forholdsvis greit barnevakt fra besteforeldrene hvis det er noe spesielt vi skal, men helst bare ett barn av gangen.

Her en dag ytret jeg for min mor at det hadde vært godt å bare ha en alenekveld hjemme, meg og mannen min, uten at det var noe spesielt vi skulle. Det har vært hektisk en god stund her og vi er slitne.

Når vi har "barnefri" fordi vi skal noe er det alltid et stress med å kjøre barn, dusje, gjøre oss klar, dra dit vi skal, komme hjem, sove og hente ungene igjen. Vi er veldig takknemlig for at vi har mulighet til å gjøre dette en gang i blant, men jammen hadde det vært godt å bare være hjemme en kveld også.

"Ja, sånn er det å ha barn!", fikk jeg høre da.

Jo, takk jeg vet jo det Vi ønsket dem og nyter dem hver eneste dag - jeg vet at det er sånn det er å ha barn. Men jeg ser også at mange rundt oss får anledning til å pleie seg selv eller forholdet ved at familien rundt dem tilbyr seg å være barnevakt selv om det ikke er noe spesielt som skal skje.

Det var tydeligvis upopulært å ønske seg noe slikt for min del.

Jeg tipper vi har hatt barnevakt med overnatting 5 ganger på 8 år. Alle gangene har det vært fordi vi skal på noe.

Jeg mener ikke at besteforeldre eller øvrig familie har noen plikt til å stille opp slik, men lurer litt på hva som er vanlig.

Hvordan er det hos deg? Føler du det er ok å spørre familie om å ha barna en natt selv om du/dere ikke skal noe spesielt? Hender det at noen til og med tilbyr det?

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men i min storfamilie er det mange av oss som har hatt stor glede av å ha mine brødres barn på overnattinger helt uavhengig av hvorvidt foreldrene har trengt barnevakt eller ikke. For meg er det rart at ikke besteforeldre og andre ønsker å ha barna på besøk for sin egen del også. Jeg har satt stor pris på å ha nær kontakt med alle mine tantebarn.

[PandaAmanda]

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men i min storfamilie er det mange av oss som har hatt stor glede av å ha mine brødres barn på overnattinger helt uavhengig av hvorvidt foreldrene har trengt barnevakt eller ikke. For meg er det rart at ikke besteforeldre og andre ønsker å ha barna på besøk for sin egen del også. Jeg har satt stor pris på å ha nær kontakt med alle mine tantebarn.

Fantastisk - du har heldige brødre og tantebarn

Jeg skrev et avsnitt til i innlegget mitt over; om at vi hjelper mye til praktisk med hus/hjem/båt osv for mine foreldre og stiller opp som en selvfølge når det er noe de trenger hjelp med.

Men så fant jeg ut at det ikke kan sammenlignes. Jeg ønsker ikke at de skal "passe" barna mine fordi det hjelper oss praktisk når vi skal noe. Jeg ønsker meg at de skal ha lyst til å være sammen med barnebarna sine og at de skal ha lyst til å hjelpe meg og mannen min med avlastning fordi de ser vi trenger det.

Det får vi ikke, uavhengig av hvor mye båt vi pusser for dem, så avsnittet ble slettet.

Nå oser jeg bitterhet her, ser jeg

Men utgangspunktet var mest nysgjerrighet for hvordan andre har det på dette området.

[stiften]

Mine barn er nå voksne. En uke i løpet av 20 år har vi hatt barnefri, og det var når alle ungene var på "sommerleir". 

 

Besteforeldre, tanter eller onkler har _aldri_ hatt våre barn på overnatting.

 

De har vært på besøk, og avlastet når vi som foreldre også var til stede. Bestemor har også passet barna mens vi dro ut en kveld(eller har vi hatt betalt barnevakt).

 

Jeg mener man IKKE kan forvente noen ting av familie. Man kan takke om de tilbyr, men man kan overhodet ikke _forvente_ noen ting. 

[PandaAmanda]

Jeg mener man IKKE kan forvente noen ting av familie. Man kan takke om de tilbyr, men man kan overhodet ikke _forvente_ noen ting.

