Mitt matmareritt

[Bella Dotte]

Mitt matmareritt består av flere deler...

• Ingen forståelse av porsjonsstørrelse. Jeg trodde porsjoner var noe abstrakt og helt tilfeldig og ikke angikk meg. Jeg spiser til det er tomt.
• Ingen følelse av sult eller metthet etter at jeg ble tvunget til å spise opp som liten og fortsatt berømmet for å overspise som voksen.
• En opplevelse av opprør og autonomi etter at jeg selv kunne bestemme hva jeg ville spise, etter at jeg forlot min ganske spiseforstyrrede mor. Fornektelse og strutsementalitet når jeg innerst inne vet at dette heller ikke er bra.
• Avhengighet av søtt, salt og fett. Jeg oppviser alle tegn på avhengighet. Jeg fortsetter å spise selv etter at smaken er borte, nærmest tvangsmessig.
• Dårlig mat og lite mosjon gir dårlig form og lite matlyst, men desto større sug etter snop.
• Selvmedlidenhet og koseprat har forsterket både suget etter kosemat, og slappheten. Sosionomgutt og psykologer har vært like "ille", men i beste mening. Ikke rart jeg har kalt dem "søte".
• Jeg er i en livssituasjon hvor det verken er nødvendig eller naturlig å bevege seg mye.
• Mat er en sentral sosial komponent, det serveres ofte mat og snop når folk samles, og det forventes også av de fleste. Det kan føles vanskelig å takke nei (både fordi det kan virke uhøflig, og fordi man blir fristet) eller bare servere sunne ting. (Man kunne dog servere noe sunt og noe usunt.)
• Det er reklame for mat og snop, og mat og snop er billig og lett tilgjengelig overalt til enhver tid. All mat og snop som er industriframstilt, er laget slik at det skal være mest mulig fristende og lett å spise og lett å spise mye av.

Hva er ditt matmareritt?

[Bella Dotte]

Denne artikkelen med video er faktisk veldig opplysende, og både støtter og nyanserer feks Jørgen Foss' utspill: http://weightmaven.org/2011/10/08/your-brain-on-porn-food-2/

[AnonymBruker]

Ønsker alltid mer mat. Må alltid avstå. Mat opptar hodet hele tiden. Kroppen samarbeider aldri. Tror ikke det finnes noen løsning.

Anonymous poster hash: 76d3a...abd

[AnonymBruker]

Føler at jeg alltid må fylle kjeften med noe, men klarer som regel å motstå, men veldig stress mentalt

Anonymous poster hash: 7a4d0...fb2

[ColaZero]

Matsituasjonen min kan ikke akkurat kalles et mareritt. Jeg har lite sultfølelse.og blir raskt mett når jeg spiser. Spiser svært sjelden så mye at jeg føler meg stappmett, slik jeg hører andre ofte gjør. Kan gå en halv dag uten mat, dette fordi det er unaturlig for meg å spise hvis jeg ikke er sulten,

 

Kan vel si at jeg spiser for å leve. Jeg lever ikke for å spise.

[AnonymBruker]

ColaZero, on 09 Nov 2013 - 11:31, said:

Matsituasjonen min kan ikke akkurat kalles et mareritt. Jeg har lite sultfølelse.og blir raskt mett når jeg spiser. Spiser svært sjelden så mye at jeg føler meg stappmett, slik jeg hører andre ofte gjør. Kan gå en halv dag uten mat, dette fordi det er unaturlig for meg å spise hvis jeg ikke er sulten,

Kan vel si at jeg spiser for å leve. Jeg lever ikke for å spise.

Så heldig du er:-) Anonymous poster hash: 76d3a...abd