Har helsepersonell lov å snakke om jobben sin.

[AnonymBruker]

Jeg blir enkelte ganger usikker på hvor grensen går. Det å ikke snakke om brukere eller pasienter på noen måte som kan bidra til identifisering er en selvfølge.

 

Men hva når kolleger i lunsjrommet sitter og utveksler erfaringer og episoder som også kan gå direkte på den enkelte pasient eller bruker. Egentlig så skal need to know prinsippet være gjeldende. Vi har jo alle taushetsplikt men hva med å bevare den enkelte brukers personvern og integritet.  Jeg  har fått vite at dette er greit.

 

Jeg vet at kolleger sier det er greit å snakke om brukere ,enkeltepisoder og lignende så lenge vi ikke sier noe som er identifiserende. Det farlig med dette er at verden kan være liten og jeg kan ved et uhell ved å være for detaljert risikere at noen kan bli gjenkjent. Derfor er jeg livredd for å snakke om jobben uten om i generelle vendinger. Samtidig så er det en kjempekrevende jobb og jeg har fortalt kjæresten min om ting jeg opplever og konkrete episoder. Jeg skriver aldri detaljert om jobb på sosiale medier eller internett. 

 

 

Gjør jeg noe galt om jeg snakker om opplevelser og episoder med nær famile eller kjæresten. ? Hvis kjæresten min tilfeldigvis skulle kjenne en av de brukerene som kanskje har beskrevet en lignende episode tidligere vil han lett skjønne hvem det er. Så handler det også om det etiske i hvorvidt det å faktisk snakke om brukere over et glass vin på en fredagskveld er et  etisk overtramp. Det handler jo om meg og mine behov for bearbeide jobb.

 

Det hadde selvsagt vært noe annet om jeg var bilmekaniker. Men jobbens natur innebærer jo å jobbe med menneskers sensitive og ofte skamfulle problemer.

Anonymous poster hash: b6fb8...f7a

Anonymous poster hash: b6fb8...f7a

[frosken]

Dette er et viktig tema; taushetsplikt overholdes langt fra alltid slik den bør.

 

I tillegg til de momentene du nevner, så har jeg lyst til å påpeke viktigheten av å ikke diskutere konkrete episoder eller brukere i det offentlige rom. For et par dager siden overhørte jeg i garderoben etter trening en ung psykologistudent fortelle detaljert til sin venninne om hva hun hadde opplevd med en bestemt pasient samme dag. Det fremkom hvor hun var i praksis og selv om hun ikke nevnte navn, så skal det ikke mye til før en som er tilstede tilfeldigvis skjønner hvem hun snakker om.  Jeg tror ikke man bruker nok tid verken i utdanninger eller på arbeidssteder på å diskutere hvordan taushetsplikt skal overholdes. Mange har behov for å fortelle om ting de opplever på jobb, og dersom man lærer seg måter å anonymisere godt på så finnes det muligheter for å drøfte opplevelser.

[DoleMari]

Dette kan jeg utfor da min mor var alvorlig syk, selv om det riktig nok er mange år siden og jeg var veldig ung.

En venninne fortalte meg ting om sykdomsforløpet til min mor som jeg overhodet ikke var klar over. Dette hadde hun hørt av sin mor som igjen var i syklubb med en sykepleier der hun var innlagt.

Jeg husker jeg ble sååå opprørt den gang! Hun skjønte jo med en gang at hun hadde tråkket i salaten, men vi gikk ikke videre med det, jeg var jo bare 14 år.

Men jeg håper og tror at de fleste overholder taushetsplikten.

[AnonymBruker]

I NAV og særlig i arbeidsmarkedsbedriftene som er engasjert av NAV, opplevde jeg at de brøt  taushetsplikten utallige ganger. Da forsvant mulighetene til jobb i den sammenheng hver gang.

Anonymous poster hash: 95cc2...a61