Når jeg en gang får barnebarn håper jeg at våre barn finner det helt naturlig å søke til oss når de trenger avlastning med barna enten det er fordi de skal i bryllup eller fordi de er slitne og trenger tid alene.

Og jeg håper at jeg aldri svarer dem med "Sånn er det å ha barn!".

Jeg håper faktisk at de har en forventning til at vi skal stille opp også, hvis ikke må vi ha feilet et sted.

Endret 3. november 2013 av PandaAmanda

[Gjest]

Personlig gleder jeg meg veldig til jeg forhåpentligvis får barnebarn. Jeg skal kose meg skikkelig med dem, og håper barna mine trenger meg og vil ta imot min hjelp når den tid kommer.

For øvrig så hadde heller ikke jeg (vi) slike tilbud. Men vi var ikke flinke til å spørre om det heller. Kanskje foreldre og tanter og onkler hadde lyst til å ha de men ikke ville blande seg for alt jeg vet

De bestemødre jeg kjenner idag skjemmer bort barnebarna sine og koser seg som bare det - både ned og uten overnatting. De tar ofte initiativ selv og mener at foreldrene trenger alenetid. Alle disse er i jobb ved siden av. Men de sier også at de synes det er godt å levere dem tilbake

[stjernestøv]

Tror det varierer veldig, her har vi ikke hatt mye barnevakt. Måtte tvinge mine foreldre til å ha barna når de var små, da var jeg veldig syk. Da var min far utrolig sur og sint, noe mine unger husker den dag i dag. Hadde dårlig samvittighet for at jeg sendte dem til folk som ikke ville ha dem.

[stiften]

"Jeg håper faktisk at de har en forventning til at vi skal stille opp også, hvis ikke må vi ha feilet et sted. "

 

Om ungene _forventer_ noe, og tar det som selvfølge, så har vi feilet. I en forventing ligger et slags "krav", for noen blir sure/misfornøyde om forventningen ikke oppfylles. For orden skyld: jeg snakker her om forventning i normal hverdag (uten kriser som husbrann, ran, dødsfall osv)

 

Vi skal oppfostre det som skal bli selvstendige borgere, som står på egne bein. De skal klare seg godt alene, og bli kjempeglade om andre tilbyr stiller opp i ny og ned.

 

Jeg ser virkelig frem til å få barnebarn Og jeg gleder meg til å være sammen med dem. Men igjen- om mine barn _forventer_ dette, og dermed risikerer bli misfornøyd om er "nok" sammen med mine barnebarn,vel- DA har vi feilet i oppdragelsen av våre barn. 

[Lillemus]

"Jeg håper faktisk at de har en forventning til at vi skal stille opp også, hvis ikke må vi ha feilet et sted. "

 

Om ungene _forventer_ noe, og tar det som selvfølge, så har vi feilet. I en forventing ligger et slags "krav", for noen blir sure/misfornøyde om forventningen ikke oppfylles. For orden skyld: jeg snakker her om forventning i normal hverdag (uten kriser som husbrann, ran, dødsfall osv)

Enig! Jeg forventer virkelig ingenting som helst av mine foreldre (nå lever bare min far, men etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg aldri forventet noe av dem!), ikke annet enn at de viste normal interesse for sine barnebarn og oppførte seg som folk og ikke røykte inne. At de skulle stille opp som barnevakter i hytt og pine og slike ting har jeg aldri sett på som en selvfølge og de gjorde det aldri heller, av forskjellige grunner. Tantene har vært flinke da, men da som barnevakter i vår heim, ikke i sin egen og det har vært helt greit.

 

Om man har unger og sårt trenger en kveld alene kan man vel prøve å ordne det slik at ungene overnatter hos en barnehage- eller skolekompis samtidig om ungene er store nok til det? 

[mariaflyfly]

 

 

Jeg mener man IKKE kan forvente noen ting av familie. Man kan takke om de tilbyr, men man kan overhodet ikke _forvente_ noen ting. 

 

Det er jeg helt enig i. Man må ta det som en bonus, ikke forvente.

[PandaAmanda]

Lurer på om dere leser det jeg skriver, jeg?

Jeg har aldri skrevet at jeg forventer at foreldrene mine skal "stille opp som barnevakt i hytt og pine" og jeg har aldri skrevet at jeg ikke ønsker å fostre opp mine barn til å være selvstendige eller at de skal tro at jeg kommer til å være dagmamma for barna deres når de måtte ønske det.

Men om man ikke har noen som helst forventninger til sine foreldres besteforeldrerolle tror jeg man mangler noe viktig.

Jeg ønsker å være tilstede på en slik måte at mine barn får en forventning om at jeg også vil være til stedet for deres barn. Jeg håper de tar det som en selvfølge at vi er deltakende besteforeldre! Hvorfor skulle vi IKKE være det?

Har de ingen forventninger til meg som besteforelder er det noe galt et sted.

[frosken]

Lurer på om dere leser det jeg skriver, jeg?

Jeg har aldri skrevet at jeg forventer at foreldrene mine skal "stille opp som barnevakt i hytt og pine" og jeg har aldri skrevet at jeg ikke ønsker å fostre opp mine barn til å være selvstendige eller at de skal tro at jeg kommer til å være dagmamma for barna deres når de måtte ønske det.

Men om man ikke har noen som helst forventninger til sine foreldres besteforeldrerolle tror jeg man mangler noe viktig.

Jeg ønsker å være tilstede på en slik måte at mine barn får en forventning om at jeg også vil være til stedet for deres barn. Jeg håper de tar det som en selvfølge at vi er deltakende besteforeldre! Hvorfor skulle vi IKKE være det?

Har de ingen forventninger til meg som besteforelder er det noe galt et sted.

Enig.

[laban]

Vi hadde det slik Xtra beskriver - foreldrene mine var flinke til å stille opp når vi trengte det, men det skjedde nesten alltid fordi vi hadde et reelt behov (f.eks. to møter på samme kveld eller andre kollisjoner).

Min voksne datter er ikke spesielt glad i småbarn, så hvis det blir noen barnebarn fra den kanten noen gang, regner jeg med at jeg får låne dem (selv om jeg forstår at hun kommer til å ha andre følelser for sine egne). Men det har ingen hast.

[påskelilje]

Hvor vanlig er det at besteforeldre eller annen familie sier ja til (eller kanskje til og med tilbyr?) å ha ungene en natt eller en helg uten at det er noe spesielt du/dere som foreldre skal gjøre?

Det har aldri skjedd i min familie.

Vi har to barn og får forholdsvis greit barnevakt fra besteforeldrene hvis det er noe spesielt vi skal, men helst bare ett barn av gangen.

Her en dag ytret jeg for min mor at det hadde vært godt å bare ha en alenekveld hjemme, meg og mannen min, uten at det var noe spesielt vi skulle. Det har vært hektisk en god stund her og vi er slitne.

Når vi har "barnefri" fordi vi skal noe er det alltid et stress med å kjøre barn, dusje, gjøre oss klar, dra dit vi skal, komme hjem, sove og hente ungene igjen. Vi er veldig takknemlig for at vi har mulighet til å gjøre dette en gang i blant, men jammen hadde det vært godt å bare være hjemme en kveld også.

"Ja, sånn er det å ha barn!", fikk jeg høre da.

Jo, takk jeg vet jo det Vi ønsket dem og nyter dem hver eneste dag - jeg vet at det er sånn det er å ha barn. Men jeg ser også at mange rundt oss får anledning til å pleie seg selv eller forholdet ved at familien rundt dem tilbyr seg å være barnevakt selv om det ikke er noe spesielt som skal skje.

Det var tydeligvis upopulært å ønske seg noe slikt for min del.

Jeg tipper vi har hatt barnevakt med overnatting 5 ganger på 8 år. Alle gangene har det vært fordi vi skal på noe.

Jeg mener ikke at besteforeldre eller øvrig familie har noen plikt til å stille opp slik, men lurer litt på hva som er vanlig.

Hvordan er det hos deg? Føler du det er ok å spørre familie om å ha barna en natt selv om du/dere ikke skal noe spesielt? Hender det at noen til og med tilbyr det?

 

 

Som deg, håper jeg at jeg og mannen kommer til å være deltakende besteforeldre når vi en gang får barnebarn. Håper og tror at vi vil ØNSKE å tilbringe tid sammen med barnebarna bare fordi vi liker det. Håper også at vi vil ha såpass med antenner at vi ser at foreldrene i perioder er slitne og at vi en gang i mellom tilbyr barnepass slik at de kan hente seg inn igjen - om det nå er med en hel natts søvn eller en kveld alene sammen hjemme - eller en tur på byen/overnattingstur.

 

Mine foreldre har gjennom alle år tydelig vist at de er glad i barnebarna og setter pris på å være sammen med dem. De har hatt ett og ett barn på overnatting hos seg (aldri to eller tre), men de har overnattet hos oss dersom vi har vært borte ei natt eller maks to. Dette er mest de siste to-tre årene. Da barna var små, syntes de det var for slitsomt å ha alle tre på en gang. De gangene vi var ute eller reiste bort (snakk om 1-2 netter, og absolutt ikke hvert år), fordelte vi ungene på venner, slik at de var på tre ulike steder. Vi brukte også ei ungdomsjente som barnevakt dersom vi skulle ut 2-3 timer om kvelden - og med det brukte vi mine foreldre kun til de ytterst få gangene vi trengte barnevakt med overnatting og ikke fikk det til på andre måter.

 

Selv om mine foreldre har vært greie og velvillige i forhold til barnevakt, har jeg nok savnet det at de spurte: "Kan vi få låne Kari til helga - det hadde vært så koselig å ha henne på besøk" - og også at de uoppfordret sa: " Har ikke dere lyst til å finne på noe koselig bare dere to, så passer vi barna lørdag kveld?" - Dette er jo imidlertid ingenting jeg forventer, men jeg håper virkelig, slik jeg sa innledningsvis, at jeg selv kommer til å være enda mer aktiv overfor egne barnebarn, både fordi jeg har LYST til å være sammen med dem, og fordi foreldrene har godt av litt egentid.

[påskelilje]

Lurer på om dere leser det jeg skriver, jeg?

Jeg har aldri skrevet at jeg forventer at foreldrene mine skal "stille opp som barnevakt i hytt og pine" og jeg har aldri skrevet at jeg ikke ønsker å fostre opp mine barn til å være selvstendige eller at de skal tro at jeg kommer til å være dagmamma for barna deres når de måtte ønske det.

Men om man ikke har noen som helst forventninger til sine foreldres besteforeldrerolle tror jeg man mangler noe viktig.

Jeg ønsker å være tilstede på en slik måte at mine barn får en forventning om at jeg også vil være til stedet for deres barn. Jeg håper de tar det som en selvfølge at vi er deltakende besteforeldre! Hvorfor skulle vi IKKE være det?

Har de ingen forventninger til meg som besteforelder er det noe galt et sted.

Veldig enig!

[Lillemus]

Lurer på om dere leser det jeg skriver, jeg?

Joda, vi leser det. Jeg tror det kommer litt an på hvor man er i livet også. Jeg nyter for tiden at mine unger har blitt store og selvgående og er totalt ferdig med små snørrunger, hyling, nattevåkning og bleieskift for lange, lange tider fremover.

 

Men jeg ser jo ikke bort fra at jeg blir helt tussete om det noen gang skulle komme et lite barnebarn eller to da...

[DoleMari]

Jeg er enig i det Frosken og PandaAmanda skriver.

Jeg har hatt stor glede av å være barnevakt for mine tantebarn. Jeg har passet dem mye da de var små, men da hjemme hos dem fordi jeg hadde liten plass. Men det ga meg mye å være sammen med dem også mye glede:)

Hvis jeg ikke har sett dem på en måned så savner jeg dem, og da ringer jeg og hører om foreldrene ikke vil bort en en kveld/helg slik at jeg kan passe dem. Hehe... nå har jeg jo ikke egne barn og er veldig glad i barn, så det har nok noe med å gjøre også. Men det har gitt meg stor glede og ha dem. Og det merker jeg at jeg får igjen får når de er større også. Det er veldig koselig.